Panikklidelse - veiledet internettbehandling, Nøtterøy

Nordre Vestfold DPS
eMestring

eMestring er veiledet internettbehandling for sosial angst, panikkangst og depresjon. Behandlingen bygger på kognitiv atferdsterapi, som har vist seg å være effektiv behandling av depresjon og angstlidelser.

Innledning

Pålogging for pasienter

Behandlingen i eMestring er modulbasert og varer opp til 14 uker. Hver uke får du oppfølging fra en behandler via internett som veileder deg i behandlingen. En viktig del av behandlingen er å systematisk utsette seg for situasjoner som fører til angst og å arbeide systematisk med hvordan man tolker og forstår slike situasjoner.

eMestringsbehandlingen består av skriftlig informasjon og øvelser. Du lurer sikkert på om det er mulig å bli kvitt panikklidelse bare ved å lese en tekst. Programmet er prøvd ut i Norge og Sverige med gode resultater, og bedringen varer over tid. Etter avsluttet behandling har deltakere blitt fulgt opp i inntil to år, og de gode resultatene holder seg fortsatt.

En av grunnene til at effekten varer så lenge, er at dette er et program som er basert på læring og øvelser. Når vi har lært oss noe, blir det en naturlig del av reaksjonene våre, og vi bærer kunnskapen med oss og kan bruke den også etter at behandlingen er avsluttet. Det er vårt håp at du også vil lære ny kunnskap og nye ferdigheter ved å delta i eMestring for panikklidelse – kunnskap og ferdigheter som du vil ha nytte av resten av livet. Det finnes naturligvis ikke noen garanti for at du aldri vil få et panikkanfall igjen, men på bakgrunn av de gode resultatene fra tidligere undersøkelser, synes vi likevel at du bør gi programmet en sjanse.

For å oppnå resultat av behandlingen er det altså ikke nok å bare lese teksten i modulene. Det er mengden tid og krefter du legger i arbeidet med programmet som har mest å si for hvor vellykket behandlingen blir. Det er viktig at du virkelig investerer tid og krefter i øvelsene, og at du øver jevnt og trutt. Jo mer tid du bruker på eMestring, desto større utbytte får du av programmet. Dette krever naturligvis at du er motivert.

Hva er panikklidelse?

Panikklidelse er en tilstand der man gjentakende ganger får panikkanfall som er kjennetegnet av flere av de følgende symptomene; hjertebank, føle seg svimmel, skjelving, trykk i brystet, svette, følelse av uvirkelighet eller kvalme/urolig mage.

Se noen av tilbakemeldingene vi har fått fra tidligere brukere:

  • «Jeg er ikke lenger så redd for symptomene som kommer med angsten»
  • «Jeg forstår angsten, og er ikke lenger så redd for den»
  • «Jeg har blitt mindre redd for panikkangsten»
  • «Jeg har lært at dette er "normale" reaksjoner for mennesker. At jeg ikke er alene om å ha angstproblem»
  • «Programmet beskriver følelsene jeg har ved et panikkanfall, og forklarer hvordan jeg skal forholde meg til det»
  • «Jeg har fått tillit til teknikker som hjelper meg å mestre angsten»
  • «Jeg tenker at jeg skal klare å takle situasjoner som før syntes umulige å takle»
  • «Jeg trives i mitt eget selskap alene hjemme. Drar steder jeg ikke ville gjort før»
  • «Jeg har lært å puste med magen! Nå kjører jeg bil!»

Henvisning og vurdering

Alle som ønsker behandling i eMestring må henvises fra fastlege, spesialisthelsetjenesten eller annen lege eller psykolog. For å delta i behandlingen må du være over 18 år.

Vi anbefaler ikke jevnlig bruk av B-preparat samtidig som man går gjennom eMestringsbehandlingen. Behandlingstilbudet går som hovedregel uten bruk av angstdempende medikament og disse bør seponeres før henvisning. Pasienten må kunne motiveres for eksponering for fryktede situasjoner uten medikamentell støtte, og pasienten må tåle symptomtrykket som følger av kontinuerlig eksponering. Stabil medisinering (samme dose de siste fire ukene) med annen psykofarmaka er uproblematisk sammen med eMestringsbehandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde:

