Psykoselidelser hos barn og ungdom

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Ved psykoselidelser hos barn og unge kan både utredningen og behandlingen være omfattende og langvarig. Skillet mellom utredning og behandling kan ha en glidende overgang. Barn endrer seg over tid, og symptomer endrer seg både med barnets alder men også uavhengig av den. Forskning viser at både samtalebehandling, medikamentell behandling og familiearbeid er nødvendig for å gi et best mulig resultat.

 

Henvisning og vurdering

Det er lege, psykolog, helsesøster, Barne- og familietjeneste, PPT og barnevern som henviser til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP). Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder, og det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til lokal allmennpoliklinikk. 

Spesialisthelsetjenesten vil på bakgrunn i prioriteringsveilederen - psykisk helsevern for barn og unge avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 2 uker.

Alle henvisninger skal som hovedregel vurderes i poliklinikk, men hvis innleggelse bedømmes som nødvendig bør pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp.

Alle henvendelser om øyeblikkelig hjelp bør skje gjennom fastlege eller via legevakten.

 

Hvis du mistenker psykose hos deg selv eller noen du kjenner, kan TIPS (Tidlig intervensjon ved psykose) gi råd og veiledning. De kan kontaktes direkte uten henvisning på tlf. 33 37 59 50 eller på e-post: tips@siv.no

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Viktig ved henvisning for psykose er: 

• Anamnese på aktuelle symptomer/atferdsendringer og prodromalsymptomer 

• Somatisk og mental status, rusmiddelbruk, utvikling i skole, hjem og fritid 

• Eventuelle belastende livshendelser, omsorgsituasjon, tidligere tiltak 

Psykotiske symptomer omfatter vrangforestillinger (deriblant forfølgelsesideer),
hallusinasjoner (for hørsel, syn, lukt, smak eller berøring), opplevelse av tankepåvirkning,
tankeavbrudd/-innskytelser (med neologismer, usammenhengende eller irrelevant tale),
følelsesavflating, katatoni (som eksitasjon, negativisme, mutisme eller stupor).

Psykoser kan debutere akutt med dramatiske atferdsendringer, eller gradvis med utvikling av
merkelige ideer og rar oppførsel. Psykoser kan forutgås av en prodromalfase over flere
måneder med redusert interesse for skole, arbeid, sosiale aktiviteter, utseende og hygiene, i
kombinasjon med generell angst, lett depresjon og forvirring.



BUPA - henvisningsskjema

1. Utredning

 

Når henvisningen er vurdert og det gis rett til nødvendig helsehjelp, vil barnet/ungdommen bli innkalt til en inntakssamtale.

Det er svært viktig å gjøre en god utredning ved psykotiske symptomer hos barn og ungdom, men ofte vanskelig å diagnostisere en psykoselidelse dersom den er i startfasen. Unøyaktig diagnostisering kan føre til mangelfull behandling.

Det er spesielle utfordringer ved psykoseutredning av barn og ungdom. Symptomer må til enhver tid sees i sammenheng med hvilket utviklingsnivå/evnenivå barnet har.

I mange tilfeller vil det være aktuelt og nødvendig å iverksette behandlingstiltak for å stabilisere pasientens symptombilde og fungering, samtidig som man gjennomfører en kartlegging og utredning.

Utredningsplan utarbeides på bakgrunn av henvisning og inntakssamtale. Planen inneholder oversikt over planlagt utredning og legges fram for pasient/foresatt.

Utredning vil som oftest skje poliklinisk og består av utviklingsintervju, ulike kartleggingsverktøy og kroppslig (somatisk) undersøkelse.

Etter endt utredning skal man gjennomføre en diagnostisk vurdering. 

2. Behandling

 

Det primære målet med behandling av psykoselidelser er å oppnå symptomfrihet og upåfallende funksjon og at dette skal vedvare. Ved behandling av psykoselidelser hos barn og ungdom er det viktig å formidle håp, ha oppmerksomheten rettet mot mestringsområder og ressurser og ta hensyn til generelle forhold ved psykose i kombinasjon med individuelle behov.

Behandlingsplan utarbeides på grunnlag av konklusjonen etter diagnostisk vurdering og inneholder en kort gjennomgang av utredning, konklusjon og foreslåtte tiltak. Planen drøftes og justeres i samråd med pasient/foresatt.

Behandlingen vil som oftest bestå av:

  • Samtalebehandling med mål om tilfriskning, symptombedring, funksjonsbedring og mestring av symptomer

Både barnet/ungdommen og foreldrene anses som bruker og skal involveres i utrednings- og behandlingsprosessen i stor utstrekning. Det er viktig at den unge tar del i og ansvarliggjøres i forhold til egen behandling i den utstrekning han/hun orker.

  • Medikamentell behandling dersom symptomer er over terskel for psykose

  • Tilrettelegging av hverdagen med fokus på mestring og utvikling innenfor barnets mestringsnivå og kapasitet til utfordringer; dette gjøres i tett samarbeid med familie og nære omsorgspersoner

  • Kunnskapsbasert familiesamarbeid – inkludert psykoedukasjon, utvikling av kommunikasjonsferdigheter, mestringsstrategier og problemløsning

  • Tilrettelegging på skole

  • Tett kontakt med primærhelsetjenesten; skole, fastlege, kommunale tjenester

3. Oppfølging

 

Ungdom som har/har hatt psykose vil oftest være i behov av omfattende oppfølging, langvarig og fra mange ulike instanser. Derfor bør det utarbeides en individuell plan og opprettes ansvarsgruppe. Vi skal derfor ta initiativ til at slik plan lages og koordinator i kommunen oppnevnes, dersom det ikke allerede eksisterer.

Før avslutning hos BUP-klinikk er det viktig å starte et samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere i kommunen og primærhelsetjenesten, som kan være skolen, helsesøster, fastlege, psykiatritjenesten, barne- og familietjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste og andre kommunale instanser.

Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) avslutter saker som hovedregel når ungdommen er 18 år. Dersom ungdommen anses å ha behov for videre behandling/oppfølging utover fylte 18 år kan det være aktuelt å overføre saken til Psykisk helsevern for voksne.

Epikrise skal sendes innen 7 virkedager etter avslutning (til henvisende instans).

Kontakt

Kontaktinformasjon
Hvis du mistenker psykose hos deg selv eller noen du kjenner, kan TIPS (Tidlig intervensjon ved psykose) gi råd og veiledning. De kan kontaktes direkte uten henvisning på tlf. 33 37 59 50 eller på e-post: tips@siv.no.

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

Telefon
33 34 67 00
Postadresse
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

BUPA, Anton Jenssens gate, Tønsberg

Besøksadresse
Anton Jenssens gate 2(Google maps)
3125 Tønsberg
Telefon
33 34 67 00
mandag08.00-15.30
tirsdag08.00-15.30
onsdag08.00-15.30
torsdag08.00-15.30
fredag08.00-15.30

Praktisk informasjon

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.