Satser på internetterapi og sosial robot

Veiledet internetterapi for alkoholmisbruk og sosial robot i språkopplæring for barn med autisme. Det er to innovasjonsprosjekter som Sykehuset i Vestfold satser på. 

Arne Repål og Anders Johansen, sistnevnte med den hårete, lilla roboten i hånda
TILDELT INNOVASJONSMIDLER: Arne Repål (til venstre) tester ut veiledet internetterapi for alkoholmisbruk og Anders Johansen tester ut sosial robot i språkopplæring for barn med autisme.

Spesialrådgiverne Arne Repål og Anders Johansen ved Klinikk psykisk helse og rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold (SiV) leder hvert sitt innovasjonsprosjekt som like før jul ble tildelt henholdsvis 750.000 og 200.000 kroner i støtte fra Helse Sør-Øst.

Repål er psykolog og forfatter av flere fagbøker og vil prøve ut veiledet internettbehandling for en gruppe pasienter som ellers ikke ville oppsøkt hjelp for drikkemønsteret sitt. 

Anders Johansen vil teste ut om en sosial robot bidrar til å øke motivasjonen og progresjonen i språkopplæringen til barn med autisme. 

Rask tilgang på behandling 

Repål forklarer prosjektet sitt:  

– Vi snakker ikke her om tung alkoholisme, men om pasienter som fra før har en diagnose og i tillegg et drikkemønster som har kommet litt ut av kontroll. For denne gruppen kan internettbasert behandling være til hjelp hvor de kan jobbe med dette selv hjemme og har mulighet for kontakt med e-terapeut for spørsmål og råd via eget meldesystem eller telefon. Målet er å kunne tilby rask tilgang til effektiv behandling på en ikke-moraliserende måte for pasienter med mildere til moderate alkoholproblemer, sier Repål.  

Prosjektet med veiledet internetterapi for alkoholmisbruk – eMestring Alkohol – er en del av et større satsingsområde innen terapeutisk bruk av Internett ved SiV. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med avdeling for rusbehandling ved Helse Bergen HF.

Repål er klar over at e-terapi er blitt møtt med faglig skepsis hvor noen behandlere mener psykoterapi må foregå ansikt til ansikt mellom terapeut og pasient. 

Repål forsvarer likevel ideen om internettbasert terapi og mener dette vil være til hjelp for én gruppe pasienter. Han viser til at eMestring bygger på kunnskapsbaserte behandlingsmetoder anbefalt i nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.

– Studier har vist at veiledet internettbehandling kan ha like god effekt som ansikt til ansikt-terapi. Målet med et slikt lavterskeltilbud er å nå pasienter med angst og depresjon som i tillegg har et forhøyet alkoholforbruk og som selv ikke vil finne det rimelig å oppsøke et behandlingstilbud i form av en tradisjonell ruspoliklinikk, sier Repål.

– Drikkemønsteret kan stå i fare for å bli et problem i seg selv eller bidra til å opprettholde andre psykiske og somatiske lidelser. Etter vår oppfatning vil internetterapi redusere ventetider og gi økt kapasitetsutnyttelse gjennom at en e-terapeut kan behandle opptil ti pasienter per dag, fortsetter Repål.

Robotteknologi i språkopplæring  

Innovasjonsmidlene fra Helse Sør-Øst skal brukes til å tilpasse programmet en digital plattform, hvor også filmsnutter skal på plass, og opplæring av e-terapeuter.  

– Vi satser på å ferdigstille programmet frem mot sommeren før testing, justering og implementering av fast tilbud, sier Repål.

Ved Glenne regionale senter for autisme i Borre, som er organisert i SiV under Klinikk psykisk helse og rusbehandling, ønsker et team fagfolk å teste ut sosial robot i språkopplæringen for barn med autisme. 

SOSIAL ROBOT: Anders Johansen og hans team ved Glenne tester ut denne roboten i språkopplæringen for barn med autisme.

Prosjektleder Anders Johansen, som også er leder av den regionale kompetansetjenesten for Helse Sør-Øst ved Glenne, forklarer at bruk av robotteknologi er tenkt som et supplement i språkopplæringen som tilbys ved Glenne. 

– Robotens utseende og vesen er godt tilpasset barn og vi håper en slik robot vil øke barnas motivasjon og gi raskere læring for barn med autisme. Noen av disse barna viser motivasjonsvansker og er sensitive overfor respons fra pedagog eller trener under språkopplæringen, forklarer Johansen.

Han viser til at bruk av sosiale roboter i opplæring og ferdighetstrening for barn og unge med autisme øker internasjonalt. Teknologien i roboten ved navn «Romibo» er spesielt tilrettelagt for bruk i språkopplæring og roboten vil formidle oppgaver til barnet og bekrefte og anerkjenne barnet når det responderer riktig.

– Glenne med sin funksjon som regional kompetansetjeneste for Helse Sør-Øst ønsker å bidra i utprøving av ny og innovativ teknologi. Løsningen med «Romibo» skal prøves ut i barnas naturlige opplæringsmiljø i barnehager under veiledning fra Glenne. Opplæringsprogrammene skreddersys for hvert enkelt barn og roboten styres av pedagogen gjennom en app på Ipad, sier Johansen.

Forberedt på kritiske røster 

Pilotprosjektet finansieres blant annet med innovasjonsmidlene fra Helse Sør-Øst og støttes av forsknings- og innovasjonsenheten ved SiV. I løpet av våren rekrutteres barn og barnehager i Vestfold og selve utprøvingen av robotteknologien gjennomføres til høsten.

– Videre utprøving av løsningen vil kunne aktualiseres gjennom et hovedprosjekt hvor flere barn og barnehager rekrutteres som deltakere til prosjektet, sier Johansen.

Også han er forberedt på kritiske spørsmål som: Er det riktig å lure barna med en fiktiv figur?

– Bruk av roboten bygger på samme prinsipper som hånddukker og ulike rollefigurer som brukes i tradisjonell pedagogikk i dag. Vi tenker at roboten kan være mer fascinerende enn pedagogen for enkelte barn med autisme og at de muligens vil respondere raskere. Men, det er dette vi vil teste ut, om robotløsningen bidrar til å øke barnas motivasjon, respons og progresjon i språkopplæringen. I tillegg ønsker vi å finne ut om den sosiale roboten fører til arbeidsbesparelse og enklere håndtering av utfordringer som kan oppstå i språktrening med barn med autisme, sier Johansen.