Døgnbehandling psykiatri, Søndre Vestfold DPS, Preståsen, Sandefjord

Søndre Vestfold DPS

I perioder med behov for kontinuerlig oppfølging kan døgnbehandling (innleggelse) være et riktig alternativ. Døgnbehandling skiller seg ikke vesentlig fra poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv. Målet er at du skal få kontroll over symptomene så raskt som mulig.

Innledning

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Innleggelse til døgnbehandling skjer i hovedsak på tre måter:

Planlagt innleggelse

Fastlegen eller poliklinikken søker om innleggelse på vegne av deg. Du vil da bli innkalt til et formøte med behandler. Sammen går dere gjennom hva slags behandling som er mest hensiktsmessig. 

Du vil også få den praktiske informasjonen du trenger for å forberede deg til oppholdet. 

Øyeblikkelig hjelp

Ved alvorlige symptomer som kommer plutselig kan det være aktuelt med akutt innleggelse. Det er fastlegen, legevakt eller poliklinisk behandler som vurderer om det er behov for innleggelse. Den endelige avgjørelsen skjer på sykehuset. 

Akutte innleggelser kan skje hele døgnet.

Tvang

Ved alvorlige lidelser kan du bli innlagt ved en psykiatrisk avdeling mot egen vilje (tvungent psykisk helsevern). Tvunget psykisk helsevern er regulert gjennom Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk Helsevernloven).

Loven sier blant annet at tvang bare skal brukes når ”frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. ” 

2. Under

Behandlingen som blir tilbudt ved en psykiatrisk døgnpost er stort sett den samme som ved poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse). Målet er å få kontroll over symptomene dine så raskt som mulig. 

Fordeler ved behandling i en psykiatrisk døgnpost:

  • Behandlingen kan være mer intensiv enn ved poliklinisk behandling
  • Du får oppfølging hele døgnet
  • Du får trygge rammer rundt deg i en krevende fase av livet

Hvor lenge varer behandlingen?

Hvor lenge du har behov for døgnbehandling blir fortløpende diskutert mellom behandlende lege og deg. Det bør være et mål at du og legen er enige.

Ved frivilling innleggelse kan du selv velge å skrive deg ut. 

Ved mange innleggelser, vil overgangen fra tvang til frivillig status skje i løpet av innleggelsen.

Ved tvunget psykisk helsevern er det legen som avgjør når pasienten er klar til å skrives ut. Likevel vil pasienten være med på å vurdere lengden av behandlingen.

For å skape forutsigbarhet bør prognose for utskrivingsdato settes i god tid, og heller endres senere. Du og legen kan for eksempel bli enige om at behandlingen skal vare i to uker, og at behandlingen eventuelt blir forlenget hvis det viser seg nødvendig når det nærmer seg utskriving. 

3. Etter

Hva slags oppfølging du trenger er avhengig av lidelsen og hvor alvorlig denne er.

Noen trenger tett oppfølging og behandling i poliklinikk, mens andre har fått så god kontroll over symptomene at de kan få nødvendig hjelp hos fastlegen.

I løpet av døgnbehandlingen blir det vurdert og bestemt hva slags oppfølging du trenger videre. 

Vær oppmerksom

Kontakt

Preståsen, Sandefjord

Besøksadresse
Brydedamveien 30(Google maps)
3216 Sandefjord
Telefon
33 11 86 00
mandag08.00-15.30
tirsdag08.00-15.30
onsdag08.00-15.30
torsdag08.00-15.30
fredag08.00-15.30

Praktisk informasjon

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Barn som pårørende

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her