Infeksjon

Ved mikrobiologisk avdeling foregår ulike forskningsprosjekter som ser på administrering av antibiotika og antibiotikaresistens.


 

​Antibiotikaprosjektet

​​”Intravenøs antibiotikabehandling på sykehjem” er et samarbeidsprosjekt mellom Antibiotikasenteret i Oslo, Nygård Undervisningssykehjem, Høgskolen i Vestfold og Sykehuset i Vestfold.

Hensikt med studien

Studien har til hensikt å undersøke hvorvidt et standardisert opplæringsprogram på intravenøs antibiotikabehandling kan redusere unødige sykehusinnleggelser og bidra til bedre pasientforløp.

Det skal gjøres et randomisert studie hvor alle sykehjemmene i Vestfold inkluderes i prosjektet.

Prosjektgruppen består av:

Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin, leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin, fastlege i Stokke, leder for i.v. prosjektet.
Vibeke Bostrøm, prosjektleder undervisningssykehjemmet
Solveig Osland Sandvik, dekan høgskolen i Vestfold
Irene Jørgensen, samhandlingssjef, SiV
Sidsel R. Paulsen, kreftsykepleier og fagkonsulent, undervisningssykehjemmet
Britt Hjerpekjønn, intensivsykepleier, SiV
Lars Rustad, anestesilege, SiV
Maria Romøren, lege og prosjektmedarbeider
Lisbeth Østby, sykepleier og prosjektgründer i Telemark
Maj-Elin T. Horntvedt, lektor høgskolen i Vestfold

Interesse for prosjektet

Interesse for deltakelse i prosjektet er kartlagt gjennom spørsmål til ledere på samtlige sykehjem i fylket. Samtlige sykehjem i fylket har sagt seg villig til å være med i prosjektet.

Organisering av opplæring

Det vil bli gjennomført opplæring til alle ansatte i deltakende sykehjem med fokus på venekateter, væsketerapi, og observasjoner relatert til diagnosene UVI, dehydrering og pneumoni. Opplæring til sykehjemsleger og legevaktsleger inngår i prosjektet.

Det skal etableres minst 2 superbrukere på alle deltakende sykehjem. Superbrukerne vil ha ansvar for innhenting av dokumentasjon på deltakende sykehjem. Superbrukerne vil få spesiell oppfølging i prosjektperioden.

Oppstart av og fokus for prosjektet

Prosjektet organiseres i første rekke med en pilot i Nygård Sykehjem og ved Gipø bo- og behandlingssenter. Hovedprosjektet starter opp 1.november 2009 med inklusjon av sykehjem. Det legges planer for gjennomføring av et standardisert opplæringsprogram ved alle sykehjemmene i Vestfold med tanke på å styrke pasientforløpene og forebygge unødige innleggelser i sykehus. En langsiktig plan for kompetansebygging og forskning på blant annet etiske aspekter ved intravenøs antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten i fylket inngår.

Spørsmål om prosjektet

Ta kontakt med prosjektleder Morten Lindbæk ved spørsmål.

Status pr. 15.oktober

  • 60 tilsynsleger / fastleger har deltatt på legekurset som ble avholdt 2.09 og 10.09.
  • Samtlige mottakere av praksisnytt skal ha fått oversendt foredragene fra disse dagene elektronisk.
  • 100 kontaktpersoner / sykepleiere / ledere var til stede på kickoff den 18.09.
  • 60 superbrukere fra sykehjemmene var samlet til gjennomgang av skjemaer som skal brukes i studien den 5.10
  • Ny samling for superbrukere er den 27.10

Randomiseringsliste sykehjemsprosjektet

Sykehjemmene er randomisert for 23 små og 9 store sykehjem (>50 plasser). Randomisering er utført av statistiker. De store er jevnt fordelt på listen. Gipø og Nygård er holdt utenfor fordi de er pilotsykehjem som har fått deler av opplæringen. De vil tas først før resten av sykehjemmene blir tatt.

1.Østergaard
2.Bjønnesåsen
3.Borre
4.Indre havn
5.Søbakken
6.Andebu
7.Eik
8.Farris
9.Sjømennenes nasjonale
10.Gloppe
11.Furuheim
12.Vollen
13.Lardal
14.Træleborg
15.Braarudåsen
16.Tjøme
17.Grevle
18.Nordskogen
19.Hof
20.Re
21.Mosserød
22.Yttersølia

Mer informasjon

Antibiotikasenteret for primærmedisin- UiO
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Sandefjord kommune

Antibiotikaresistens

Bakterien Haemophilus influenzae er en vanlig årsak til luftveisinfeksjoner som ørebetennelse, bronkitt og lungebetennelse, men kan også gi alvorlige invasive infeksjoner som hjernehinnebetennelse, sepsis (alvorlig infeksjonstilstand med bakterier i blodbanen) og epiglotitt (betennelse i strupelokket).

Bakgrunn​

Bakterien ble først beskrevet av Richard Pfeiffer under en influensapandemi i 1892. Slektsnavnet Haemophilus (”blod-elsker”) gjenspeiler bakteriens spesielle vekstkrav, som blant annet innebærer stoffer som finnes i blod. Artsnavnet influenzae fikk den fordi Pfeiffer feilaktig trodde at den var årsaken til influensa.

