Nyfødte og barn

Det foregår en rekke forskningsprosjekter relatert til nyfødte og barn ved Sykehuset i Vestfold, med spesielt fokus på hjerte, transport av syke nyfødte og sykdomsutvikling.


 

Barnehjerter

​Hjertefeil er den hyppigste medfødte misdannelse. Ca 1 % av alle levende fødte har medfødt hjertefeil. Ved Sykehuset i Vestfold, er sentrale data for barn med hjertefeil og langtidsoppfølging av disse registrert i snart 30 år, siden 1982.

Blant over 70.000 levende fødte er det frem til sommeren 2011 diagnostisert 811 barn med hjertefeil. Dette utgjør 1,2 % av de nyfødte.

Etter etablering av tidlig ultralydundersøkelse i utredningen av mistenkt hjertefeil hos nyfødte fra 1986 økte forekomsten med nesten 50 %, som tegn på bedre diagnostikk.
Den hyppigste feilen var ventrikkelseptumdefekt (VSD; hull i hjerteskilleveggen), og spesielt ble små hull i hjerteskilleveggen oppdaget hyppigere etter bruk av ultralyd hos nyfødte. Av disse lukket 70 % seg spontant, de fleste i løpet av første leveåret.

Hos 599 av 811 barn (74 %) ble hjertefeilen diagnostisert før utskriving fra sykehuset etter fødselen, mens hos 212 av 811 (26 %) ble det oversett. Noen av disse var alvorlige feil, og viser at det er behov for ytterligere bedring av diagnostikken.

Barnesenteret ved sykehuset har derfor innført oksygenmetningsmåling (pulsoksymetri) hos alle nyfødte for å oppdage slike feil tidlig. De siste fem årene er 1/3 av såkalt ”kritiske hjertefeil” oppdaget ved ultralydundersøkelse av fosteret, slik at vi vet om feilen allerede før barnet blir født. Disse barna vil fødes ved regionsykehuset hvor avansert utredning og hjertekirurgi er tilgjengelig.

Hos 174 barn (22 %) med hjertefeil forelå også andre misdannelser eller syndromer. Hvorav 75 barn (43%) hadde kromosomavvik, de fleste Down syndrom. Forekomsten av Down syndrom med hjertefeil økte parallellt med økende andel fødende ≥ 35 år, som ble nesten tredoblet i løpet av den aktuelle tidsperioden.

Totalt gjennomgikk 231 (28 %) operasjon eller inngrep ved hjelp av hjertekateterisering. Av disse døde 39 (17 %), 99 (43 %) ble reparert, og 93 (40 %) har en restdefekt som trenger videre oppfølging. Dødeligheten var fallende, spesielt for barn født de siste 10 årene.

Barn med hjertefeil er en relativt stor gruppe som i dag har gode utsikter. Nesten 90 % overlever til voksen alder. Mer enn 1/3 av disse vil trenge langtidsoppfølging av hjertespesialister for ungdom og voksne. Utfordringen i fremtiden ligger først og fremst i en bedre tidlig diagnostikk som fosterundersøkelse med ultralyd og undersøkelser raskt etter at barnet er født. Dette for å unngå at alvorlige feil oversees.

Studien som fortsatt pågår vil bli avsluttet av Alf Meberg sommeren 2012 med bearbeidelse av komplette data for barn født i 30-års perioden fra 1982 til 2011. Deretter vil Eirik Nestaas overta registrering og videreføring av arbeidet.

Prosjektleder:

Eirik Nestaas

Barn og sykdomsutvikling

​Barnesenteret ved Sykehuset i Vestfold gjennomfører ulike studier tilknyttet barn og sykdomsutvikling, spesielt innen perinatal epidemiologi. Perinatal epidemiologi fokuserer på forholdet mellom eksposisjoner i svangerskapet, under og kort etter fødsel og senere sykdom og utviklingsforstyrrelser.

Systematisering av epidemiologiske data, som sykdommers forekomst og årsaker i befolkningen, er viktige for å forstå effektene og kvaliteten av ulike helseprogrammer. Innsamling og systematisering av slike data for det perinatalmedisinske fagfeltet (svangerskapsomsorg, fødselshjelp og nyfødtomsorg) i Vestfold har vært foretatt i en årrekke, med årlige rapporter samordnet med årsrapport fra perinatalkomiteen ved Sykehuset i Vestfold.

Hensikt med denne typen studier er å vurdere utviklingstrender og kvaliteten av det perinatalmedisinske arbeidet i Vestfold.

Resultater viser at Vestfoldkvinner føder i all vesentlig grad ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. Over 80 % av fødslene i fylket skjer ved sykehuset. 12 % av kvinnene er ikke-norske.

Det har vært økende bruk av keisersnitt, som lå på 15,7 % i 2010. Dødeligheten har vært jevnt fallende, både for dødfødsler og død i første leveuke. De alle fleste dødsfall er uunngåelige som ved ekstrem prematuritet (for tidlig født) og kritiske misdannelser.

Sykdomspanoramaet hos nyfødte domineres av for tidlig fødte.

