Habiliteringsseksjon

Habiliteringseksjon består av to enheter; barn- og voksenhabilitering. Seksjonen yter tjenester i et livsløpsperspektiv og skal gi helsetjenester på spesialistnivå til barn, ungdom og voksne i form av diagnostikk, funksjonsutredning og behandling. Våre ansatte gir også veiledning, informasjon og opplæring til familie, nærpersoner og fagfolk rundt pasienten.

 

Les mer om Habiliteringsseksjon

Habiliteringsseksjon

Målgruppe

Målgruppen er pasienter med medfødte eller tidlig ervervet skade. Våre ansatte gir også veiledning, informasjon og opplæring til familie, nærpersoner og fagfolk rundt pasienten.

Tverrfaglige team

Våre ansatte arbeider i tverrfaglige team som møter pasientene ved polikliniske konsultasjoner inne på sykehuset eller ved å reise til den enkelte pasients lokale miljø. Følgende faggrupper jobber ved habiliteringssenteret: leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer, pedagoger, sykepleier, vernepleiere og sosionom. 

Kurs

Habiliteringssenteret arrangerer også kurs for pasienter, pårørende og fagpersoner.

Samarbeider med andre

Habiliteringssenteret samarbeider med kommunehelsetjenesten, barnehager, skoler, PPT, familie og pårørende.

Se mer informasjon om hvilke tjenester Habiliteringsseksjonen tilbyr

 

Seksjonsleder: Aina Sander, telefonnummer: 33 30 82 08.

