Blodtypeimmunisering i svangerskapet

Praksisnytt

I 2019 har vi hatt en alvorlig hendelse i Vestfold der en RhD negativ gravid kvinne som hadde fått påvist RhD-immunisering i sitt forrige svangerskap, ikke ble henvist til spesialisthelsetjenesten for oppfølging av blodtypeimmunisering i sitt neste svangerskap.

Fosteret var RhD positivt og blodprøvene, som kunne vist titerstigning av antistoffet anti-D, ble dessverre ikke tatt til anbefalte tidspunkter, med intrauterin fosterdød til følge.  Vi ønsker med dette å øke oppmerksomheten om blodtypeimmunisering i svangerskapet for å forhindre flere alvorlige hendelser.

doppler
 

Blodbanken har gjennomgått sine svarrutiner, og vil sørge for at det tydeligere fremgår hvilke antistoffer hos gravide som kan ha betydning for fosteret og som trenger tett oppfølging med gjentatte blodprøvekontroller. Det er viktig at blodprøvekontrollene av den gravide tas til de oppgitte tidspunkter.

Det vil fremgå av svaret fra Blodbanken hvilke pasienter som anbefales henvist til spesialist i gynekologi og obstetrikk, som også får kopi av svarene. Det er dessuten viktig å informere den gravide om hvilken betydning blodtypeimmuniseringen har for senere svangerskap.

Hemolytisk sykdom hos fosteret

I svangerskapet kan mor immuniseres mot antigener på fosterets blodceller. Hvis antistoffene er av IgG-klasse, kan de passere placenta og føre til hemolyse av fosterets erytrocytter.

Hemolytisk sykdom hos foster vil kunne føre til anemi, som igjen kan føre til hydrops føtalis, som ubehandlet kan ha fatalt forløp. Nyfødte barn som har vært utsatt for alloimmunisering vil kunne utvikle hyperbilirubinemi og hjerneskade som følge av kjerneikterus.

RhD-immunisering vanligst

Det finnes mer enn 50 blodtypeantigener på røde blodceller som kan være assosiert med hemolytisk sykdom hos foster eller nyfødt. ABO og RhD er viktige slike overflateantigener. 80-90 % av alloimmuniseringer skyldes antigenet RhD. Heldigvis er det i dag mulig å forebygge de aller fleste tilfellene av immunisering mot RhD.

Det tas blodprøve av alle gravide til ABO og RhD-typing og antistoffscreening ved første svangerskapskontroll fra uke 6. RhD-negative, som utgjør ca. 15 % av de gravide i Norge, tilbys RhD-typing av fosteret basert på analyse av foster-DNA i den gravides blod i svangerskapsuke 24.

Hvis fosteret er RhD positivt, vil kvinnen få innkalling fra sykehuset til gynekologisk poliklinikk med tilbud om profylakse i svangerskapsuke 28. 

Slik profylakse skal også gis innen 72 timer etter fødselen og ved eventuell blødning i svangerskapet, traume mot abdomen eller etter invasive inngrep som vendingsforsøk eller fostervannsprøve.

Tett oppfølging av den gravide kan forebygge alvorlig hemolytisk sykdom hos foster

Det finnes imidlertid ikke profylakse mot andre blodtypeimmuniseringer, og alle gravide som får påvist klinisk betydningsfulle antistoffer trenger utredning og tett oppfølging for å identifisere fostre med risiko for å utvikle anemi.

I klinisk praksis er de vanligste antistoffene som kan gi alvorlig hemolytisk sykdom hos fosteret anti-RhD, anti-c og anti-Kell.

I tillegg til blodprøver av mor, innebærer påvisning av slike blodtypeimmuniseringer i svangerskapet gjentatte ultralydundersøkelser som inkluderer dopplermålinger i a. cerebri media. I blodprøven fra mor vil en titerstigning av det aktuelle antistoffet indikere økende antistoffkonsentrasjon.  Stigningen kan korrelere med alvorlighetsgrad av anemi hos fosteret. Disse kvinnene må derfor følges opp av spesialist i gynekologi og obstetrikk med kompetanse innen fostermedisin.

Alvorlig anemi kan behandles med intrauterine transfusjoner ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital.