Fastlegenyttig

Anbefalinger om samarbeid: Hvem gjør hva?

Regelmessig får vi henvendelser fra fastleger om epikriser som formidler urimelige forventninger om oppgaver fastlege skal ta ansvar for. PKO hadde dette som tema på samhandlingsmøtet våren 2018.

Geir Dunseth

​ Mange av dere bidro med eksempler på epikriser som enten var uklare med tanke på å beskrive ansvar for videre oppfølging, eller på en uheldig måte beskrev oppgaver fastlegen ble bedt om å gjøre.

Samhandlingsmøtet var del av en prosess hvor fokus har vært å få en felles forståelse mellom fastleger og sykehusleger om hvordan vi skal samhandle. Det har vært en prosess med sterk tilknytning til PKO-miljøet i Helse Sør-Øst.

Et konkret resultat av dette er dokumentet "Anbefalinger-om-samarbeid-mellom-fastleger-og-sykehus".

På nasjonalt nivå har regjeringen i sitt «oppdragsdokument 2020» klart beskrevet at sykehusene ikke skal bruker fastlegene til administrativt arbeid. Det anbefales der at nettopp dokumentet "Anbefalinger om samarbeid…" legges til grunn for samarbeidet.

De regionale helseforetakene skal påse at sykehusene ikke bruker fastlegene til administrativt arbeid som naturlig bør tilligge sykehusene

Oppdrag og bestilling 2020

Her i Vestfold har PKO ved Lizeth Jørgensen og Bror Olav Håvardsrud arbeidet med å tilpasse dette lokalt, og anbefalingene er forankret både i ledelsen ved Sykehuset og i kommuner og ALU.

Bare teori, eller også endret praksis?

Prinsippene dokumentet bygger på er enkelt oppsummert at den som stiller indikasjon for en undersøkelse selv tar ansvar for gjennomføring og oppfølging. I praksis opplever vi en forbedring og tydeliggjøring på mange områder.

Den som stiller indikasjon for en undersøkelse tar selv ansvar for å gjennomføre og følge opp denne

Sykehusleger tar i økende grad ansvar for videre henvisninger og oppfølging av svar etter undersøkelser. Resepter og sykmeldinger er oftere skrevet, og det er innarbeidet praksis at sykehuset selv sørger for å rekvirere pasientreiser til kontroller på sykehuset.

Epikrisene er også tydeligere på å beskrive ansvar for videre oppfølginger, og vi ser tydeligere formuleringer om at pasienten er informert om sitt ansvar.

Hva med psykiatrien?

Endring tar tid, og det vil fortsatt være eksempler som ikke er i tråd med anbefalt samarbeid. Psykiatrien er nok de som har hengt mest etter. Som fastleger har vi ofte fått bestillinger om blodprøver og EKG på pasienter som er under oppfølging ved DPS. Men også her er det vilje og prosesser for å få praksis i tråd med anbefalt samarbeid.

Det er tatt opp på internundervisning, og anbefalingene er sendt ut til seksjonsledere og behandlere. Anbefalingene skal også skal gjelde psykisk helsevern.

Samarbeid og fleksibilitet

Som fastleger må vi ta vårt ansvar ved å gi tilstrekkelige opplysninger i henvisningen. Det er naturlig at behandler sender oss en dialogmelding og etterspør opplysninger som mangler. Og det er fortsatt situasjoner hvor det er mest praktisk at enkle undersøkelser utføres hos fastlege.

I tillegg er det problemstillinger fastlegen naturlig bør overta, fordi fastlegen har best oversikt over helheten. Prosedyren vi har godkjent rundt måling av bentetthet (DXA) etter brudd er et eksempel på at det ikke alltid er lett å trekke de naturlige skillelinjene.


Med fleksibilitet, dialog og gjensidig tillit har vi tro på at vi finner gode løsninger sammen. Bruk dialogmeldinger! Kontakt oss med synspunkter og tilbakemeldinger.

Kontakt oss

Send en e-post til pko@siv.no, eller bruk kommentarfeltet i Praksisnytt på Facebook til å gi tilbakemeldinger rundt temaet.