Skip Navigation Links.

Manisk - depressiv lidelse 

Manisk - depressiv lidelse er også kjent under navnet bipolar lidelse. Lidelsen kjennetegnes ved gjentagne store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Den omfatter således både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani.

Depressive episoder:

De depressive episodene påvirker pasienten på flere områder:

Følelsene er preget av tomhet, tristhet og nedstemthet. Noen opplever å bli mer irritable. Håpløshet, likegyldighet og manglende interesse for aktiviteter på områder hvor man før var aktiv er svært vanlig. Uro, rastløshet og engstelse er også en del av symptombildet.

Atferden er preget av initiativløshet, manglende utholdenhet, sosial tilbaketrekking og passivitet. Selv enkle oppgaver kan føles uoverkommelige og man kan ha vansker med å stå opp om morgenen. Utad kan man fremstå som mutt og mimikkfattig.

Tenkningen er preget av et negativt syn på seg selv, verden og fremtiden. Tankene kverner gjerne omkring hendelser som har funnet sted eller ting man bekymrer seg for skal skje. Sentralt er ofte tanker om egen skyld og verdiløshet. Konsentrasjonsvansker er vanlig. Noen har tanker om å ta sitt eget liv. Ved alvorlige depressive episoder kan pasienter også ha vrangforestillinger knyttet til opplevelse av eget mindreverd.

Kroppslige reaksjoner som energimangel, søvnforstyrrelser og appetittforstyrrelser er vanlig. Andre sentrale symptomer er kvalme, svimmelhet og ulike former for smerte. Mange har nedsatt seksuell interesse.

Mani

Ved siden av depressive episoder kjennetegnes manisk - depressiv lidelse av perioder med betydelig oppstemthet. Slike maniske perioder er ofte kjennetegnet ved en sterk opplevelse av mestring og overdreven tro på egne evner. Man blir ofte svært aktiv, og har redusert behov for søvn. Andre enn pasienten selv vil oppleve vedkommendes atferd og tenkning som svært ukritisk.

Pasienten kan ha store planer som helt åpenbart ikke lar seg gjennomføre. Noen blir svært aktive og ukritiske i forhold til seksualitet. Normale sosiale hemninger forsvinner ofte helt. Pasienten kan snakke i ett sett. Bruk av penger kan komme helt ut av kontroll og vedkommende kan foreta økonomiske transaksjoner som for andre virker helt merkelige. De maniske fasene kan noen ganger omfatte psykotiske symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse vil da ofte gjenspeile forestillinger om egen storhet.

Noen personer har en svakere grad av mani som kalles hypomani. Enkelte faser kan også fremstå som blandingstilstander mellom en depresjon og en manisk fase. Tydelige stemningssvingninger av mindre alvorlighet kalles for syklotymi.

Årsaker

Manisk - depressiv lidelse beror i stor grad på biologiske faktorer. Medikamentell behandling vil derfor være en sentral del av behandlingen. Samtidig vet vi at psykososiale forhold som livsbelastninger og grad av sosial støtte har stor betydning for forløp.

2011©Sykehuset i Vestfold HF | Pb. 2168, 3103 Tønsberg| Tlf: 33 34 20 00 | Postmottak | Redaktør: Line Jacobsen
Besøksadresse: Halfdan Wilhelmsens allé 17 , Tønsberg | Org.nr: 983 975 259