Behovet for intensivbehandling med respirator ved alvorlig lungesvikt har vært fallende, vesentlig på grunn av bedret obstetrikk (spesielt kortison til kvinner med truende prematur fødsel). Screening av barna for medfødt hørselstap og alvorlige hjertefeil (pulsoksymetri) før hjemreise har gitt mulighet for tidlig diagnose av slike tilstander. De fleste transporter til regionsykehus skjer ved medfødte misdannelser. Forekomsten av cerebral parese (CP) har ligget jevnt på vel 2 per 1000 levende fødte siden 1970.

Den perinatalmedisinske virksomheten representerer et meget viktig helseprogram for befolkningen. Vi ser at både nye behandlingsprinsipper og ny teknologi stadig har bedret resultatene, med fallende dødelighet blant nyfødte uten at forekomsten av handicap har økt.

Hva er perinatal epidemiologi?

​Perinatal epidemiologi fokuserer på forholdet mellom eksposisjoner i svangerskapet, under og kort etter fødsel og senere sykdom og utviklingsforstyrrelser.

​Prosjektleder:

Alf Meberg

Transport av syke nyfødte

Transport av syke nyfødte representerer et kontinuitetsbrudd for optimal overvåking og behandling. Dette kan bety forverring av barnets tilstand med risiko for død eller varige skader. Etablering av gode transportsystemer er derfor et nøkkelelement i et regionalisert system av neonatalmedisinske helsetjenester.

Barnesenteret ved Sykehuset i Vestfold har et aktivt forskningsmiljø spesielt knyttet til syke nyfødte. Transport av syke nyfødte kan medføre risiko for forverrelse av pasientens tilstand.

Barnesenteret har gjennomført en studie for å vurdere behovet for og kvaliteten av 500 transporter av syke nyfødte foretatt fra neonatalenheten ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg i perioden 1982-2010. Vel 90% av transportene var til regionsykehus. Indikasjonene for transport var medfødte misdannelser, premature med respiratorisk distress syndrom (pustevansker) og andre tilstander.

Etter etablering av et lokalt respiratorprogram i 1989 ble transportene for nyfødte med pustevansker nesten eliminert, og andelen transporter på nattetid (avreise kl 22.00 – 06.00) ble halvert. Laboratorieprøver tatt ved avreise og ankomst viste at barna som gruppe hadde bedre syre-base verdier ved ankomst enn ved avreise. Dette viser at transport må sees på som en mulighet for aktiv behandling av barna og ikke bare som en passiv transittfase med risiko for forverrelse. Et lokalt respiratorprogram reduserer behovet for transporter av premature med alvorlig lungesvikt og for transporter på nattetid.

Tidligere prosjektleder Alf Meberg publiserte en artikkel med resultater fra arbeidet i 2011. Meberg har også publisert flere artikler knyttet til nyfødte og nyfødtomsorg. Prosjektet videreføres med Eirik Nestaas som prosjektleder.

Les mer i Tidsskrift for Den norske legeforening

Hva betyr neonatal?

​Neonatal betyr nyfødt. Ordet kommer fra det greske «neos» som betyr «ny» og det latinske natus som betyr «fødsel». Nyfødt er et individ som er mindre enn en måned gammelt.

Prosjektleder:

Eirik Nestaas

Hjertesykdommer hos nyfødte

​Forskning på bruk av ny ultralydteknikk for måling av hjertefunksjon hos nyfødte.

Forskningsprosjektet som ser på hjertesykdommer hos nyfødte bygger på et tidligere doktorgradsarbeid og består av tre delprosjekt:

Delprosjekt 1:

Utvikler teknikk for automatisert vurdering av målekvalitet (metodeutvikling). Dette vil gjøre målemetoden mer tilgjengelig for bruk i det daglige kliniske arbeidet.

Delprosjekt 2:

Måler hjertefunksjonen hos nyfødte med og uten surstoffmangel under fødselen med en ny og forenklet målemetode. I et tidligere doktorgradsarbeid ved sykehuset ble det vist at den nye ultralydteknikken kan påvise forskjeller i hjertefunksjon som ikke ble fanget opp ved konvensjonell måling av hjertefunksjonen med ultralyd. Imidlertid var fremgangsmåten tidkrevende og komplisert. Delprosjekt vil se om en nyutviklet og forenklet fremgangsmåte kan påvise de samme forskjellene som ved den kompliserte og tidskrevende fremgangsmåten.

Delprosjekt 3:

Måler hjertefunksjonen hos nyfødte med surstoffmangel under fødselen som behandles med nedkjøling. Nedkjøling er et nytt behandlingsprinsipp ved behandling av nyfødte med surstoffmangel under fødselen (asfyksi). Nyfødte med asfyksi behandles ved at kroppstemperaturen senkes til 33,5°C i 72 timer. Hvilken effekt denne behandlingen har på hjertefunksjonen er ikke kjent, og prosjektet skal kartlegge hjertefunksjonen under og etter behandlingen.

​Prosjektleder:

Eirik Nestaas