  • Pasientdata
    Navn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer.
  • Vurdering av rett til helsehjelp
    Informasjon om vurdering av rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten når det er foretatt (hvem har vurdert, datoer, frister, innfridde frister).
  • Tilhørende DPS
    Hvilket DPS/hvilken poliklinikk hører pasienten til? eMestring trenger kontaktinfo i tilfelle det er behov for kontakt ved akutte tilfeller.
  • Henvisningsdiagnose
    Hoveddiagnose og eventuelt bidiagnose. Dersom eMestring skal gi et tilbud må pasienten sitt hovedproblem være sosial angst, panikklidelse med/uten agorafobi eller moderat depresjon.
  • Bakgrunn
    Oppvekstforhold, familieforhold og nettverk, omsorgsansvar for barn eller andre, sivilstatus, boforhold, arbeid, trygd, individuell plan.
    Sjekk spesielt ut om pasienten har lese- og/eller skrivevansker, om pasienten kan forstå norsk på et godt nivå og om pasienten har tilgang til internett.
  • Psykiatrisk sykehistorie
    Tidligere betydningsfulle symptomer og problemer, tidligere diagnoser, tidligere behandling og utbytte av denne. Har pasienten erfaring med bruk av selvhjelp fra tidligere?
  • Aktuelt
    Aktuelle problemer som pasienten søker behandling for (debut, årsaksforhold, symptomer, behandling, forløp, betydning for funksjon, livskvalitet), her også opplysninger omkring eventuell rusproblematikk, suicidalitet og voldsrisiko.
  • Relevant somatisk problematikk
    Foreligger det ustabile og/eller uavklarte somatiske tilstander?
    Epilepsi, alvorlig astma, kroniske hjerterytmeforstyrrelser eller hjerte-/lungeproblem diagnostisert av lege, svært lavt blodtrykk eller graviditet er ikke forenelig med behandlingen for panikklidelse.
  • Medikamentbruk
    Preparatnavn, formulering, styrke, dosering.
    Her bør det spesielt være angitt hvor lenge pasienten har stått på aktuell psykofarmaka og eventuell bruk av B-preparat. Jevnlig bruk av B-preparat gjør behandling i eMestring kontraindisert. Behandlingstilbudet foregår som hovedregel uten bruk av angstdempende medikament og disse bør seponeres før henvisning. Pasienten må kunne motiveres for eksponering for fryktede situasjoner uten medikamentell støtte og pasienten må tåle symptomtrykket som følger av kontinuerlig eksponering. Stabil medisinering (samme dose de siste 4 ukene) med annen psykofarmaka er uproblematisk sammen med eMestring.
  • Vurdering med grunnlag for henvisning
    Diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.
    Angi pasienten sin motivasjon for denne type behandling og hvilken informasjon pasienten har fått om behandlingsformen.

eMestring egner seg ikke for personer med:

  • Moderat til høy suicidalfare, der behovet for ivaretaking og tilsyn fører til at behandling over internett ikke er tilstrekkelig. Dette utelukker også personer som nylig har gjennomført suicidforsøk.
  • Psykoseproblematikk. Dersom pasienten har fungert stabilt uten pågående psykotiske symptomer over tid, og har en behandlingskontakt i spesialisthelsetjenesten som kan ivareta og følge pasienten opp ved behov kan man motta behandling i eMestring for komorbid panikkangst, sosial angst eller mild til moderat depresjon.
  • Ubehandlet alkohol- eller narkotikaproblematikk, eller medikamentavhengighet som kan utgjøre et hinder for behandling.
  • Nylig oppstartet eller endring av dose psykofarmakabehandling. Effekt av medikamentet bør først evalueres. Pasienten må ha stått på stabil dose minst 4 uker før oppstart av eMestring.
  • Jevnlig bruk av B-preparat. Behandlingstilbudet foregår som hovedregel uten bruk av angstdempende medikament og disse bør seponeres før henvisning. Kontakt eMestring dersom du ønsker å diskutere unntak.
  • Ustabil og/eller uavklart somatisk tilstand. Epilepsi, alvorlig astma, kroniske hjerterytmeforstyrrelser eller hjerte-/lungeproblem diagnostisert av lege, svært lavt blodtrykk eller graviditet er ikke forenlig med behandlingen for panikklidelse.
  • Alvorlig depresjon (MADRS ≥ 35)
  • Bipolar depresjon. Det er ikke funnet evidens for effekt av behandlingsprogrammet for depresjon for personer med bipolar depresjon. Personer med godt regulert bipolar lidelse kan ha nytte av behandling for komorbid panikklidelse eller sosial angst.
  • Lav motivasjon eller annen funksjonspåvirkning (for eksempel høy grad av initiativløshet eller konsentrasjonsvansker) som gjør det vanskelig å gjennomføre internettbehandling. Ustabile eller vanskelige ytre forhold, for eksempel livskriser, kan også gi nedsatt funksjon og vansker med å følge opp behandling over internett.
  • Personer med lese- og/eller skrivevansker, inkludert vansker med det norske språk, kan ha utfordringer med å gjennomføre programmet grunnet store mengder tekst og skriveoppgaver man skal gjennom.
  • Bosted utenfor Norge.
  • Forventet lengre fravær enn 2 uker i løpet av behandlingstiden.
  • Komorbiditet som erfaringsmessig kan gjøre veiledet internettbehandling vanskelig er: GAD, hypokondri, neuropsykotiske forstyrrelser, PTSD og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Henvisningsadresse

1. Før

Før du kan logge deg på i eMestring må du komme til en utredningssamtale ansikt til ansikt. I denne samtalen vil vi fortelle om behandlingen og du kan stille spørsmål.