Kontakt

Telefon
33 30 82 00
mandag - fredag 8.00-15.30

Pasientreiser

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Tog og buss til sykehuset

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Habilitering ved atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelsehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-atferdsvansker-hos-barn-og-unge-med-funksjonsnedsettelseHabilitering ved atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHHabilitering - Atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHabilitering - Atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHabilitering - Atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHabilitering - Atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse
Habilitering ved cerebral parese hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-cerebral-parese-hos-barn-og-ungeHabilitering ved cerebral parese hos barn og ungeHHabilitering - Cerebral parese hos barn og ungeHabilitering - Cerebral parese hos barn og ungeHabilitering - Cerebral parese hos barn og ungeHabilitering - Cerebral parese hos barn og unge
Habilitering ved Downs syndrom hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-downs-syndrom-hos-barn-og-ungeHabilitering ved Downs syndrom hos barn og ungeHHabilitering - Downs syndrom hos barn og ungeHabilitering - Downs syndrom hos barn og ungeHabilitering - Downs syndrom hos barn og ungeHabilitering - Downs syndrom hos barn og unge
Habilitering ved ervervet hjerneskade hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-ervervet-hjerneskade-hos-barn-og-ungeHabilitering ved ervervet hjerneskade hos barn og ungeHHabilitering - ervervet hjerneskade hos barn og ungeHabilitering - ervervet hjerneskade hos barn og ungeHabilitering - ervervet hjerneskade hos barn og ungeHabilitering - ervervet hjerneskade hos barn og unge
Habilitering ved forsinket generell utvikling hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-forsinket-generell-utvikling-hos-barn-og-ungeHabilitering ved forsinket generell utvikling hos barn og ungeHHabilitering - Forsinket generell utviklingHabilitering - Forsinket generell utviklingHabilitering - Forsinket generell utviklingHabilitering - Forsinket generell utvikling
Habilitering ved forsinket motorisk utvikling hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-forsinket-motorisk-utvikling-hos-barn-og-ungeHabilitering ved forsinket motorisk utvikling hos barn og ungeHHabilitering - Forsinket motorisk utvikling hos barn og ungeHabilitering - Forsinket motorisk utvikling hos barn og ungeHabilitering - Forsinket motorisk utvikling hos barn og ungeHabilitering - Forsinket motorisk utvikling hos barn og unge
Habilitering ved funksjonstap hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-funksjonstap-hos-barn-og-ungeHabilitering ved funksjonstap hos barn og ungeHHabilitering - Funksjonstap hos barn og ungeHabilitering - Funksjonstap hos barn og ungeHabilitering - Funksjonstap hos barn og ungeHabilitering - Funksjonstap hos barn og unge
Habilitering ved kommunikasjons- og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelsehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-kommunikasjons-og-sprakvansker-hos-barn-og-unge-med-funksjonsnedsettelseHabilitering ved kommunikasjons- og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHHabilitering - Kommunikasjons - og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHabilitering - Kommunikasjons - og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHabilitering - Kommunikasjons - og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHabilitering - Kommunikasjons - og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse
Habilitering ved multifunksjonshemming hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-multifunksjonshemming-hos-barn-og-ungeHabilitering ved multifunksjonshemming hos barn og ungeHHabilitering - Multifunksjonshemming hos barn og ungeHabilitering - Multifunksjonshemming hos barn og ungeHabilitering - Multifunksjonshemming hos barn og ungeHabilitering - Multifunksjonshemming hos barn og unge
Habilitering ved muskelsykdommer hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-muskelsykdommer-hos-barn-og-ungeHabilitering ved muskelsykdommer hos barn og ungeHHabilitering - Muskelsykdommer hos barn og ungeHabilitering - Muskelsykdommer hos barn og ungeHabilitering - Muskelsykdommer hos barn og ungeHabilitering - Muskelsykdommer hos barn og unge
Habilitering ved ryggmargsbrokk hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-ryggmargsbrokk-hos-barn-og-ungeHabilitering ved ryggmargsbrokk hos barn og ungeHHabilitering - Ryggmargsbrokk hos barn og ungeHabilitering - Ryggmargsbrokk hos barn og ungeHabilitering - Ryggmargsbrokk hos barn og ungeHabilitering - Ryggmargsbrokk hos barn og unge
Habilitering ved spastisitet hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-spastisitet-hos-barn-og-ungeHabilitering ved spastisitet hos barn og ungeHHabilitering - Spastisitet hos barn og ungeHabilitering - Spastisitet hos barn og ungeHabilitering - Spastisitet hos barn og ungeHabilitering - Spastisitet hos barn og unge
Habilitering ved spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelsehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-spise-og-erneringsvansker-hos-barn-og-unge-med-funksjonsnedsettelseHabilitering ved spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHHabilitering - Spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHabilitering - Spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHabilitering - Spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseHabilitering - Spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse
Habilitering ved syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utviklinghttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-syndromer-hos-barn-og-unge-som-pavirker-funksjon-og-utviklingHabilitering ved syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utviklingHHabilitering - Syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utviklingHabilitering - Syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utviklingHabilitering - Syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utviklingHabilitering - Syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utvikling
Habilitering ved utviklingshemming hos barn og ungehttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-utviklingshemming-hos-barn-og-ungeHabilitering ved utviklingshemming hos barn og ungeHHabilitering - Utviklingshemming hos barn og ungeHabilitering - Utviklingshemming hos barn og ungeHabilitering - Utviklingshemming hos barn og ungeHabilitering - Utviklingshemming hos barn og unge
Habilitering ved vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funskjonsnedsettelserhttps://www.siv.no/behandlinger/habilitering-ved-vansker-knyttet-til-pubertet-seksualitet-og-identitet-hos-barn-og-unge-med-funskjonsnedsettelserHabilitering ved vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funskjonsnedsettelserHHabilitering - Vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funskjonsnedsettelserHabilitering - Vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funskjonsnedsettelserHabilitering - Vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funskjonsnedsettelserHabilitering - Vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funskjonsnedsettelser
Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltakhttps://www.siv.no/behandlinger/spise-og-erneringsvansker-hos-barn-tiltakSpise- og ernæringsvansker hos barn, tiltakSSpise- og ernæringsvansker, barn - tiltakSpise- og ernæringsvansker, barn - tiltakSpise- og ernæringsvansker, barn - tiltakSpise- og ernæringsvansker, barn - tiltak

Arrangementer

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.