Diagnostikk av malaria

Praksisnytt ­– informasjon til primærhelsetjenesten

Hvilken plass har hurtigtesten i diagnostikk? Malaria bør alltid vurderes ved febertilstander etter opphold i malariaområder.

 

​Malaria er en febersykdom som forårsakes av Plasmodium-parasitten, som overføres til mennesker ved myggstikk. Det finnes fem hovedtyper av plasmodier som kan infisere mennesker: Plasmodium falciparum, P.vivax, P. ovale, P.malariae og P. knowlesi. Infeksjon med P. falciparum kalles også “malign malaria” på grunn av høy risiko for alvorlig sykdom og død.

De andre malariaformene kan gi kraftige symptomer, men er ytterst sjelden livstruende. Inkubasjonstiden fra myggstikk til symptomer er for P. falciparum 7-14 dager, for P. vivax og P. ovale 8-14 dager og for P. malariae 7-30 dager. I sjeldne tilfeller kan inkubasjonstiden være betydelig lengre. Flertallet av norske malariatilfeller, og nesten alle importerte tilfeller fra Afrika, er forårsaket av P. falciparum. De resterende malariatilfeller i Norge skyldes nesten utelukkende P. vivax.

Symptomer og diagnostikk

Feber er viktigste symptom, og alle pasienter med importfeber etter reise i land hvor malaria er utbredt, må vurderes med hensyn til denne diagnosen. Andre symptomer kan være oppkast, diaré, hodepine, uro, og smerter i rygg, ledd og muskler. Pasienter med klinisk mistanke om malaria skal som hovedregel innlegges i medisinsk avdeling. Dersom det er lav klinisk mistanke om malaria, men pasienten har vært i malariaendemisk område siste tre måneder og har feber, men er klinisk kjekk, kan primærlegen bestille blodprøver for å utelukke malaria. Helst skal man konferere med infeksjonslege før man bestiller blodprøver. Infeksjonslegen kan gi råd om diagnostikk og oppfølging. Ut fra reiseanamnese og klinikk kan det for eksempel være nødvendig å lage tykk- og tynndråpe selv om hurtigtesten er negativ. Dette vil ikke bli gjort uten at man har avtalt dette på forhånd med lege på sykehuset.

Malaria-hurtigtest kan ikke utelukke alle malariaformer;
mikroskopi er gullstandard

Malaria-hurtigtesten gjøres i EDTA-blod ved sentrallaboratoriet og utgis som positiv dersom det påvises malariaantigen i prøven. En negativ test kan utelukke alvorlig malaria med svært høy sannsynlighet.

Malaria–antigentesten har høy sensitivitet ved falciparuminfeksjon, men er mindre sensitiv ved andre plasmodiumarter. Ved positiv test vil laboratoriet automatisk lage tykk- og tynndråpe (blodutstryk). Tykk- og tynndråpe kan imidlertid ikke bestilles av primærleger uten at de har avtalt dette på forhånd med infeksjonslege (det må da stå tydelig på rekvisisjonen). Det er nemlig infeksjonslege som mikroskoperer preparatene. Både tillaging, farging og mikroskopi er tidkrevende og skal ikke bestilles uten klar indikasjon. Ved lavgradig parasittemi kan hurtigtesten være negativ, mens tykkdråpen kan vise de typiske ringformene. Tynndråpen er mindre sensitiv enn tykkdråpen, og brukes for artsdiagnostikk og bestemmelse av parasittemigrad (dvs. antall parasitter per antall røde blodlegemer).

Aktuelle analyser:

  • Utvidet hematologistatus med retikulocytter (pasienter med alvorlig malaria har nesten uten unntak trombocytopeni, anemi og retikulocytose)
  • LD og bilirubin (begge oftest økt p.g.a. hemolyse av infiserte erytrocytter)
  • CRP, leverprøver, kreatinin, natrium, kalium
  • Malaria-hurtigtest
  • Mikroskopi av tykk og tynn-dråpe (må avtales spesielt med infeksjonslege)

Helle Hager, avdelingsoverlege sentrallaboratoriet
helle.hager@siv.no