Rehabilitering etter benamputasjon

Rehabiliteringsavdeling kreft-ortopedi, Kysthospitalet

Rehabilitering etter benamputasjon er en lang prosess. Målet med rehabiliteringen er å få tilbake gangfunksjon med protese. Det er også viktig å oppnå selvstendighet og god livskvalitet, med eller uten protese.

Innledning

Rehabiliteringen kan vare opp til ett år. Dette er avhengig av sårtilheling, smerter, allmenntilstand og hvordan man lykkes med protesetilpasning. Det går omtrent fire til åtte uker fra amputasjonen til du kan begynne å bruke protesen i hverdagen, så lenge det ikke oppstår komplikasjoner eller problemer med sårtilheling.

Kysthospitalet er en del av Sykehuset i Vestfold. Det er en døgnbemannet avdeling og oppholdet er gratis for pasienter. Kysthospitalet tilbyr tverrfaglig spesialisert rehabilitering med fokus på tilpasning av protese og trening av gangfunksjon med protese.

Henvisning og vurdering

Søknad til rehabilitering sendes fra lege på sykehus, sykehjemslege eller fastlege. Du får tilbud om rehabiliteringsopphold når du er klar for mer aktiv rehabilitering og tilpasning av protese. Det kan være aktuelt med poliklinisk vurdering for å vurdere om du kan nyttiggjøre deg protese.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Etter operasjonen og oppholdet på sykehuset kan det være nødvendig med en periode på rehabiliteringsavdeling
eller på sykehjem i hjemkommunen din. Det er viktig at rehabiliteringsprosessen starter fra første dag etter operasjonen med forbedring av allmenntilstand, god ernæring, generell trening, sårstell og forebygging av komplikasjoner.

Følelsesmessige reaksjoner

Å miste et ben gir ofte en opplevelse av et tap. Det er normalt å få en følelsesmessig reaksjon på dette. Personer
reagerer på ulike måter og med ulike følelser. Sorg, sinne, skyldfølelse, lettelse og bitterhet - er alle naturlige følelser i etterkant av en amputasjon. Det er viktig at du snakker om følelsene dine med dine nærmeste, personale på sykehuset, rehabiliteringsavdelingen eller fastlege. De ansatte på avdelingen har erfaring med slike reaksjoner og hjelper deg gjerne med å sortere tankene og følelsene dine.

Noen har god erfaring med å snakke med en likemann. En likemann er en som selv har gjennomgått amputasjon
og som har gått kurs for å kunne dele sine erfaringer med andre amputerte, på en konstruktiv måte. De ansatte på avdelingen kan bistå med å formidle kontakt med en likemann.

Det kan hende du får en reaksjon når du kommer hjem til hverdagen. Det som var greit å få til på sykehuset og under opptrening kan være mer utfordrende å få til hjemme. Da bør du snakke med dine pårørende om hvordan du har det, og/eller ta kontakt med din fastlege.

 

Smerte

Det er to typer smerter som er vanlige etter amputasjon; fantomsmerter og smerter i amputasjonsstumpen.

Fantomsmerter

Fantomsmerter er smerter fra benet som er amputert. Hvordan disse smertene oppleves kan variere fra person til person. Det kan for eksempel føles som prikking, stikking eller verking. Smertene kan komme og gå, og varierer i opplevelse og intensitet.

Fantomsmertene vil som regel avta gradvis, over tid. For å lindre smertene kan det hjelpe å bevege seg litt eller å skifte stilling på amputasjonsstumpen. Noen opplever at smertene forsvinner når de begynner å bruke protese. Dersom smertene er meget plagsomme kan du snakke med lege eller sykepleier om eventuelle smertestillende
du kan ta.

Smerter i amputasjonsstumpen

En amputasjon er et kirurgisk inngrep som berører mange ulike strukturer i beinet. Det er mye som skal tilhele og gro, og dette gir ofte smerter. Disse smertene avtar etter hvert som såret på amputasjonsstumpen gror.

Ta kontakt med pleiepersonell eller fastlege dersom du har smerter i amputasjonsstumpen som du er usikker på eller bekymret for. Stingene fjernes etter omtrent tre uker.

2. Under

Liner

Liner er en silikonstrømpe som brukes til å redusere hevelse, forme amputasjonsstumpen og for å feste protesen. Den første tiden etter operasjon er amputasjonsstumpen hoven. Kompresjonsbehandling bidrar til å redusere hevelsen.

