Praksisnytt

Endring ved borreliaserologi

I forkant av årets flåttsesong vil SiV gjøre følgende endringer i analysering og besvarelse av borreliaserologi:

Blodprøver

Borrelia IgG

Det er ikke etablert en internasjonal standard for kvantitering av Borrelia IgG-antistoffnivå og produsentens angivelse i AU/mL har vist seg å være lite reproduserbar.

Borrelia IgG-analysen vil derfor heretter besvares med «antistoff påvist»/ »ikke påvist» på linje med de de fleste andre serologiske analysene ved laboratoriet.

Mikrobiologisk avdeling vil besvare analysen med en fritekst basert på totalbildet ut i fra kliniske opplysninger, tidligere resultater, evt. tilstedeværelse av IgM-antistoffer og produsentens angitte IgG-antistoffnivå.

Borrelia IgM

Borrelia IgM er beheftet med usikkerhet både vedrørende sensitivitet og spesifisitet. IgM har lav negativ prediktiv verdi tidlig i forløpet av Lyme borreliose (erytema migrans), hvor et negativt resultat ikke kan utelukke aktuell infeksjon, og serologi derfor ikke er anbefalt utført.

Falskt positive IgM-resultater forekommer ofte, både som kryssreaksjon mot andre bakterier, men også grunnet naturlig forekommende IgM antistoffer som finnes hos over 1 % av befolkningen. Dette medfører lav positiv prediktiv verdi, som vanskeliggjør tolkningen spesielt ved funn av IgM-antistoffer alene. På bakgrunn av dette har nå flere laboratorier i Norge sluttet å utføre IgM-analysen primært, men utfører analysen hovedsakelig som et supplement til påvist Borrelia IgG-antistoffer.

Vi vil også endre vår testpraksis slik at prøver til borreliaserologi først vil analyseres for IgG og kun suppleres med IgM-analyse ved tilstedeværelse av IgG-antistoffer.

Forekomsten av nevroborreliose er relativt høy hos barn sammenlignet med andre aldersgrupper. Unge barn kan ha mer diffus klinikk og det er vist i studier at en viss andel barn kun har tilstedeværelse av IgM-antistoffer ved diagnosetidspunkt. Vi vil derfor fortsette å analysere både IgM og IgG primært på prøver fra barn.