Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), Tønsberg

Poliklinikk LAR (legemiddelassistert rehabilitering

Formålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å bidra til at opioidavhengige skal få økt livskvalitet og at du får bistand til å endre livssituasjonen din gjennom bedring av ditt optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidavhengigheten og faren for overdosedødsfall.

Les mer om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
Informasjon fra helsenorge.no

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Behandling med opioidholdige legemidler (substitusjonsbehandling) av opioidavhengighet (avhengighet av heroin, morfin m.fl.) har vist seg å redusere pasientens forbruk av opioider, redusere dødeligheten og bedre livskvaliteten.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I tillegg hjelper det pasienter til å bli lengre i behandling og reduserer risiko for smittsomme sykdommer. Dersom behandlingen kombineres med psykososial rehabilitering, øker effekten.

​Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon gjennom gradvis bedring av sitt optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidbruk og faren for overdosedødsfall.

Samarbeider om LAR-beha​​ndling

LAR er tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) der substitusjonslegemidler inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp. Behandlingen i LAR organiseres som et trepartsamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten i kommunen og primærhelsetjenesten, med pasienten i midten.​

Substitusjonsbehandling skal normalt ikke være førstevalget i behandling for opioidavhengighet, med mindre man etter en helhetsvurdering av pasienten finner at LAR vil være det mest egnede og forsvarlige behandlingsalternativet.

Pasientens alder skal tillegges særskilt vekt ved vurdering av om LAR skal tilbys. Beslutning om innskrivning i og utskrivning fra LAR er lagt til spesialisthelsetjenesten. Når pasienten er stabilisert, kan gjennomføringen av den medisinske delen av behandlingen overføres til allmennlege i helsetjenesten i kommunen. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for en eventuell avvikling av behandlingstilbudet

Les mer om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (helsenorge.no)

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Hvis du har en avhengighet til opioider og ønsker behandling for denne lidelsen, kan du be din fastlege eller annet helsepersonell om å henvise deg til vurderingsenheten ved TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusBehandling. Henvisningen bør inneholde dokumentasjon på opoid avhengighet og eventuelt tidligere behandling.

Hvis du får innvilget rett til behandling, vil du bli kalt inn til en første samtale, for avklaring av dine behov og ønsker. Du vil også få tilbud om en basisutredning. På bakgrunn av dokumentasjonen i henvisningen, dine behov, ønsker og utfallet av basisutredningen, vil behandler avgjøre hvilken behandling du skal få tilbud om i TSB. Legemidelassistert rehabilitering (LAR) er ett av flere behandlingstilbud for opoid avhengighet. Som navnet tilsier, er LAR en rehabilitering med støtte av et opioid legemiddel.

 

Under

Du er i LAR fra den dagen behandler har godkjent behandling med opioid legemiddelstøtte. Lege og behandler vil planlegge behandlingsforløpet sammen med deg.

Følgende vil bli avklart før oppstart med opioidbehandling:

  • Informasjon om behandlingstilbudet.
  • Formålet med behandlingen.
  • Hvilke ressurspersoner som skal involveres (i en ansvarsgruppe).
  • Avtaler som skal inngås for å sikre forsvarlig behandling.
  • Hvilket legemiddel du skal behandles med.
  • Skal oppstart av legemiddel skal skje poliklinisk eller i institusjon.
  • Oppstartdato og sted for første inntak av legemiddel.
  • Når og hvor du skal levere urinprøve og eventuelt andre rusforebyggende tiltak.
  • Det er også nyttig for behandler å  få vite om andre sider av livet ditt, som kan ha betydning for behandlingen, som for eksempel fysisk og psykisk helse. 

Terapeutisk samtale

Du vil få tilbud om terapeutisk samtale med behandler i LAR. Temaet i slike samtaler kan være rusmestring, risikofaktorer for tilbakefall til rus, kartlegging av psykisk og fysisk helse, sosiale forhold, eller andre ting som er viktig for deg.

Ansvarsgruppe

Det lages en ansvarsgruppe for din behandling. Denne gruppen vil bestå av deg, din fastlege, din behandler i LAR, din kontakt i kommunen og andre personer som skal støtte under behandlingen. Sammen lager vi en behandlingsplan for å nå målene dine.

Samarbeidsmøter

Vi har samarbeidsmøter hver 8.uke, eller etter dine behov. Temaet i slike møter kan være egnet bolig, aktiviteter i hverdagen, nettverk, økonomi, fysisk og psykisk helse.

Legemiddel i behandlingen

Opoidet du behandles med, er gratis for deg. Det gjelder også hepatitt C-behandling, tannbehandling og langtidsprevensjon for kvinner.

Vi vurderer jevnlig virkningen av legemiddelet du behandles med, for at du skal ha best mulig effekt av behandlingen.

Når du ikke lenger har behov for behandler i LAR, kan fastlegen din ha ansvar for opioidbehandlingen. Ansvaret for din LAR-behandling ligger da likevel hos legen i TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusBehandling). Vi ønsker derfor jevnlige evalueringsmøter. Endring av legemiddel og dose må avklares med lege i LAR/TSB.

Avslutte behandlingen

Hvis du ønsker å avslutte behandlingen, skal vi legge til rette for det. En eventuell nedtrapping planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom deg og lege i TSB.

Om behandlingen ikke har effekt på deg, eller hvis den ikke lar seg gjennomføre på forsvarlig måte, kan vi vurdere det slik at behandlingen må avsluttes.






Etter

Det kan være økt risiko for overdose etter avslutning av behandling.

  • De vanligste legemidlene i opioidbehandlingen har en beskyttende effekt og blokkerer helt eller delvis for andre opioider. Det betyr at du må ta hensyn til dette den dagen du ikke lenger har denne beskyttelsen. 
  • Hvis du har vært uten opioider en stund, må du være oppmerksom på at du kanskje ikke tåler doser du tidligere brukte.
  • Hvis behovet for behandling kommer tilbake, vil TSB gjøre et raskt inntak for å vurdere ny behandling.

Kontaktinformasjon

Poliklinikk LAR (legemiddelassistert rehabilitering)
Telefon
33 34 12 00 . Larvik: 907 66 573 . Sandefjord: 907 17 468 . Tønsberg: 907 17 461 . Horten: 906 05 319 .
mandag - fredag 08.00-15.30
LAR poliklinikk, Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allè 2(Kart)
Tønsberg
Besøkstider
mandag - fredag 08.30-11.30
lørdag - søndag 11.30-14.30
Utenfor åpningstiden kun etter avtale.
Telefon
907 17 461
mandag - fredag 08.00-15.30
Begrenset tilgjengelighet på telefon i åpningstiden og enkelte dager.

Tog og buss til sykehuset

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Fant du det du lette etter?