Rehabilitering

Ved klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet, foregår det flere forskningsprosjekter på blant annet hjerneslag og ryggsmerter. Klinikken har også tatt i bruk tjenestedesign i utvikling av rehabiliteringstilbudet til lymfekreftpasienter.


 

​Intensiv arm- og håndtrening etter slag

Hjerneslag er en vanlig sykdom i industrialiserte land, med 250 tilfeller pr 100 000 innbygger pr år. Hver femte person vil få hjerneslag i løpet av livet, og det er den hyppigste årsaken til alvorlig funksjonshemming. Etter rehabilitering vil fortsatt mange av pasientene ha motoriske funksjonsutfall (50-60 prosent). Motorisk funksjon spiller inn på evnen til å utføre daglige gjøremål, grad av selvhjulpenhet og senere livstilfredshet.

Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering (KFMR), Kysthospitalet har deltatt i en nasjonal multisenterstudie om intensiv trening av arm og hånd etter hjerneslag.

Constraint Induced Movement Therapy

Constraint Induced Movement Therapy (CI-terapi) er en metode for arm- og håndtrening etter hjerneslag. Metoden kjennetegnes ved

1) intensiv trening av den affiserte overekstremiteten 6 timer pr dag,
2) et atferdsterapeutisk opplegg for å fremme bruken av den affiserte armen i daglige aktiviteter,
3) bruk av vott på den friske hånden for å øke bruken av den affiserte siden.

Behandling går over 10 arbeidsdager.

Metoden har vist effekt for kroniske pasienter mer enn 12 måneder etter hjerneslaget.
Ulik treningsmengde ved CI-terapi er prøvd ut i tidlig fase. Effekten av CI-terapi i tidlig fase er usikker og det trengs flere studier før det kan anbefales som standard behandling.

Formål med studien

Hovedmålet var å undersøke om CI-terapi med tre timers intensiv trening gir bedre funksjon enn standard behandling hos pasienter i tidlig fase etter hjerneslaget.

Delmål:

1) å sammenligne effekten av tidlig intervensjon med modifisert CI terapi med senere intervensjon. Den tidlige intervensjonen startet innen dag 28 etter hjerneslaget, seinintervensjonsgruppen behandles 6 måneder etter slaget.
2) undersøke om treningseffekten er avhengig av pasientens alder.
3) undersøke hvordan behandlingseffekten samsvarer med pasientens egendefinerte mål.
4) undersøke om bedring av funksjon har betydning for pasientens livstilfredshet og oppfattelse av bedring etter hjerneslag.

Studien er en enkeltblindet randomisert kontrollert studie. Deltakerne ble inkludert etter samtykke og ble så randomisert til tidlig eller sen intervensjon. Studien var en multisenterstudie med deltakelse fra Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Oslo Universitetssykehus, Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold. Universitetssykehuset i Nord-Norge har det overordnede ansvaret. Inklusjonsperiode var 2009-2013.

Sykehuset i Vestfold har rekruttert deltakere fra slagenheten ved nevrosenteret og seksjon nevrologi og rehabilitering ved Sykehuset i Telemark. Etter inkludering kom deltakerne til KFMR, Kysthospitalet for CI-terpai. En ergo- og fysioterapeut hadde ansvaret for CI-terapien. Testing av deltakernes funksjon før treningsstart, undervis i forløpet og etter 6 måneder ble gjort ved klinikkens forsknings- og utviklingsavdeling. Testeren kjente ikke til om deltakerne fikk tidlig eller sen intervensjon.

​Prosjektleder:

Gyrd Thrane, Universitetet i Tromsø
For mer informasjon, kontakt Ragna Gjone

Les mer om forskningen her 
(Intensive Training of Arm and Hand Function in People With Stroke - A Randomized Controlled Multisite Trial)

Muskelaktivitet hos pasienter med langvarige korsryggsmerter

​Jobber muskulaturen hos pasienter med langvarige ryggsmerter annerledes enn hos friske?

Som en del av et doktorgradsarbeid ved klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering (KFMR), Sykehuset i Vestfold, pågår en studie av pasienter med kroniske korsryggsmerter i samarbeid NTNU.

