Generell helserelevans

Ved Sykehuset i Vestfold foregår ulike forskningsprosjekter som har generell helserelevans, blant annet prosjekter med fokus på eldre pasienter og optimalisering av radiologi ved sykehuset.


 

Reinnleggelser hos pasienter over 75 år

Den forventede økningen i andel eldre i befolkningen vil stille helsevesenet overfor nye utfordringer. Selv om økningen i levealder trolig vil være ledsaget av bedret helse og funksjon, vil etterspørselen etter helsetjenester øke.

Diagnostikk, behandling, rehabilitering og pleie av eldre kan være utfordrende - det gjelder særlig den gruppen av eldre som er kjennetegnet av multisykelighet, høyt legemiddelforbruk, funksjonssvikt og kognitiv svikt. I denne gruppen er helseproblemene komplekse og ofte uoversiktlige, symptomene ved akutt sykdom kan være vage og ukarakteristiske, omsorgsutfordringene er store, og det stilles høye krav til et godt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer. Dette er noe av bakgrunnen for samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen ble iverksatt 01. januar 2012 og i medisinsk klinikk ved Sykehuset i Vestfold tyder foreløpig statistikk på at liggetiden er redusert og aktiviteten betydelig økt. Antall pasienter som reinnlegges antas å ha økt, og klinikken har iverksatt en gjennomgang av tallmaterialet.
Bak reinnleggelsene skjuler det seg et vidt spekter av årsaker, og frem til nå har få studert emnet vitenskapelig. Vårt mål er derfor å øke denne kunnskapen ved å gjennomføre stuiden.

Formål med studien

Hovedformålet er å generere ny kunnskap om pasientforløp hos multisyke eldre som innlegges som øyeblikkelig hjelp ved Sykehuset i Vestfold, med hovedvekt på reinnleggelser, pasientgruppens kjennetegn og behov, og endringer i pasientflyten mellom sykehus og spesialisthelsetjeneste i forbindelse med Samhandlingsreformen.

Problemstillinger

1. Hvilke medisinske og helsefaglige behov har pasienter 75 år og eldre som innlegges akutt ved Sykehuset i Vestfold?
2. Hvilke signifikante og uavhengige risikofaktorer for reinnleggelse kan identifiseres?
3. Hvilke medisinske og helsefaglige problemstillinger forårsaker reinnleggelser?
4. Skjer det endringer i reinnleggelsesfrekvens i forbindelse med innfasingen av samhandlingsreformen.

For å besvare spørsmål 1,2 og 3 brukes informasjon innhentet i prosjektet Akutt syke eldre i Vestfold. Det er et prosjekt hvor det er inkludert 250 pasienter over 75 år som er innlagt akutt ved medisinsk avdeling i 2012. Prosjektet er finansiert av sykehuset, Helsedialog og Helsedirektoratet.

Mer informasjon

​Prosjektleder / hovedveileder:
Prof. Dr. med Torgeir Bruun Wyller

Medveileder:
Overlege Dr. med Tore Stenstad

Prosjektleder ”Akutt syke eldre i Vestfold”:
Marit Dahl Mikkelsen

Stipendiat:
Marte Wang-Hansen

Samhandlingsreformen

Radiologi – parametre som påvirker bildekvalitet og strålebelastning

​Innen radiologi har det vært en rivende teknologisk utvikling som i samfunnet for øvrig, for eksempel digitale fotoapparater og videokamera til hjemmebruk. Men rutiner for kvalitetskontroller har ikke hatt tilsvarende utvikling. Hvordan kan en gjøre de lovpålagte kvalitetskontrollene av røntgenutstyr med flat-panel detektorer?

Kort om bakgrunn:

Radiologi er læren om lys, røntgen og radioaktiv stråling i diagnostisk eller terapeutisk øyemed. Men brukes også som en fellesbetegnelse for apparatene som brukes for å avbilde kroppens ulike deler og funksjoner ved diagnostiske undersøkelser.

Konvensjonell røntgen (2D eller flatrøntgen), angio-og intervensjon, CT, MR og ultralyd er blant teknikkene som brukes. I 2008 ble det gjennomført 4.26 millioner radiologiske undersøkelser, hvor av  ca 2 250 000 konvensjonelle røntgenundersøkelser  og 7 100 angio-og intervensjonsundersøkelser.

Angiografi er en fellesbetegnelse på intravenøse kontrastundersøkelser hvor en benytter gjennomlysningsapparater for fremstilling av blodkar. Tidligere var gjennomlysningssystemer basert på fluoriserende skjermer og bildeforsterkere, og flatrøntgen basert på film/folie-teknologi og senere bildeplatesystemer. I dag har Sykehuset i Vestfold i stor grad røntgensystemer som er basert på direkte digitale flat-panel detektorer, både for flatrøntgen og gjennomlysning for angio og intervensjons prosedyrer.

Strålevernforskriften fra 2010 stiller krav om at det ved mottak av nytt utstyr skal alle parametre og forhold som kan påvirke stråledose og bildekvalitet kontrolleres. Senere skal et utvalg av kontrollene fra mottakskontrollen videreføres til statuskontroller etter service av apparaturen, eller årlig. Men hvordan skal disse kontrollene utføres for apparatur med flat-panel detektorer? I Norge finnes det kun en nasjonal retningslinje for slike kontroller, og de gjelder for mammografiapparater. Internasjonalt er det også mangelfulle retningslinjer for hvordan mottaks- og statuskontroller skal utføres for apparater med flat-panel detektorer.

Prosjektet ved avdeling for radiologi og nukleærmedisin er delt inn i fem delprosjekter som har til hensikt å kartlegge parametre som påvirker bildene og dosen ved bruk av flat-panel detektorer, samt utvikle metoder for hvordan man objektivt kan måle disse. Målsetningen er å utvikle målemetoder som kan brukes til mer enn å sjekke status på et enkelt apparat, men også til å sammenligne apparater. Pasienter får utført undersøkelser ved ulike apparater og bildene må være sammenlignbare og av jevn god kvalitet.