Forekomsten av alvorlig sykdom med H influenzae type b (Hib) hos barn har blitt betydelig redusert etter innføring av Hib-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet i 1992, men fremdeles forårsaker H influenzae (alle serotyper) 60-80 tilfeller av invasiv sykdom årlig i Norge, hovedsakelig blant eldre. I tillegg er bakterien en viktig årsak til luftveisinfeksjoner med behov for antibiotikabehandling i alle aldersgrupper, både i og utenfor sykehus.

Tradisjonelt har infeksjoner med H influenzae vært behandlet med penicilliner, men siden 1970-tallet har mange stammer tilegnet seg evnen til å bryte ned penicilliner og dermed blitt resistente. Siden 1990-tallet har det i deler av verden, spesielt i Japan, vært økende forekomst av stammer som også er resistente mot de mer bredspektrede reservemidlene (cefalosporiner). Denne typen resistente bakterier kan være farlige dersom de gir alvorlige infeksjoner som for eksempel hjernehinnebetennelse, hvor rask behandling med et effektivt middel er avgjørende for utfallet.

Om prosjektet

Prosjektet ved mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold baserer seg på undersøkelse av H influenzae fra pasienter med luftveisinfeksjoner (innsamlet i perioden 2004 - 2013). Prosjektet har som målsetting å kartlegge og overvåke forekomsten av H influenzae med cefalosporinresistens i Norge samt å utvikle mer pålitelige metoder for påvisning og karakterisering av resistente stammer. Dette innebærer blant annet bruk av genteknologiske metoder for å studere bakterienes DNA med henblikk på resistensgener.

Studien innebærer også testing av hypoteser angående hvordan resistens oppstår og spres. Resultatene fra studien indikerer at bakterier utveksler resistensgener seg imellom, og at dette bidrar til økningen av resistente stammer. Studien dokumenterer også at forekomsten av H influenzae med høygradig resistens mot cefalosporiner øker i Norge.

Prosjektet er presentert i en rekke fora siden oppstart i 2006 og har vakt interesse både nasjonalt og i europeisk sammenheng. Resultater fra delstudie 1-3 ble publisert i Clinicial Microbiology and Infection i 2010 og i BMC Microbiology og Eurosurveillance i 2014. Resultater fra den siste delstudien (under publisering, delresultater ble presentert som poster på ECCMID i 2011) har dannet grunnlaget for endringer i nordiske og europeiske anbefalinger med hensyn til screeningmetode for påvisning av resistente stammer.

Prosjektleder:

Dagfinn Skaare
Du finner mer informasjon i Cristin.

Antibiotikaresistens ved seksuelt overførbar sykdom

Kartlegging av makrolidresistens blant M. genitalium positive prøver.

Mycoplasma genitalium forårsaker seksuelt overførbare infeksjoner og er etter Chlamydia trachomatis den vanligste mikroben forbundet med uretritt i vestlige land. Hos kvinner er også cervisitt en hyppig manifestasjon og dette er en vanlig forløper for infeksjoner i øvre genitalia. Bekkeninfeksjon hos kvinner kan få konsekvenser som ektopisk graviditet, kroniske bekkensmerter, residiverende bekkeninfeksjon og infertilitet. Bakterien er relativt hyppig forekommende og vi gjør funn av M. genitalium i ca. 5 % av prøvene som testes ved vårt laboratorium.

Bakgrunn

Bakterien er vanskelig å dyrke og det er først etter at molekylærbiologiske metoder ble tatt i bruk at man har hatt mulighet til å studere mikroben. Mikroben har høy mutasjonsrate, tilpasser seg omgivelsene raskt og har dermed en utstrakt evne til å utvikle antibiotikaresistens. På grunn av bakteriens svake vekst er tradisjonell resistensbestemmelse ikke mulig. Mikroben mangler cellevegg og responderer derfor ikke på en rekke antibiotika som for eksempel betalaktamaser. Opprinnelig var mikroben mottakelig for enkelte tetrasykliner, makrolider og fluorokinoloner. Kliniske studier har vist at tetrasykliner (for eksempel doksysklin) ikke lenger gir adekvat behandling av M. genitalium infeksjon på grunn av den høye graden av terapisvikt. Enkeltdose azitromycin (makrolid), som tradisjonelt er benyttet i Norge for behandling av klamydia- og mykoplasmainfeksjoner, har vist seg å drive frem makrolidresistente stammer av M. genitalium. I dag anbefales derfor en femdagerskur med azitromycin for behandling av genital mykoplasmainfeksjon, mens doksysyklin gis som førstelinjebehandling ved klamydia eller uspesifikk uretritt. En norsk studie fra 2015 påviste makrolidresistens i 48 % av M. genitalium prøvene som ble undersøkt og nyere kliniske studier viser tilsvarende begrenset effekt av behandling.

Om prosjektet

Mycoplasma genitalium er på linje med Neisseria gonorrhoeae i ferd med å bli en «superbug». Resistensutviklingen utgjør et stort problem og det kan på kort sikt bli vanskelig å gi tilstrekkelig behandling. Behovet for diagnostisk testing av mikroben kombinert med molekylær deteksjon av resistens øker. Vi ønsker derfor å etablere en test for deteksjon av makrolidresistente M.genitalium stammer og kartlegge utbredelsen i de positive prøvene vi diagnostiserer ved laboratoriet. Det er samlet inn ca. 100 positive prøver til dette formålet.

Prosjektleder:

Liv Kjersti Paulsen