Praksisnytt

Koronavaksinering av pasienter med hematologisk eller onkologisk kreft

Kreftpasienter skal i utgangspunktet vaksineres når anledningen er der, uavhengig hvor i behandlings-syklusen pasienten er. Dette gjelder både influensa- og koronavaksinene.
Pasient og behandler i korridor
Hvis mulig, bør en allikevel unngå vaksinasjon samtidig som det forventes nøytropeni (verdier < 0,5), for å unngå unødige episoder med innleggelse og antibiotikabehandling ved feber som skyldes vaksinen. 

For pasienter som får cellegiftkurer hver 3. uke, vil det for eksempel være klokt å gi vaksinene nærmest mulig kurtidspunktet. Pasienter som får cellegiftkur hver 2. uke, blir sjelden nøytropene, og kan få vaksinene uavhengig av cellegiftsyklus.  
Pasienter som får immunbehandling vaksineres uten hensyn til kurtidspunkt. 

Pasientene vet selv om de får kur hver 2. eller 3. uke, og det skal stå i journalnotater som oversendes fastlegene. Vi forsøker å informere pasientene ved spørsmål, og vil henge opp denne informasjonen i poliklinikken på et lett synlig sted.  

For hematologiske pasienter: 

Unntaket er spesielt for pasienter som får rituximab. På grunn av mulig manglende adekvat B-celle respons bør vaksinering foregå minimum en uke etter kur eller 1 uke før neste kur. Immunresponsen er usikker hos disse pasientene, men kunnskapen er mangelfull og det er derfor ikke grunnlag for å utelate vaksine. Det er planlagt en norsk studie angående dette.

Ta kontakt med behandlende onkolog eller hematolog ved spørsmål utover dette, gjerne via dialogmeldinger. 

Kreftpasienter og covid-19

Nasjonalt materiale er vurdert i samarbeid med Kreftregisteret. Det er ingen overhyppighet av Covid-19 blant norske kreftpasienter (det kan ha flere årsaker inkludert at de er nøye på sosial isolering). Risiko for alvorlig forløp – innleggelse eller død – finner vi kun hos pasienter med metastatisk sykdom. Også blant kreftpasienter er det alder som slår inn som viktigste risikofaktor. 

Det er publisert data, om ikke populasjonsbaserte, der hematologiske pasienter har større risiko for alvorlig forløp. Dette er fra land der antall døde av covid-19 er langt høyere enn i Norge og som derfor gir et sikrere datagrunnlag.  
 
Det er utarbeidet en protokoll som er sendt inn til REK i januar 2021 og lovet haste-behandling. Spesielt pasienter som får rituximab monoterapi (uten kjemoterapi) forventes å ha en normal T-cellerespons på vaksinen som kan beskytte dem mot alvorlig forløp av sykdommen og de bør ikke fratas denne evt beskyttelsen ved ikke å få vaksinen! 

Manglende serologisk respons kan eventuelt føre til at de kan bli smittet og være smittefarlige, dog. Vi trenger mer kunnskap om, derfor utføres denne studien. Vi vet fra en av våre tidligere studier at pasienter som får kjemoterapi uten rituximab kan ha adekvat serologisk  respons på influensa-vaksiner.

Vi har hele tiden anbefalt våre rituximab-pasienter å ta f eks influensa-vaksine, men gjøre dem oppmerksomme på at vaksine-effekten kan være dårligere enn hos friske personer.
 
Når det gjelder når vaksinen skal settes i forhold til kur så har det ingen betydning for de som får rituximab alene. For de som får kjemoterapi så er det diskutabelt. Om vaksinene settes rundt kur-tidspunkt så unngår vi bivirkninger og febrilia i potensielt neutropen fase, dvs neutrofile under 0,5.