Rehabilitering - Kognitiv senfaserehabilitering i gruppe etter ervervet hjerneskade

Rehabiliteringsavdeling nevro, Kysthospitalet

 

Senfaserehabilitering er et gruppetilbud med fokus på mestring av endret livssituasjon. De fleste som har fått en hjerneskade etter en ulykke, hjerneslag eller lignende, vil oppleve nedsatt funksjon og endringer i hverdagen. Det å leve med en slik skade kan være utfordrende, også etter flere år.

Innledning

De fleste med en ervervet hjerneskade, for eksempel etter et hjerneslag eller en traumatisk hjerneskade, vil oppleve at skaden påvirker hvordan man fungerer i hverdagen. Både fysiske, kognitive og psykiske funksjoner kan være berørt. Kognitive og psykiske endringer kan for mange fortone seg som et «usynlig handikap». På tross av ofte store konsekvenser for funksjonsevne i hverdagen, blir disse vanskene ofte ikke tatt opp eller forstått verken av helsepersonell eller pårørende. Det å leve med en slik skade kan være utfordrende, også flere år etter skaden. 

Hva er kognitiv funksjon?

Med kognitive funksjoner mener vi ulike hjernefunksjoner som omfatter sanseoppfattelse (persepsjon), konsentrasjon og oppmerksomhet, hukommelse, problemløsning, reguleringsfunksjoner (kontroll over følelser, atferd, impulser, planlegging og organisering) og språk. Økt trøttbarhet og fatique er ofte en del av de usynlige utfordringene.

Følelsesmessige forandringer er også svært vanlig etter en ervervet hjerneskade. Noen skyldes skade i nervebaner i hjernen som er involvert i regulering av følelsene. Andre forandringer er naturlige psykososiale reaksjoner på de omfattende endringer og tilpasninger i levesett som personen må gjennomføre som følge av skaden. Det er naturlig å føle seg nedstemt, trist, motløs og fortvilet etter å ha gjennomgått en hjerneskade. Selvfølelsen er ofte rammet. Mange opplever redusert kroppskontroll og et generelt tap av kontroll og selvstendighet, samt frykt for fremtiden

Mål for oppholdet

Målsettingen med rehabiliteringsoppholdet er å bidra til at du og dine pårørende mestrer hverdagen, og kan oppnå et så rikt og meningsfullt liv som mulig med fysiske, kognitive og «usynlige symptomer». Gjennom deltakelse i ulike aktiviteter i gruppe og individuelt får du økt kunnskap om hjerneskade og følgevirkninger og utvikler nye ferdigheter og verktøy for å leve med plagene i et trygt og gjensidig utviklende fellesskap. Du lærer ulike ferdigheter og alternative mestringsstrategier med utgangspunkt i dine egne verdier og konkrete mål.  Du må kunne delta aktivt i både individuelle og gruppeaktiviteter. Siden tilbudet er for deg med senfølger etter en ervervet hjerneskade er det hensiktsmessig at du har gjort deg noen erfaringer med å leve med disse over en viss periode.

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise til rehabiliteringen. Alle pasienter som søkes inn til kognitiv rehabilitering i senfase, blir innkalt til et intensivt kartleggingsopphold (tre dager), med mindre tilsvarende kartlegging allerede er gjort, for å:

  • sikre standardisert undersøkelse
  • vurdere om tilbudene på Kysthospitalet er aktuell for deg
  • eventuelt starte med målsettingsarbeid
  • vurdere og gi råd om kommunale/andre tilbud

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen skal inneholde:

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, navn og telefonnummer til nærmeste pårørende.
  2. Legens navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid(fysisk, psykisk, sosialt).
  4. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk.
  5. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  6. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  7. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL).
  8. Konkretiser problemstillingen som er bakgrunn for henvisning. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabilitering. Bestilling om opptrening/rehabilitering er ikke tilstrekkelig.
  9. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    Hvilken effekt hadde tiltakene?
    Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  10. Har pasienten en individuell plan?
  11. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  12. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose?
    Dersom ja:
    Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet? Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.

Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten

1. Før

Vi ønsker at du tar med deg:

  • Dokumentasjon fra tidligere utredning eller vurderinger
  • Individuell plan, individuell opplæringsplan eller rehabiliteringsplan, dersom du har dette
  • Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Ta med egne medisiner i orginalforpakning for kvalitetssikring. Du får alle medikamenter på Kysthospitalet.  Medikamentene administreres av lege og sykepleier
  • Nødvendig medisinsk utstyr (ev kateter, stomiutstyr)
  • Treningstøy, gode sko til aktivitet inne og ute, badetøy og yttertøy tilpasset årstiden. Håndklær får du hos oss
  • Nødvendige hjelpemidler

Vi trenger informasjon om du har behov for:

  • Spesialkost
  • Tolk
  • Spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Gi beskjed i god tid og senest en uke før innleggelse.

2. Under

Hvordan foregår behandlingen?

Når du kommer til rehabilitering, blir du møtt av et tverrfaglig team. Alle vil gjøre sitt til at oppholdet blir tilpasset dine behov. I gruppeoppholdene får man tilbud om individuelle timer ved behov.

  • Det er undervisning og veiledning individuelt og i gruppe
  • Kunnskaps- og erfaringsutveksling, praktiske øvelser og trening individuelt og i gruppe ut fra din rehabiliteringsplan.
  • Det meste av undervisning og veiledning skjer i grupper på 5-8 deltagere. Dagene er lagt opp som en arbeidsdag med aktivitet fra kl. 8.30–15.30. Kveldene er roligere og kan brukes til avslapping eller egentrening.
  • Veiledning i muligheter til tilpasning på arbeidsplassen, hjemme og i fritiden.
  • Veiledning i rettigheter, plikter og økonomiske forhold.