Bruk av liner

Den femte dagen etter operasjon kan du begynne behandling med liner. Først bruker du liner til å forme amputasjonsstumpen. Når stumpen er ferdig formet bruker du liner for å feste protesen.

Du begynner med å bruke liner en time to ganger om dagen, og øker gradvis til fire timer to ganger om
dagen. Du får et skjema der du og personalet kan registrere når og hvor lenge du bruker lineren. Du får ny og mindre liner etter hvert som hevelsen går ned og stumpen formes.

Ta på liner

Hvis det er skrift på lineren, skal denne være opp (oversiden av låret).

Lineren vrenges med innsiden ut.

Illustrasjonsbilde av hvordan man tar på liner

Ta tak i lineren og press ut bunnen så flat som mulig.

Illustrasjonsbilde av hvordan man tar på liner

Sett lineren på amputasjonsstumpen når bunnen er helt presset ut.

Illustrasjonsbilde av hvordan man tar på liner

Det er viktig at det ikke kommer luft mellom amputasjonsstumpen
og lineren.

Rull lineren oppover benet og pass på at lineren ikke blir krøllete.

Illustrasjonsbilde av hvordan man tar på liner Illustrasjonsbilde av hvordan man tar på liner

Ta av liner

Lineren rulles forsiktig nedover benet.

Ikke riv eller dra i lineren.

Vask av liner

Lineren skal vaskes med såpe hver kveld. Skyll den godt med lunkent vann. Rester av såpe kan gi utslett og sår. Sett lineren til tørk på et stativ eller legg et håndkle inni lineren. Lineren skal ikke legges med vrangen ut.

Noen linere kan vaskes i vaskemaskin. Undersøk med din ortopediingeniør om din liner tåler dette.

 

Stell av amputasjonsstump

God hygiene og godt stell av amputasjonsstumpen er viktig for å minimere risikoen for sår og skader. Når du har fått liner eller protese er dette ekstra viktig. Hvis du fortsatt har sting eller sår skal du følge prosedyre fra sykehus eller sykepleier.

Stell hver kveld (når såret er tilhelet)

  • Inspiser huden på stumpen. Bruk et speil for å se alle sider. Se etter forandringer som rødhet, blemmer, trykkmerker, gnagsår, hevelse og tørrhet.
  • Vask stumpen med mild såpe, helst parfymefri. Skyll godt.
  • Tørk godt med håndkle. Frotter gjerne huden da dette øker blodsirkulasjonen.
  • Smør med mild, helst parfymefri, fuktighetskrem. Ved tørr hud benytter du fet krem. Bruk aldri fuktighetskrem under lineren.

Trening og fysisk aktivitet

Å være selvhjulpen i forflytning er viktig, både med og uten protese. Etter at benet er amputert kommer du til å merke at balansen i kroppen er forandret. Hvor mye balansen er påvirket avhenger av hvor høyt benet er amputert.

Trening

Den første tiden etter en amputasjon kan det være lett å glemme at benet er borte, og det kan være lett å falle. Det kan derfor i starten være lurt å be om hjelp ved forflytning. Når du er på sykehuset eller på rehabilitering kan de vise deg hvordan du enklest og tryggest forflytter deg.

En sterk muskulatur, spesielt i armer, mage, lår og rygg er viktig. Det gir bedre balanse og bedre kontroll over egen
kropp. God balanse er viktig for å være trygg i forflytning, både med og uten protese.

Du vil fremover merke at du har to ulike tyngdepunkt. Et tyngdepunkt uten protese, og et annet tyngdepunkt med protese. Du vil bli oppfordret til å trene, også i tiden før du får protese. Det er tungt å gå med protese, og det krever god styrke og utholdenhet. Høy egeninnsats i treningen er avgjørende for å oppnå god funksjon.

For å fungere godt med protese er det viktig med god bevegelighet og strekk i hofteleddet. Dette gjelder både legg- og låramputerte. For leggamputerte er det også viktig å ivareta funksjon og bevegelighet i kneleddet.

En enkel øvelse for å få god strekk i hoften er mageleie. Prøv å ligge på magen i 20-30 minutter to ganger om dagen. Hvis dette er vanskelig, bør du ligge på ryggen å strekke ut i hofteleddet. Det er viktig å komme ut av rullestolen, minst et par ganger om dagen.

Å bruke protese krever mye energi og mye bruk av ulike muskler. Sett derfor gjerne av noe tid hver dag til litt avspenning.

Ulike aktiviteter

Under oppholdet på rehabiliteringsavdelingen har du mulighet til å prøve ut aktiviteter du kanskje tenker er utfordrende å få til med protese. Personalet kan veilede deg og komme med forslag.

