BUPA poliklinikk intensiv

BUPA poliklinikk intensiv består av arenafleksibelt team, familieteam og DBT-tilbud (dialektisk atferdsterapi). Henvisning til poliklinikk intensiv skjer fra en av BUPAs generelle poliklinikker.

Les mer om BUPA poliklinikk intensiv

BUPA poliklinikk intensiv

Arenafleksibelt team

Arenafleksibelt team (AFT) behandler eldre barn og ungdom med sammensatte vansker, ofte i samarbeid med de generelle poliklinikkene eller de andre teamene i seksjonen. Tilbudet gis der et generelt poliklinisk tilbud ikke avhjelper den aktuelle situasjonen/problematikken godt nok. Det kan være situasjoner der ungdommer ikke møter til polikliniske avtaler, der døgninnleggelse ikke er aktuelt (kontraindisert), eller i etterkant av døgninnleggelser.

Tilbudet består av ambulante tiltak, enten hjemme eller i skolesammenheng. Disse skjer i samarbeid med familie, skole og andre kommunale instanser.

AFT arbeider særlig med alvorlige vegringstilstander, der et koordinert, ambulant tiltak er avgjørende for å bidra til løsninger. Dette kan dreie seg om angst, skolevegring, selvskading, depresjon, selvmordsproblematikk, tvang, tretthetssyndrom (ME) og atferdsproblematikk.

Familieteam

Familieteam gir intensiv familiebehandling enten hjemme eller i boligene BUPA disponerer på sykehusområdet. Tilbudet gis til barn, ungdom og deres familier. Det gjelder der familier har problemer med å forholde seg til barns/ungdoms vansker, eller der familiesamspillet bidrar til å øke barns/ungdoms vansker. Med andre ord der man tenker fokus på hele familiens situasjon vil være til hjelp for barnets/ungdommens utvikling. Vansker kan være barns psykiske problemer, eller somatisk sykdom med psykiske konsekvenser for familien.

Dersom det i behandlingsperioden blir vanskelig for barn/ungdom å opprettholde skolegang på hjemmeskolen, for eksempel på grunn av store avstander, eller det er hensiktsmessig av behandlingsmessige årsaker, vil vi sørge for undervisningstilbud ved Skolen for sosialmedisinske institusjoner (SMI) som befinner seg i umiddelbar nærhet til BUPA.

DBT BUPA Vestfold

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsmetode som er utviklet for å hjelpe ungdom som strever med store følelsesmessige svingninger, selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk. Den overordnede målsetningen med DBT er at ungdom skal få et liv som er verdt å leve. Vi i DBT-behandlingen er derfor opptatt av å finne ut hva som er ungdommens interesser, verdier og målsetninger for utdannelse, fritidsaktiviteter og forhold til andre mennesker.

For at DBT skal være til hjelp må både ungdom, omsorgspersoner og DBT-behandlere forplikte seg til å jobbe sammen. En forpliktelse til DBT innebærer å jobbe for å stoppe med livstruende atferd som selvskading og selvmordsforsøk.

DBT-programmet vårt går over 16 uker, og består av følgende behandlingskomponenter: Ukentlig individualterapi, ukentlig ferdighetstrening i gruppe for ungdom og omsorgspersoner der vi lærer nye ferdigheter, og telefonkontakt med DBT-behandler mellom behandlingstimer for å få hjelp til å bruke nye ferdigheter i stedet for å skade seg selv. Man må være villig til å delta i alle de ulike delene av DBT-programmet. 

Seksjonsleder: Liv Ristvedt

Kontakt

Telefon
33 37 59 11
Postadresse
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

BUPA, Adlers gate 37-39

Besøksadresse
Adlers gate 37-39(Google maps)
Tønsberg
Telefon
Døgn ungdom: 33 37 59 11 / 33 37 59 41 . Poliklinikk intensiv: 33 37 59 11 .
mandag08.00-15.30
tirsdag08.00-15.30
onsdag08.00-15.30
torsdag08.00-15.30
fredag08.00-15.30

Praktisk informasjon

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.