Blodgiving, Tønsberg

Blodbank

Innledning

 

Det finnes ingen erstatning for blod. Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis.

Les mer om blodgiving (helsenorge.no)

Blodet brukes til mange typer pasienter og behandlinger, for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod.

Hovedregelen er at alle friske mennesker over 18 år kan melde seg som blodgivere. Du kan gi blod inntil fire ganger i året.

Du må beregne omtrent en halvtime når du skal gi blod, inkludert forberedelser, tapping og hvile.

Du kan når som helst i prosessen stille spørsmål om du lurer på noe. Personalet har taushetsplikt.

Blodgivning skal ifølge blodforskriften være frivillig og vederlagsfri. Dette er ikke til hinder for at noen blodbanker gir deg en liten gave av ubetydelig verdi.

Henvisning og vurdering

 

Du behøver ikke henvisning for å gi blod. Du kan melde deg som blodgiver ved alle blodbanker/giversteder i Norge ved å registrere deg på nettstedet GiBlod. Du kan også melde deg som blodgiver direkte hos din blodbank.

Gå til GiBlod for å melde deg som blodgiver

1. Før

 

Blodoverføring må ikke skade blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer blodbanken hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod. Hver gang du skal gi blod fyller du ut et spørreskjema for blodgivere. Skjemaet hjelper til med utvelgelsen av blodgivere.

Gå til Helsedirektoratets nettsider for å se spørreskjema for blodgivere

Etter utfyllingen av skjemaet blir du intervjuet av en bioingeniør, sykepleier eller lege. Første gang vil vi informere deg om hva det vil si å være blodgiver. Ved registrering, eller før første blodgivning, skal du vise legitimasjon. Vi vil også ta blodprøver av deg, samt kontrollere blodtrykk og puls.

Ved hver blodgiving utføres det smittetester for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner til pasienten.

Du bør spise før du skal gi blod, i tillegg til å drikke litt mer enn vanlig både før og like etter tapping.

I noen tilfeller kan det hende at en blodgiver må ha kortere eller lengre opphold mellom blodgivinger. Det kan være lurt å lese gjennom "Når kan jeg ikke gi blod?" og "Hvem kan ikke gi blod i Norge?" før du skal gi blod, slik at du slipper å komme forgjeves. Hvis du er usikker på om du kan gi blod, kan du kontakte blodbanken.

Når kan jeg ikke gi blod?

Mange infeksjonssykdommer og risikosituasjoner gir karantene.

  • Akupunktur: Årsaken til akupunkturbehandling er viktig. Dersom årsaken er av en slik art at den i seg selv ikke har betydning for blodgivingen, gjelder følgende regel: akupunktur utført av autorisert helsepersonell i Norge og med sterilt engangsutstyr godkjennes. Akupunktører, homeopater, naprapater og osteopater er ikke omfattet av den norske autorisasjonsordningen, og behandling hos disse gir 6 måneders karantene etter gjennomført behandling.
  • Flåttbitt gir karantene i 4 uker om det er ukomplisert. Har du fått utslett eller reaksjoner er karantenetiden 6 måneder.
  • Hull i ørene: Minimum 6 måneders karantene etter at siste hull er satt med mindre det er brukt sterilt engangsutstyr.
  • Gravide skal ikke gi blod. Etter fødsel skal kvinnen vente minst 12 måneder med å gi blod.
  • Infeksjoner eller eksponering for infeksjon kan gi tidsbegrenset eller permanent utelukkelse som blodgiver. Selv etter ubetydelige infeksjoner som sår hals, hoste, feber, munnsår, herpes, omgangssyke og diare må du ha vært frisk i 2 uker før du kan gi blod. Huden må også være hel og uten åpne eller infiserte sår.
  • Malaria: Personer som har eller har hatt malaria utelukkes permanent. Personer som har oppholdt seg i malariaendemisk område kortere enn 6 måneder får 12 måneders karantene. Eventuell malariatesting kan endre karantenetiden. Ta kontakt med blodbanken.
  • Medisinbruk kan utelukke deg fra å gi blod, permanent eller for en periode, avhengig av årsak og type medisin. Ta kontakt med blodbanken.
  • Narkotiske midler: Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres får 1 års karantene.
  • Opphold utenfor Norge: Dersom blodgiver eller hans/hennes seksualpartner har oppholdt seg i land med høy forekomst av sykdommer som kan smitte med blod gjelder variable karantenebestemmelser. Se Veileder for transfusjonstjenesten i Norge eller kontakt blodbanken. Spesielle epidemiologiske situasjoner kan noen ganger gi karantene av varierende grad, for eksempel ved forekomst av vestnilvirus eller Zikavirus. Dette kunngjøres av helsemyndighetene. Ta kontakt med blodbanken.
  • Piercing/tatovering: Har du tatt piercing eller tatovering må du vente i 6 måneder før du kan gi blod. Dersom det er satt hull i slimhinner, kan du som hovedregel ikke gi blod før en måned etter at nålen er tatt ut.
  • Seksualpartner: Ny partner gir 6 måneders karantene.
  • Tannbehandling: Vent i 24 timer før du gir blod. Ved rotfylling må du vente i en uke etter gjennomført behandling.