Det er viktig å fortsette med lystbetonte aktiviteter. Etter oppholdet kan du fortsette treningen på ulike måter. Du
kan trene med fysioterapeut i kommunen, gå på treningssenter eller drive med variert fysisk aktivitet på egenhånd.

Det er lurt å variere treningen, slik at du ikke går lei. Husk at både kondisjon og styrketrening er viktig.

 

Forebygging av trykksår

Når du har amputert et ben blir du kanskje noe mer stillesittende enn tidligere. Hud og vev som er utsatt for konstant trykk over lengre tid får dårligere gjennomstrømming av blod og kan utvikle trykksår. Setet er spesielt
utsatt.

Råd for å opprettholde en god blodsirkulasjon og motvirke utvikling av trykksår

  • Reis deg jevnlig opp fra stolen i løpet av dagen
  • Beveg foten på gjenværende ben opp og ned, kjenn etter at du bruker leggmuskulaturen
  • Rulle fotbladet rundt
  • Bøye og strekke i kneleddet
  • Knipe i setemusklene, kjenn at du løftes litt fra underlaget
  • Løfte deg fra stolsetet

 

Bruk og stell av protese

Tilpasning av protese

Det å få tilpasset og tatt i bruk en protese tar tid. Før det kan tas mål til en protese må amputasjonsstumpen ha minst mulig hevelse og være godt formet. Det tar omtrent tre uker.

Protesetilpasningen gjøres av en ortopediingeniør tilknyttet et ortopedisk verksted. Du står fritt til å velge hvilket verksted du vil bruke.

Det er viktig at du bruker lineren rett før måltagningen, slik at målingen blir så reell som mulig. Målet tas enten ved skanning av stumpen eller gipsavstøpning. Ut ifra de mål som er tatt blir det laget en protese. Denne tilpasses og justeres underveis som du prøver den ut.

Så snart protesen er klar til bruk, starter gangtrening. Dette betyr balansetrening, gangtrening inne og ute, trening i
trapp og trening med forskjellige hjelpemidler. Det er viktig å ta det forsiktig i starten. Amputasjonsstumpen må venne seg til å tåle belastningen. De første gangene holder det med 10-15 minutters gange, slik at du unngår sår og irritasjon på amputasjonsstumpen. Etterhvert skal du bruke protesen lengre stunder av gangen.

Gangmønsteret ditt vil endres etter hvert som du blir trygg med protesen, og det gjør at den får økt belastning og krever justering. Du vil ha jevnlig kontakt med ortopedisk verksted i denne perioden.

Det er også viktig at du blir vant til å bruke protesen når du sitter. Pass på at du alltid har støtte under foten/hælen på protesen. Hvis du bruker rullestol må du passe på at protesen hviler på fotstøtten. Start med å sitte med protesen på i 20-30 minutter og øke gradvis.

Stell av protese

  • Protesehylsen tørkes daglig med en fuktig klut. Dette for å unngå skitt og bakterier.
  • Liner og strømper skal ikke oppbevares i protesehylsen. Det kan føre til vekst av bakterier.
  • Unngå at protesen blir våt. Ikke dusj eller bad med den på. Dersom protesen likevel skulle bli våt så tar du av sko og strømper, og tørker alle tingene hver for seg.

Protese som ikke passer

Protesen skal være passe i størrelse. Den skal ikke være for stor eller for trang. Det kan gi sår og blemmer. Amputasjonsstumpen endrer seg i størrelse over tid. Det første året endrer stumpen seg mye. Derfor er det vanlig at du får laget flere proteser.

Størrelsen på stumpen kan også variere noe i løpet av dagen og generelle vektforandringer kan påvirke størrelsen på amputasjonsstumpen. Dersom protesen er for stor kan du prøve med å bruke en tykkere stumpsokk eller bruke to sokker. Hvor mange sokker du har behov for kan variere gjennom dagen. Dersom du trenger mer enn tre tykke stumpsokker er det på tide å justere protesen. Ta da kontakt med ortopedisk verksted.

Dersom protesen er for trang, kan du prøve å ha på kun liner og sitte med benet hevet en stund. Så tar du på
protesen igjen. Hvis protesen fortsatt ikke passer skal du ikke bruke den.

Det finnes ulike slags proteser og ulike slags festemetoder. Det finnes også proteser som passer til høyhælte sko. Hva som passer deg og hvilke muligheter som finnes kan du diskutere med en ortopediingeniør.

