Helsenorge
Fastlegenyttig

«Det er fastlegen det…»

Mange av oss over 40 år husker reklamefilmene på 90-tallet, hvor «Shell-dama» i Marianne Krogness' skikkelse spilte på frasen «Det er Shell det». Gang på gang fikk vi høre at «ekstraservice, det er Shell det.» «Shell-dama» ble kåret til beste reklamefigur i 1992, og har blitt omtalt som en av norgeshistoriens mest vellykkede markedskampanjer.

Geir Dunseth

Folk flest har forstått det for lenge siden.  Det mangler definitivt ikke på de som trenger og bruker fastlegen. Løsningen har lenge vært: «Det er fastlegen, det​

Legeforeningen har de siste årene markert fastlegedagen i desember med kampanjen «alle trenger fastlegen», for å slå ring om fastlegeordningen. 

Vi trenger kanskje slike kampanjer for å få drahjelp og støtte for at fastlegeordningen må reddes. Men det virker som at folk flest har forstått det for lenge siden.  Det mangler definitivt ikke på de som trenger og bruker fastlegen. Løsningen har lenge vært: «Det er fastlegen, det». 

Oppgaveoverføring – igjen?

Vi fastleger har blitt ekstra oppmerksomme på oppgaveoverføringer, hvor stadig nye problemstillinger adresseres til oss: Trengte du transport? Sykmelding? Legeerklæring? Oppdatert multidose? Nye resepter?  «Det er fastlegen det». 

Jeg har Fastlegenyttig i mars beskrevet hvordan PKO har bidratt til tydelige anbefalinger om samarbeid, og hvordan vi opplever at sykehuset i økende grad tar ansvar for sitt. Og vi har også sett at psykiatrien har haltet etter, med intensjoner som nok var bedre enn hva gjennomføringsevnen har vært. 

Men nå ser vi konturen av en ny utfordring knyttet til at et stadig økende antall polikliniske konsultasjoner utføres av andre enn leger. Det i seg selv er ikke et problem, men det skaper en utfordring hvis det er naturlige legeoppgaver som ikke blir gjort ved kontrollen på sykehuset, fordi vedkommende som gjør kontrollen ikke er lege. ​

Nå ser vi konturen av en ny utfordring knyttet til at et stadig økende antall polikliniske konsultasjoner utføres av andre enn leger


​​Vi ser eksempler hvor pasienter har vært på poliklinikken og fått klar anbefaling om å starte med en ny medisin, men at «det bør gjøres ved neste besøk hos fastlegen». Eller at det påvises for lav HbA1c men overlates til fastlege å justere insulindoseringen.

Jeg aner en parallell til hvordan vi opplevde at god samhandling var vanskeligere å få til i psykiatrien. Da kunne vi tidligere (?) oppleve at behandler ved DPS, som ikke var lege, anbefalte pasienten å spørre fastlege om å starte antidepressiva, eller skrive ut en kort sykmelding. ​​

Vi må være klar over de utfordringene som oppstår når behandlere i spesialisthelsetjenesten selv ikke kan utføre alle de oppgavene som er naturlig at skal utføres


Det må ikke bli en profesjonskamp!

Nå mener jeg definitivt ikke at alle behandlere må være leger. Dette er ikke en profesjonskamp. Det kan ikke presiseres nok: Dette er ikke og må ikke bli en profesjonskamp. Men vi må være klar over de utfordringene som oppstår når behandlere i spesialisthelsetjenesten selv ikke kan utføre alle de oppgavene som er naturlig at skal utføres.   

Vi i PKO har tatt dette opp med seksjonsledere, og har en dialog for å skape bevissthet rundt utfordringen. Det er ingen uenighet om at sykehuset skal ta ansvar for sitt, og at SiV skal ta seg av det som skal gjøres av legeoppgaver knyttet til aktuelle polikliniske konsultasjoner, selv om den som gjennomfører konsultasjonen ikke er lege.  

SiV ser utfordringen fastlegene står i, og ønsker helt klart å ta sitt ansvar for ikke å overføre unødvendig arbeid til fastlegene. Vi håper at vi kun har sett enkelte glipper, og at dette ikke blir et gjentagende problem. Men PKO vil gjøre dere fastlegekolleger oppmerksomme på dette fokuset vi har, og oppfordrer til at dere sender oss aktuelle eksempler hvis dette glipper igjen fremover. Da vil vi ta det opp med ledere og behandlere, og gi dere tilbakemelding. 
Alle trenger fastlegen.
Men det er ikke alltid at svaret på problemet er «det er fastlegen det»

Kontakt oss på PKO@SiV.no​