Endring i psykisk helsevernlov

Praksisnytt

Endringer i psykisk helsevernloven trer i kraft 1.september. Endringene skal fremme økt selvbestemmelse og rettsikkerhet for pasienter i psykisk helsevern, og betyr en innskjerping av krav til henvisning og innleggelse på tvang.

to som er ute og går
 

​Den mest inngripende endringen er innføring av krav om manglende samtykkekompetanse ved bruk av tvang. Vilkåret om manglende samtykkekompetanse kommer i tillegg til gjeldende vilkår som for eksempel at frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt uten å føre fram, og at pasienten har eller overveiende sannsynlig har en «alvorlig
sinnslidelse». Krav om manglende samtykkekompetanse gjelder ikke der pasienten utgjør en ”nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse”.

Endringen innebærer en overgang fra fokus på diagnose til fokus på funksjonsnivå, og skal bringe vilkårene for psykisk helsehjelp i bedre samsvar med det som ellers er hovedprinsippene for helsehjelp, nemlig pasientens selvbestemmelse og samtykke. Kravet om manglende
samtykkekompetanse gjør også at reglene om bruk av tvang i psykisk helsevern harmonerer bedre med reglene om tvungen somatisk behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Endringen betyr at pasienter som har samtykkekompetanse kan nekte å ta imot tilbud fra psykisk helsevern. Dette er ofte utfordrende vurderinger hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sentralt vil være en vurdering av pasientens evne til å forstå relevant informasjon rundt aktuell
helsehjelp, evne til å anerkjenne informasjonen knyttet til egen lidelse og mulige konsekvenser, evne til å resonnere rundt behandlingsalternativer, og evne til å uttrykke valg. Det er viktig å vurdere pasientens evne til å forstå relevant informasjon rundt aktuell helsehjelp, evne til å anerkjenne
informasjonen knyttet til egen lidelse og mulige konsekvenser, evne til å resonnere rundt behandlingsalternativer, og evne til å uttrykke valg. Det er av stor betydning om pasienten klarer å ta en beslutning som ikke i for stor grad er påvirket av den psykiske lidelsen. Det må fremgå av
henvisningen.

Det er likevel slik at selve avgjørelsen om pasientens amtykkekompetanse fattes av den faglig ansvarlige for vedtaket om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Hvis undersøkende/henvisende lege konkluderer med at det er grunnlag for tvungen observasjon eller
tvungent psykisk helsevern, skal legen iht. lovens ordlyd gi en skriftlig uttalelse om dette. Det er den faglig ansvarlige ved institusjonen som fatter avgjørelse om pasienten har samtykkekompetanse eller ikke.

I praksis antas omleggingen å bli mest aktuell overfor pasienter som er under tvungent vern uten døgnopphold. Dette vil være pasienter som etter en tids behandling gjenvinner samtykkekompetansen, og som da kan også avslutte behandlingen etter eget ønske. Retten gjelder selv om pasienten har en alvorlig sinnslidelse og helsepersonellet mener at pasienten trenger behandling.


Pasienter med alvorlig psykisk lidelse som har samtykkekompetanse
og ikke utgjør en nærliggende og alvorlig fare  for eget eller andres liv eller helse, vil altså fra 1.september ikke fylle vilkårene for tvang og vil derfor heller ikke i tråd med psykisk helsevernloven og forskrift kunne henvises til innleggelse på tvang.