Skotøy

Vi anbefaler at du velger sko som er stødige og sitter godt på foten. Det er viktig både for bruken av protese og for den gjenværende foten. For myke sko kan føre til at du blir mer ustabil og for harde sko kan gi deg en hakkete gange.

For den gjenværende foten er det viktig at skoene ikke gir deg gnagsår. Dette er spesielt viktig for deg som har diabetes for å unngå fotsår.

Hælhøyden på skoene bør være omtrent den høyden du brukte når du fikk tilpasset protesen.

3. Etter

Etter rehabiliteringsoppholdet, vil du få tilbud om poliklinisk oppfølging. Det er fint om du tar med pårørende
dit. Poliklinikken gir deg råd og hjelp for videre oppfølging. Du kan også undersøke med fastlegen din hvilke tilbud som finnes i din kommune.

Dersom du skal bruke protese vil du trenge oppfølging av ortopedisk verksted resten av livet. De første årene er det vanlig med hyppig justering av protese på grunn av naturlige endringer i vevet i amputasjonsstumpen. Du kan selv ta kontakt med ortopedisk verksted ved behov for justering av protesen.

Brukerorganisasjoner

Momentum, foreningen for arm- og benprotesebrukere.

Tlf. 40 00 43 60
E-post: info@momentum.nu
http://www.momentum.nu/

Landsforeningen for Amputerte (LFA)

Tlf. 24 10 24 00
E-post: erik@lfa.no
http://www.lfa.no

Norges Handikapforbund (NHF)

Tlf. 24 10 24 00
http://www.nhf.no/

 

Sykehuset i Vestfold tilbyr opptrening på «Gåskolen» i Tønsberg en dag per uke, hvor du kan trene og møte andre som har gjennomgått benamputasjon.

Kontakt

Kysthospitalet, Stavern
Besøksadresse
Kysthospitalveien 61(Google maps)
3294 Stavern
Telefon
33 13 40 00
mandag - fredag 08.00-15.30

Parkering Kysthospitalet

​Kysthospitalet har egen parkeringsplass. Parkeringsplassene er avgiftsbelagte. Det er mulighet for korttidsparkering. I tillegg er det mulig å langtidsparkere for kr. 150,- pr uke.

Handikap-parkering

Parkering med parkeringsbevis på handikap parkering er gratis.

Vet du ikke hvor lenge du skal parkere?

Du har mulighet til å betale for faktisk P-tid. Det er en bruksanvisning for hvordan dette skal gjøres ved parkeringsautomaten.

Pasientreiser

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Reis kollektivt

​Buss 01 går fra Larvik sentrumsstasjon og jernbanestasjonen stopper rett ved Kysthospitalet.

Se rutetider for buss 01 her

Praktisk informasjon

Basseng

​Det er et varmtvannsbasseng ved Kysthospitalet som brukes i behandlingssammenheng for noen av pasientgruppene.

Besøkstider

​Ingen faste besøkstider, men det oppfordres til besøk etter kl. 15.00.

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kioskvarer

​Ved Kysthospitalet er det salg av aviser i resepsjonen. Vi har både brus- og snackautomat, disse tar kun kontanter. Kort kan brukes i kantina og i resepsjon. Det er ikke anledning til kontantuttak.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Spisetider og servering

Vi har egen pasientkantine/spisesal, med selvbetjening.
Middag for pårørende kan bestilles dagen før (maks to personer pr pasient).

Kafédelen er åpen mandag til fredag, klokken 07.30 - 14.00.

Spisetider

Mandag - fredag:

  • Frokost:  Kl. 07.30-09.30
  • Lunsj:   Kl. 11.30-13.00
  • Frukt:  Kl. 14.00
  • Middag: Kl. 15.30-16.30 
    • Rehab Fysmed – døgn  Kl. 15.30-16.00
    • Rehab Kreft/orto- døgn  Kl. 15.45-16.15
    • Rehab Nevro- døgn   Kl. 16.00-16.30
  • Kveldsmat: Kl. 19.30

Helg:

  • Frokost: Kl. 08.00-10.00

  • Middag:  Kl. 12.30-14.00 lørdag og kl. 12.30-13.30 søndag

  • Kake:   Kl. 14.00

  • Kveldsmat: Koldanretning/Smørbrød kl. 17.30-19.00

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC. Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC,mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​Sykehuset i Vestfold er en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med flere universitet og høgskoler.

Det betyr at du kan møte studenter fra ulike profesjonsutdanninger som kan være involvert i din behandling.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.