Grunnet elektronisk utveksling av sensitiv personinformasjon i eMestringsprogrammene benytter pasient og behandler sikkerhetsnivå 4 for å logge seg på. Sikkerhetsnivå 4 er ment for sikring av sensitiv informasjon og er det høyeste nivået vi har i Norge i dag.

Sikkerhetsnivå 4 er definert av norske myndigheter og forvaltes av Post- og Teletilsynet. Innlogging til eMestringsprogrammene med sikkerhetsnivå 4 skjer via BankID eller Buypass. Ta kontakt med banken din for å bestille BankID. Buypasskort kan du bestille sammen med din behandler i eMestring.

Forskning

Alle pasienter som mottar behandling hos eMestring blir bedt om å samtykke til at vi bruker informasjon fra behandlingen i forskning. Dette for at vi skal kunne evaluere og videreutvikle behandlingstilbudet.

Alle data blir anonymisert og kan ikke identifiseres. eMestring inkluderer evaluering av behandlingseffekt og forskning.

Følgende forskningsspørsmål blir undersøkt:

  • Hva er effekten av assistert internettbehandling i ordinær klinisk praksis?
  • Hva kjennetegner de som har nytte av assistert internettbehandling i ordinær klinisk praksis.
  • Hva er de helseøkonomiske konsekvensene av å bruke assistert internettbehandling i ordinær praksis.

Til sammen gir dette betydelig bidrag til nasjonal og internasjonal forskningslitteratur.

2. Under

Behandlingen er modulbasert og varer opp til 14 uker. Hver uke får du oppfølging fra en behandler via internett som veileder deg i behandlingen. eMestring inneholder det samme som du hadde mottatt dersom du fikk behandling hos en behandler. Programmet består av 9 moduler, og vi anbefaler at du bruker 7-10 dager på hver modul. Modulene er lagt opp slik: Først leser du teksten. Så svarer du på spørsmål og gjennomfører øvelser som er knyttet til det du leser. Hver uke vil du også ha kontakt med din behandler. Du vil motta en ny modul når du er ferdig med den forrige. Du får en SMS når behandleren din har gitt deg tilgang til neste modul.

Det er slitsomt og krevende å ha en angstlidelse. Arbeidet du skal gjøre i eMestring krever også mye av deg. Dette fordi du i programmet øver på å håndtere angsten din på en ny måte, på en gradvis og kontrollert måte. Å jobbe med angst innebærer å utsette seg for det man er redd for. En som har hatt angst over lengre tid er ofte blitt ekspert på å unngå den, men dessverre bidrar dette til å vedlikeholde problemene. Målet er at du skal utsette deg for ubehaget og gradvis ta tilbake kontroll i hverdagen din. At du har bestemt deg for å gå i gang med denne behandlingen er en tøff, men god avgjørelse du har tatt for deg selv! Det krever både mot og motivasjon!

For mange er det nyttig å minne seg om at angsten allerede tar mye krefter og at kreftene som brukes på behandlingen er en god investering i fremtiden. Det er flott om du har mulighet til å få med deg en person som kan støtte deg i løpet av behandlingen - dette kan hjelpe deg framover hvis du sliter med motivasjonen underveis. La gjerne denne personen få lese modulene og gjennom det få vite hva du holder på med.

3. Etter

Når du har fullført behandlingen avsluttes kontakten med terapeuten din. Terapeuten vil kalle deg inn til en avsluttende samtale ansikt til ansikt, der dere sammen summerer opp arbeidet som er gjort. Du vil ha tilgang til all tekst og oppgavene dine i programmet i 6 måneder.

Kontakt

Nordre Vestfold DPS
mandag - fredag 08.00-15.30
Linde, Nøtterøy
Besøksadresse
Ørsnesalleen 14(Google maps)
3120 Tønsberg
Telefon
33 34 51 00
mandag - fredag 08.00-15.30

Pasientreiser

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Praktisk informasjon

Barn som pårørende

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.