I tillegg er det varierende karantener der blodgiver har fått injeksjoner, endoskopi, har fått blod osv. Her har årsaken til behandlingen betydning om det blir opptil 6 måneder eller permanent utelukkelse. Ta kontakt med blodbanken.

Hvem kan ikke gi blod i Norge?

  • Personer som ikke er friske.
  • Personer under 18 år.
  • Personer som veier under 50 kg.
  • Personer som bruker medikamenter fast. Unntak er p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.
  • Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt blødningstendens, livstruende allergiske reaksjoner eller kreft. Unntak kan være basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen, kontakt blodbanken.
  • Menn som har eller har hatt sex med menn.
  • Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med menn som har hatt sex med menn, får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Personer som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med person som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter, får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Prostituerte og tidligere prostituerte. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med prostituerte og tidligere prostituerte får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 måneder i land der malaria har stor utbredelse.
  • Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.
  • Personer som er født i Amerika sør for USA, har en mor født i disse landene eller fått blodoverføring i disse landene, på grunn av mulig forekomst av T. Cruzi. Noen steder godkjennes blodgivere fra disse landene ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha bodd 6 måneder i Norge.
  • Personer som har oppholdt seg mer enn 5 år til sammen i Afrika sør for Sahara (gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko).
  • Hvis man har partner fra et land med høyere forekomst av Hepatitt C, får man karantene i 5 år etter at samlivet startet. Hvis samlivet eventuelt opphører må man vente 6 måneder med å gi blod. 

Registrering av personopplysninger

For å bli blodgiver må du registreres i blodbankens dataregister. Dette er nødvendig av flere årsaker:

  • Vi må ha mulighet til å komme i kontakt med våre blodgivere 
  • Vi må kunne dokumentere at gjeldende regelverk er fulgt
  • Vi må ha oversikt over den enkelte givers tappehistorikk
  • Vi trenger å lagre en del opplysninger om blodtyper etc. for å kunne velge riktig blod til den enkelte pasient

Opplysningene som lagres er i hovedsak:
Navn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer, mailadresse, timeavtaler, registrering av hver tapping, blodtypeundersøkelser, prøveresultater og informasjon om hvordan hver tapping har forløpt.

Som blodgiver har du krav på å få vite hva som er registrert om deg, og du kan kreve retting dersom feil informasjon skulle være registrert.

2. Under

 

Etter samtalen med personalet tar du plass i en stol på rommet for blodgiving. Den som skal tappe blodet ditt desinfiserer stikkstedet nøye og sjekker identiteten din for å forsikre seg om at blodposene er merket med riktige etiketter.

Du får et stikk i armen og gir 450ml blod, som tilsvarer 10-12 prosent av blodet du har i kroppen. Samtidig tas det blodprøver for testing. Du får et plaster på stikkstedet, og skal klemme godt på dette de første minuttene etter blodgivingen. Plasteret kan du fjerne etter noen timer.

3. Etter

 

Etter tappingen vil blodvolumet bygge seg opp igjen i løpet av noen timer. For å unngå uheldige reaksjoner som følge av væsketapet, bør du hvile i 10 til 15 minutter etter at du har gitt blod, i tillegg til å drikke rikelig.

Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod. Unngå også å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod.

Etter blodgivingen bør det gå minst tolv timer før du vender tilbake til farlig arbeid eller hobby. Dette gjelder for eksempel flygere, buss- og togførere, kranførere, fjellklatrere, folk som ferdes på stiger og stillaser og dykkere.

Kontakt blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.

Vær oppmerksom

 

Det er viktig at du melder fra til blodbanken dersom du opplever ubehag eller bivirkninger under eller etter blodgiving.

Kontakt

Blodbank

Telefon
Tønsberg: 33 34 30 75. Sandefjord: 33 34 29 47. Larvik: 33 16 45 96.

Blodbank, Tønsberg

Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Google maps)
Besøkstider
mandag07.30-18.45
tirsdag07.30-18.45
onsdag07.30-14.15
torsdag07.30-14.15
fredag07.30-13.30
Telefon
33 34 30 75
mandag07.30-19.15
tirsdag07.30-19.15
onsdag 07.30-15.00
torsdag 07.30-15.00
fredag 07.30-15.00

Parkering - blodbank, Tønsberg

​Det er gratis parkering med parkeringskort i alle etasjer i sykehusets parkeringshus for blodgivere. Det er fire plasser på plan fire som er spesielt merket for blodgivere, men alle ledige plasser kan benyttes. Blodgivere kan også parkere gratis på parkeringsplasser ute.

Det er to plasser som er spesielt merket for blodgivere på uteplassen mellom parkeringshuset og Thurmanns gate (innkjøring fra Skiringsalgaten).

Parkeringskort for blodgivere

Parkeringskort får du utlevert i Blodbanken. Hvis du ikke har fått parkeringskort kan du legge en lapp i bilen om at du er i Blodbanken. Skriv dato og klokkeslett på lappen.

Tog og buss til sykehuset

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.