Cerebral Parese

Cerebral parese er ett viktig forskningsområde ved Sykehuset i Vestfold. Her forskes det blant annet på effekten av ulike behandlingstilbud til barn med cerebral parese.


 

Arbeidsminnetrening hos barn med CP

​Vil databasert treningsprogram bedre arbeidsminnefunksjon hos norske barn med cerebral parese (CP) i alderen 7-15 år?

Barn med cerebral parese (CP) har økt forekomst av ulike typer av lærevansker. Redusert arbeidsminnefunksjon har blitt knyttet til lærevansker som er hyppig forekommende hos barn med CP. Arbeidsminne er en viktig funksjon i dagliglivet, blant annet i undervisning og i sosiale situasjoner hvor det kreves at vi holder fast på informasjon samtidig som vi bearbeider den. Nyere forskning har imidlertid vist at denne funksjonen kan bedres betydelig som følge av trening.

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke om daglig bruk av et databasert treningsprogram vil bedre arbeidsminnefunksjon hos 115 norske barn med CP (7-15 år). Vi vil også vurdere en eventuell generaliseringseffekt av treningen, det vil si om også oppmerksomhetsfunksjon, impulskontroll og innlæring vil kunne bedres. Eventuelle gunstige effekter på barnets psykiske og sosiale funksjon vil også bli vurdert.

Prosjektet er en multisenterstudie hvor barn med CP fra Aust- og Vest-Agder, Vestfold, Rogaland, Nord- og Sør-Trøndelag deltar. Barna skal rekrutteres via CP-registeret. Treningen utføres med et databasert arbeidsminneprogram (Robomemo) hjemme, 30-40 minutter pr. dag, totalt 25 treningsøkter i løpet av 6 uker. Programmet har form av små “dataspill”.

​Prosjektleder:

Guro L. Andersen

Du finner mer informasjon om CP-registeret her

Håndfunksjon hos barn med bilateral CP

Mange barn med CP har vansker med å utføre daglige aktiviteter på grunn av innskrenket funksjon i en eller begge hender. Behandling for å forbedre funksjonen er bare i liten grad kunnskapsbasert, og et hovedproblem er at det mangler gode effektmål. Det er derfor stort behov for detaljerte og spesifikke kartleggingsredskaper.

Ved Karolinska Institutet (KI) i Stockholm har man utviklet et instrument, Assisting Hand Assessment (AHA), for å måle hvordan barn med unilateral CP bruker den affiserte hånden sammen med den friske. Denne testen har de siste årene blitt mye brukt i intervensjonsstudier for å måle effekten av de aktuelle intervensjonene.

Det finnes imidlertid ingen instrumenter som på tilsvarende detaljerte måte kan kartlegge håndfunksjonen hos barn med bilateral CP, og vi har som følge av dette begrenset kunnskap om hvordan disse barna faktisk bruker sine hender. I samarbeid med forskningsgruppen ved KI, deltar vi i utviklingen av et instrument som kan benyttes for å måle håndfunksjonen hos barn med bilateral CP (Bilateral Hand Assessment).

Hensikt

Det overordnede målet med dette prosjektet er å bidra til bedre behandling av håndfunksjonen hos barn med bilateral CP, ved å utvikle et instrument som er sensitivt nok til å måle behandlingseffekt hos barn med bilateral CP, og ved å undersøke sammenhengen mellom håndfunksjonsvansker og vansker med å utføre daglige aktiviteter.

Metode

I Bilateral Hand Assessment (BHA) bruker vi samme testmateriell som i AHA, men arbeidet består i å finne ut hvordan testen skal skåres hos barn med bilateral CP.

Prosjektet er godkjent av REK Midt («2012/152»). Vi har inkludert og fullført datainnsamling i forhold til 41 norske barn (8 ved Sykehuset i Vestfold HF, 15 ved Oslo Universitetssykehus og 19 ved St. Olavs Hospital). I tillegg er 80 svenske barn inkludert i prosjektet. BHA-filmer både for de svenske (n=80) og de norske barna (n=41) er skåret ut i fra en skåringsmanual bestående av 25 skåringspunkter. I tillegg er enhåndsfunksjon, samt funksjon i daglige aktiviteter kartlagt i forhold til de norske barna i prosjektet.

I 2013 vil det, i et samarbeid mellom forskningsgruppen ved KI og prosjektleder i den norske delen av prosjektet, bli gjennomført Rasch-analyser for å etablere validitet og reliabilitet for BHA, samt for å omgjøre ordinale råskårer til intervallskalaer gjennom logaritmisk transformering.

Videre skal prosjektleder i den norske delen av prosjektet analysere resultatene fra datainnsamlingen som er gjennomført i forhold til de norske barna (n=41) for å se på sammenheng mellom håndfunksjon målt med BHA og funksjon i daglige aktiviteter.

Prosjektleder:

Ann-Kristin Gunnes Elvrum, St. Olavs Hospital/NTNU

Kontaktperson ved Sykehuset i Vestfold:

Randi Hoel, habiliteringssenteret