Uspesifikke kroniske korsryggsmerter

Korsryggsmerter rammer opp mot 80 prosent av oss i løpet av livet, og har blitt et stort helseproblem verden over. På tross av flere tiår med forskning vet man lite om årsakene til de uspesifikke kroniske korsryggsmertene, de smertene der man ikke finner noen fysiske endringer i ryggen som kan forklare smertene.

Pasienter med langvarige korsryggsmerter rapporterer ofte om forverrede symptomer når de blir stående eller sittende lenge. Målet med den pågående studien er å undersøke hvordan pasienter med langvarige korsryggsmerter beveger seg når de står og hvordan muskulaturen arbeider, sammenliknet med friske kontroller. Samtidig undersøkes det om pasientene blir utmattet og utvikler smerte i større grad enn friske etter å ha stått en stund.

Studie i bevegelseslaboratoriet

Alle undersøkelser foregår i bevegelseslaboratoriet på klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet. Til å undersøke muskelaktivitet benyttes bærbart EMG-utstyr, samtidig som kraftplater i gulvet, inklinometere og aksellerometer festet til deltakernes overkropp, registrerer bevegelse. Ved hjelp av en kraftsensor måles deltakernes styrke.

Resultatene fra den pågående studien vil kunne bidra til ytterligere kunnskap om årsakene til utvikling og opprettholdelse av langvarige korsryggsmerter. Resultatene kan gi viktige implikasjoner for retningslinjer ved rehabilitering og forebygging.

Kontakt

​For mer informasjon kontakt PhD stipendiat Inge Ringheim

Tjenestedesign på Kysthospitalet

Kysthospitalet i Stavern har tatt i bruk tjenestedesign for utvikling av rehabiliteringstilbudet til lymfekreftpasienter.

Kysthospitalet ønsker at pasienter skal være direkte involvert som premissgiver for struktur og innhold ved utvikling av helsetjenestene ved sykehuset.

Vi har gjennomført et pilot-prosjekt med tjenestedesignmetodikk. Tjenestedesign dreier seg om å skape gode og helhetlige opplevelser ved å sette brukeren i sentrum. Ved å ta i bruk nye metoder og verktøy ønsket Kysthospitalet å få bedre innsikt i brukernes behov, og integrere disse i utvikling og forbedring av behandlingslinjene.

Midler ble tilført pilot-prosjektet gjennom Design Pilot i regi av Norsk Designråd. Design Pilot er en del av regjeringens nye Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Programmet skal bidra til å introdusere og evaluere nye metoder for designdrevet innovasjon i private og offentlige virksomheter som ønsker å investere i større brukerforståelse og systematikk allerede i idé-fasen i et innovasjonsprosjekt.

I tjenestedesignprosjektet ble design-kompetanse tilført prosjektet for å sikre en systematisk og ”brukerdrevet” tilnærming allerede i idé-fasen.

Tjenestedesignprosjektet ble gjennomført i samarbeid med designere etter AT-ONE-metoden. Gjennom tverrfaglig samarbeid allerede fra prosjektstart, var pilot-prosjektet med på å sikre et brukerorientert fokus og bidra til å generere konkrete idéskisser, prototyper og løsningsbeskrivelser for hele tjenesteforløpet. Prosessen bidro til å gi ny innsikt og økt brukerkunnskap ved utforming behandlingslinjen for lymfekreftpasienter ved klinikken.

Målet var å utvikle innovative løsninger for effektive og gode helsetjenester gjennom en brukerdrevet tilnærming, samt å etablere nye metoder og verktøy for å innhente brukerkunnskap for repeterbar praksis ved utvikling av behandlingslinjer. Resultatet av prosjektet ble ett enda bedre rehabiliteringstilbud til lymfekreftpasienter ved Kysthospitalet.

Kontaktinformasjon

Rikke Aune Asbjørnsen - rådgiver fagavdelingen

Les mer

Mer om prosjektet på Norsk Designråd sine nettsider
Mer om Design Pilot
Mer om tjenestedesign
Film om prosjektet