Forsker på trening som behandlingsmetode

Hvordan spiller hard fysisk trening inn på pasienter med psykoselidelser?

Ephaps-gjengen
PROSJEKTGRUPPEN: Fra venstre: Therese Torgersen Bigseth, Merete Rønningen Bergstad, Helge Bjune, Ole Jakob Bredrup, Jan Freddy Hovland, Carolina Toll, Tom Holmen, John A. Engh, Jens Egeland og Rizwan Parvaiz.

– Vi vet ikke så mye om hvordan fysisk aktivitet virker inn hos pasienter med psykoser, forteller prosjektleder for Ephaps-studien og psykiater John Engh.

Han leder et omfattende forsknings-prosjekt ved klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR), som skal undersøke betydningen av høyintensitetstrening for mennesker rammet av psykoselidelser.

Intervalltrening versus dataspill

I en pågående randomisert kontrollert studie ved NVDPS og SVDPS fordeles pasientene vilkårlig inn i to grupper. En gruppe trener 4x4-minutters intervalltrening på tredemølle, den andre driver med ferdighetstrening gjennom å spille sportsspill på Nintendo Wii. Det tilstrebes at deltagerne har to aktivitetsøkter i uken over 12 uker.

– På denne måten mener vi at vi får skilt ut kun effekten av høyintensitetstreningen, forteller Engh.

Pasientene som trener ferdighet på Wii møtes like ofte og like lenge som de som trener fysisk. De får også den samme økte aktiviteten i hverdagen og sosiale kontakten, og løpende tilbakemeldinger på sin trening.

– De gjør mye av det samme som pasientene som trener fysisk, men uten pulsstigningen. Vi skal måle hvilken effekt denne ferdighetstreningen gir sammenliknet med høyintensitetstreningen, forklarer prosjektlederen.

Pasientene får en grundig helsesjekk både fysisk og psykisk før start, etter 12 ukers trening og etter fire måneder.

– Da ser vi eventuelle endringer i oksygenopptaket, metabolske forhold, immunologi og kognisjon, forteller Engh.

Trening som behandling

Et av målene med forskningen er å finne ut om hard fysisk trening kan være en tredje behandlingsmetode.

– Vi vil se på om det er hensiktsmessig å supplere behandlingstilbudet vi har i dag med trening. Medisiner og individualterapi fungerer bra på å dempe symptomene og forhindre tilbakefall hos psykosepasienter, de såkalte positive symptomene. Det fungerer imidlertid ikke så bra når det gjelder de negative symptomene som motivasjonsmangel, inaktivitet, tilbaketrekking og kognisjon, forteller Engh.

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet forbedrer kognitiv funksjon i normalbefolkningen, men det er lite kunnskap om hva fysisk aktivitet betyr for pasienter med psykoselidelser.

– Vi har en viss erfaring med hvordan fysisk trening virker, men ønsker å undersøke dette på en objektiv og grundig måte i en større skala. Tidligere undersøkelser om det samme har vært mindre og ikke hatt den samme kvaliteten metodologisk, mener Engh.

Stillesittende hverdag

Pasientgruppen de jobber med har en livsstil som ikke er helsemessig gunstig.

– Ofte røyker de, har usunt kosthold, er inaktive og i dårlig fysisk form. I tillegg til psykoselidelsene har de ofte fysiske plager, forteller Engh.

Psykiater og stipendiat Therese Bigseth stemmer i.

– Denne pasientgruppen er ofte passive og sedate og har dermed større risiko for å få hjerte- og karsykdommer, sier hun.

Bigseth håper treningen pasientene går gjennom skal smitte slik at de også blir mer aktive i hverdagen.

– For pasientene vil bare det å være med på et slikt prosjekt være positivt ved at de får en fast aktivitet flere ganger i uka, sier Bigseth.

INTERVALLER: Psykiatrisk sykepleier Bjørn-Einar Oscarsen følger nøye med på pasientenes høyintensitetstrening.


– Nybrottsarbeid

Hun skal i sitt stipendiatarbeid ta for seg immunforsvaret hos pasienter med psykoselidelse. 

– Gjennom å studere en ny markør for lavgradig inflammasjon og betennelse i kroppen, skal jeg se på hvordan immunforsvaret er hos pasientene og videre undersøke hvordan dette samsvarer med symptomer. Ved hjelp av resultater fra testingen etter aktivitetsperioden vil jeg også få mulighet til å studere hvordan hard fysisk trening og oksygenopptak påvirker immunforsvaret. Dette er nybrottsarbeid og har aldri vært undersøkt på schizofrenipasienter tidligere, forteller Bigseth.

Gode tilbakemeldinger

Rizwan Parvaiz og Tom Holmen skal også skrive doktorgradsavhandlinger i forbindelse med studien. Parvaiz skal se på effekten av høyintensitetstrening med hensyn til nevrokognisjon og psykotiske symptomer, mens Holmen ser på hvordan tankesystemet fungerer hos pasientene.

– I min avhandling skal vi kun bruke testresultatene fra målingen før treningen starter. Vi ser ikke på en eventuell endring, men sammenhengen mellom deltakernes form og kognitive funksjon når de kommer inn. Jeg forventer å finne en sammenheng mellom fysisk form og tankefunksjoner som hukommelse og oppmerksomhet, sier Holmen.

Prosjektet skal ha fem semestre og er nå igang med det tredje. 34 deltakere har hittil fullført treningen og ifølge forskerne har de gitt gode tilbakemeldinger.
Forskerne ønsker å gi stor honnør til det erfarne personalet som leder intervensjonsgruppene og måten de støtter og motiverer deltagerne på.