Bipolar lidelse, Sandefjord

Behandlingsprogram, Søndre Vestfold DPS

 

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Behandlingen er omfattende og livsvarig. Både medikamentell behandling og psykologisk behandling er nødvendig for å gi best mulig livskvalitet. 

Les mer om Bipolar lidelse
Informasjon fra helsenorge.no

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

Bipolar lidelse deles inn i to typer, type 1 og type 2.

Bipolar lidelse type 1

Har du bipolar lidelse type 1, opplever du mer enn én episode av depresjon og mani. Denne typen fører ofte til flere problemer og større funksjonssvikt bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 2

Du opplever episoder med depresjon og hypomani. Hypomani er en mildere form for mani. Hypomani gir mange av de samme symptomene som ved mani, men i en mildere form.

Generelt om bipolar lidelse

I perioder kan du ha blandede symptomer, med både depresjon og mani. Du vil også oppleve lange perioder hvor humøret ditt er stabilt og normalt. Slike perioder kan vare i uker, måneder og år.

Vanligvis inntrer bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like hos barn, ungdom og voksne, men symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.

Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene du har i begynnelsen kan oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen din blir mer produktiv og du blir mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert.

Veldig få søker hjelp i startfasen av sykdommen, spesielt ved hypomani. Etter hvert som stemningsleiet øker, kan det komme ut av kontroll. Irritasjon kan gå over til aggresjon og oppførselen din kan utgjøre en fare for deg selv og andre.

Bipolar lidelse kan føre til en rekke plager og gjøre deg mer sårbar enn andre:

  • Du kan kjenne på plutselige og uventede anfall med frykt eller ubehag.
  • Du kan være sårbar for årstidssvingninger.  
  • Du kan være sårbar for bruk av rusmidler og dermed utvikle et rusmiddelmisbruk (det mest vanlige er alkoholmisbruk).

Årsaker til bipolar lidelse

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Forskning på tvillinger tyder på at lidelsen er arvelig, men du trenger ikke bli syk selv om du har arveanlegg for sykdommen. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.

Les mer om Bipolar lidelse (helsenorge.no)

Innledning

Gå til informasjon om hva henvisningen bør inneholde (psykiatri - DPS)

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Hypomani (hypo = under) er en mildere tilstand av mani. Personen har forhøyet stemningsleie, økt aktivitet, er mer pratsom, har flere ideer og har ofte økt seksuell interesse. Endringen er mindre enn ved mani, men er klart endret fra personens vanlige måte å være på.

Når vi i det følgende skriver mani, mener vi hypomani dersom personen har bipolar lidelse type 2. Det er kun personer med bipolar lidelse type 1 som har maniske episoder.

Henvisning og vurdering

 

Det er vanlig at en depresjonsepisode utløser behovet for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen vil da sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
  • Diagnosen bør være kriteriebasert.
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.                          

1. Utredning

 

For å identifisere bipolar lidelse fra andre tilstander, spør vi etter både hevet og senket stemningsleie, kjent som mani og depresjon.

På sykehuset snakker vi med deg om hvordan du har det hjemme, på skole og jobb og i samspill med andre. Vi snakker også om rusmidler og om selvmords- og voldsrisiko, hvis vi ser at det er relevant. 

Du blir undersøkt av lege og får skjema som skal fylles ut. I denne fasen er det også vanlig at vi snakker med dine pårørende, hvis du er enig i det. 

Noen pasienter trenger å være innlagt under utrednings- og/eller behandlingsfasen. Det er dybden av depresjonen som avgjør dette. Maniske pasienter blir som regel innlagt til døgnbehandling. 

Sammensatt utredning

I utredningsfasen bruker vi en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks «akser,» eller områder. Grunnen er at mange har mer sammensatte tilstander, og disse tilstandene kan vi beskrive gjennom akse-systemet.

I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose og behandling som mulig. 

  1. Psykisk tilstand - humør, følelser og adferd
  2. Utviklingsforstyrrelser - for eksempel autisme
  3. Kognitiv fungering - tenkning, forståelse, læring og oppmerksomhet
  4. Somatiske tilstander - kroppslig helse
  5. Sosiale forhold - familie og andre sosiale relasjoner
  6. Funksjonsnivå - jobb, økonomi, utdanning

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. I løpet av denne perioden finner vi ut hva slags behandling du trenger, og om den i så fall skal bestå av poliklinisk behandling og/eller innleggelse.

2. Behandling

 

Hva slags behandling du trenger er avhengig av: 

  • hvilken type bipolar lidelse du lider av 
  • hva slag fase du er inne i
  • hvor alvorlig denne fasen er

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og en form for psykologisk behandling som legger stor vekt på opplæring (psykoedukasjon):

Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Bipolar lidelse - psykologisk behandling

 

Døgnbehandling - psykiatri

Behandling av sammensatte lidelser

Både bipolar type 1 og bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvang og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

3. Oppfølging

 

Pasienter som har vært til behandling for bipolar lidelse får oppfølging tilpasset sitt behov. Oppfølgingen vil blant annet være avhengig av hvor alvorlig lidelsen er.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Og for mange har behandlingen vært så effektiv at fastlegen kan overta ansvaret for oppfølgingen.

Vi vil alltid informere fastlegen om hvilke medisiner du trenger og hvilke prøver du bør ta.

Det er også viktig at du selv jobber med å holde sykdommen i sjakk. Det kan du gjøre ved livsstilsendringer, være oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søke hjelp i en tidlig fase.

Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å stabilisere deg, og hindre at sykdommen får utvikle seg.

Faresignaler

 

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller deperessiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både pasienten og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.

Kontakt

Preståsen, Sandefjord

Besøksadresse
Brydedamveien 30(Google maps)
3216 Sandefjord
Telefon
33 11 86 00
mandag08.00-15.30
tirsdag08.00-15.30
onsdag08.00-15.30
torsdag08.00-15.30
fredag08.00-15.30

Praktisk informasjon

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Barn som pårørende

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.