Hvor lenge foregår rehabiliteringen

Rehabiliteringstilbudet forutsetter en grundig kartlegging. Tilbudet består av tre gruppesamlinger over en periode på 10 måneder. Det første oppholdet er på 8 dager + helg. Det neste er et oppfølgingsopphold på 5 dager, som tilbys ca. 8 uker etter det første oppholdet. Det tredje og siste oppholdet er på 3 dager og ca 10 måneder etter det første oppholdet.

Innleggelse

Målet for innleggelsesdagen er å sørge for at du blir ivaretatt og tatt imot på en faglig og forsvarlig måte. Du vil få:

  • Innkomstsamtale med lege
  • En kontaktperson
  • Innkomstsamtale og gjennomgang med sykepleier av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
  • Omvisning i avdelingen og klinikken.

Ditt tverrfaglige team

I tverrfaglig rehabilitering utføres og samordnes tiltak av et tverrfaglig team ledet av lege. Teamet blir satt sammen av ulike faggrupper etter behov og kan inkludere lege, sykepleier/hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, idrettspedagog, logoped, sosionom, psykologspesialist og ortopediingeniør.

Rehabiliteringsprosessen

Et tverrfaglig team samarbeider med deg og eventuelt dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. Sammen settes kortsiktige og langsiktige mål som er viktige for deg. Det er jevnlig målsettingsmøter for å sikre fremgang i rehabiliteringsprosessen.

Utskrivning

Teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

  • Samtale med pårørende ved behov
  • Ved behov for individuell plan (IP) vil vi varsle kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
  • Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele og video kommunikasjon
  • Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune
  • Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares
  • Utskrivningsmøte med lege og eventuelt andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet

Tilbud til pårørende

Det avholdes to samlinger med pårørende i løpet av de tre gruppeoppholdene. Deltakelse kan bestå av nettverksmøter, samtaler underveis, tilretteleggingstiltak i hjemmet samt ev deltakelse/involvering i spesifikke rehabiliteringstiltak.

Barn som pårørende kan få tilbud om individuelle samtaler ut fra behov og om familien ønsker det.

Det er ikke faste besøkstider, men vi ber om at besøk legges utenom aktivitetstimer, hviletid og måltider.
For pårørende som ønsker å overnatte finnes det tre rom til utleie ved sykehuset.

3. Etter

Kognitiv rehabilitering er en prosess som fortsetter også etter at pasienten er skrevet ut fra avdelingen. Epikrise sendes fastlege og tverrfaglig rapport sendes med pasientens samtykke til oppfølgende instanser. Fastlegen eller pasientansvarlig lege under oppholdet kan henvise til videre oppfølging.

Kontakt

Rehabiliteringsavdeling nevro, Kysthospitalet
Telefon
33134000
mandag - fredag 08.00-15.00
Kysthospitalet, Stavern
Besøksadresse
Kysthospitalveien 61(Google maps)
3294 Stavern
Telefon
33134000
mandag - fredag 08.00-15.30

Parkering Kysthospitalet

​Kysthospitalet har egen parkeringsplass. Parkeringsplassene er avgiftsbelagte. Det er mulighet for korttidsparkering. I tillegg er det mulig å langtidsparkere for kr. 150,- pr uke.

Handikap-parkering

Parkering med parkeringsbevis på handikap parkering er gratis.

Vet du ikke hvor lenge du skal parkere?

Du har mulighet til å betale for faktisk P-tid. Det er en bruksanvisning for hvordan dette skal gjøres ved parkeringsautomaten.

Pasientreiser

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Reis kollektivt

​Buss 01 går fra Larvik sentrumsstasjon og jernbanestasjonen stopper rett ved Kysthospitalet.

Se rutetider for buss 01 her

Praktisk informasjon

Basseng

​Det er et varmtvannsbasseng ved Kysthospitalet som brukes i behandlingssammenheng for noen av pasientgruppene.

Besøkstider

​Ingen faste besøkstider, men det oppfordres til besøk etter kl. 15.00.

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kioskvarer

​Ved Kysthospitalet er det salg av aviser i resepsjonen. Vi har både brus- og snackautomat, disse tar kun kontanter. Kort kan brukes i kantina og i resepsjon. Det er ikke anledning til kontantuttak.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Spisetider og servering

Vi har egen pasientkantine/spisesal, med selvbetjening.
Middag for pårørende kan bestilles dagen før (maks to personer pr pasient).

Kafédelen er åpen mandag til fredag, klokken 07.30 - 14.00.

Spisetider

Mandag - fredag:

  • Frokost:  Kl. 07.30-09.30
  • Lunsj:   Kl. 11.30-13.00
  • Frukt:  Kl. 14.00
  • Middag: Kl. 15.30-16.30 
    • Rehab Fysmed – døgn  Kl. 15.30-16.00
    • Rehab Kreft/orto- døgn  Kl. 15.45-16.15
    • Rehab Nevro- døgn   Kl. 16.00-16.30
  • Kveldsmat: Kl. 19.30

Helg:

  • Frokost: Kl. 08.00-10.00

  • Middag:  Kl. 12.30-14.00 lørdag og kl. 12.30-13.30 søndag

  • Kake:   Kl. 14.00

  • Kveldsmat: Koldanretning/Smørbrød kl. 17.30-19.00

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC. Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC,mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​Sykehuset i Vestfold er en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med flere universitet og høgskoler.

Det betyr at du kan møte studenter fra ulike profesjonsutdanninger som kan være involvert i din behandling.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.