BUPA døgn ungdom

BUPA døgn ungdom er en sengepost for utredning og behandling av barn og ungdom i aldersgruppen 13 til 18 år. Innleggelse ved BUPA døgn ungdom vurderes ved mistanke om alvorlige sinnslidelser (psykose, bipolare lidelser, alvorlig depresjon) og for ungdom med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser hvor poliklinisk eller individuell oppfølging ikke er nok.

Les mer om BUPA døgn ungdom

BUPA døgn ungdom

De fleste som kommer til oss har fått henvisning fra en av BUPAs poliklinikker i Vestfold eller av lege. Innleggelse velges ofte der annen behandling over tid ikke har hjulpet, eller der det trengs mer intensiv observasjon og utredning for å forstå tilstanden. Andre ganger velges døgn ungdom fordi det haster med å sette i gang god behandling, eller fordi det føles tryggest å være her under behandlingen.

Det å bli innlagt på sykehus er for de fleste ungdommer og foreldre krevende og kan oppleves som en stor inngripen i hverdagen. Noen ganger finnes det viktige behandlingsmessige grunner for ikke å velge innleggelse, selv om ungdommen har det vanskelig.

Ved BUPA døgn ungdom er det seks heldøgnsplasser. Heldøgnsplass betyr at man kan være innlagt hele døgnet, hele uken. De fleste som er hos oss kan reise hjem på permisjoner i helgene og even­tuelt også noen kvelder i uken. Noen ganger ønsker vi at en av foreldrene kan være innlagt sammen med barnet eller ungdommen. Enkelte pasienter er i avdelingen på dagtid, men sover hjemme.

Vi har en forvernsfase som inneholder samtaler hvor vi sammen med ungdom, pårørende og henvisende poliklinikk planlegger hva vi skal gjøre under innleggelsen. Når det gjelder utredning og behandling foregår denne på flere områder under en innleggelse:

  • Somatisk utredning/behandling (legeundersøkelser, tester og medisinering)
  • Psykologisk utredning og behandling (tester, samtaler)
  • Miljøterapeutisk utredning og behandling (samhandling gjennom hele døgnet, aktivitet, observasjon, samtaler)

Innleggelsestiden varierer ut ifra problemstillingen, fra noen dager til flere uker. Under oppholdet får barn og ungdom tilpasset undervisning fra Skolen for sosialmedisinske institusjoner (SMI-skolen). SMI-skolen samarbeider med hjemmeskolen, og noen har hele eller deler av undervisningen sin på hjemmeskolen dersom det er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart.

De fleste ungdommer tilbakeføres til poliklinikk etter opphold hos oss. Noen ganger iverksetter vi ettervern. Det kan bestå av kontakt med ungdom og pårørende etter utskrivelse, enten som et ambulant tiltak, eller som et poliklinisk tiltak.

Samarbeidspartnere

  • Foreldre/pårørende er våre viktigste samarbeidspartnere
  • BUPA poliklinikk
  • SMI (Skolen for sosialmedisinske institusjoner) og /eller hjemmeskole
  • Barneverntjeneste/Bufetat

Frivillighet

Vi jobber hardt for å få til en allianse med ungdommene rundt en innleggelse. Enkelte ganger kan det være behov for å utrede ungdommer uten at de har samtykket til oppholdet selv. Da vil oppholdet hjemles av en tvangsparagraf etter Psykisk helsevernloven.

Personalet

Fagteam består av overlege, psykologspesialister, klinisk sosionom og leger i spesialisering. Miljøterapeutgruppa består av sykepleiere, barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer. I tillegg har vi husmor, helsesekretær, rengjører og seksjonsleder. Miljøterapeutene jobber i turnus på dag og kveld, og det er egne nattevaktsstillinger. Nattevaktene er våkne og tilgjengelige hele natten.

Seksjonsleder: Henny Brenna

Kontakt

BUPA, Adlers gate 37-39

Besøksadresse
Adlers gate 37-39(Google maps)
Tønsberg
Telefon
Døgn ungdom: 33 37 59 11 / 33 37 59 41 . Poliklinikk intensiv: 33 37 59 11 .
mandag08.00-15.30
tirsdag08.00-15.30
onsdag08.00-15.30
torsdag08.00-15.30
fredag08.00-15.30

Praktisk informasjon

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.