Legemiddellister

Samstemming av legemidler er ett av innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. En arbeidsgruppe ved SiV deltar. I prosjektet blir det prøvd ut flere tiltak med mål om samstemte legemiddellister for inneliggende pasienter ved SiV.

 

​Legemiddellista for innlagte pasienter på SiV blir fort feilaktig, fordi:

  • Pasientene selv mangler ofte full oversikt
  • Det er manglende samsvar mellom legemiddellister fra kommunehelsetjenesten, fastlegene og tidligere epikriser/ sykehusets journal, og hva pasienten faktisk tar av legemidler
  • Opplysningene i henvisningen er i for liten grad kvalitetssikret

Noe er kjent fra forskning og kartlegginger:

  • Det er uoverensstemmelser mellom registrert bruk og reell bruk hos 60-80% av pasientene i norske sykehus
  • For 1/35 pasienter er feilene klassifi sert som alvorlige, dvs. som kan gi risiko for stor skade eller død

Kilder til legemiddelopplysninger

Den beste kilden er pasienten selv, eller den som administrerer legemidlene til daglig. Vi vet at mange forskrevne legemidler aldri blir hentet ut på apoteket, og mange legemidler blir liggende ubrukt i en skuff hjemme hos pasienten. En del pasienter bruker også de faste legemidlene sine kun i perioder. Det er viktig å komme til bunns i reell legemiddelbruk, ikke bare hva som er forskrevet.

Hva gjøres på SiV?

Dersom pasienten kun blir spurt om «Er det noen endringer siden sist», risikerer man å gå glipp av viktig informasjon. Ved å etterspørre systematisk f. eks. om pasienten virkelig har tatt medisinen, tidspunkt på dagen, legemidler ved behov, reseptfrie legemidler, naturmidler osv., samt pasientens kjennskap til bruksområde, vil man få verdifull informasjon. Det er trykket opp lommekort for legene ved SiV der disse elementene er
med. Legene vil også notere kilde for legemiddelopplysningene.

Hva kan innleggende lege og legevakten bidra med?

De fleste innleggelser på SiV er akutte, og skjer fra legevakt. Kilde til legemiddelopplysninger er først og fremst pasienten selv. Er man heldig, har pasienten med seg en nylig oppdatert legemiddelliste fra sin fastlege. Andre kilder til legemiddelopplysninger er pårørende, hjemmesykepleie, sykehjem, og reseptformidleren (se faktaboks om Reseptformidlerens begrensninger). Kjernejournal vil i fremtiden også bli en viktig kilde.

Hva kan fastlegene bidra med?

Fastlegene har ofte den beste oversikten over legemidler i bruk (LIB) i pasientjournalen. For pasienter som bruker mer enn to legemidler, vil det være svært nyttig å skrive ut en oppdatert legemiddelliste, som pasienten skal ha med seg ved all kontakter med helsevesenet. Dette tiltaket ble lansert som nasjonal kampanje i 2011, og er fortsatt svært aktuelt.

Når fastlegen skriver en henvisning, er det legemidler i bruk-listen (LIB), som importeres til henvisningsmalen. Her står også ofte legemidler som pasienten har sluttet å ta. Legemiddellisten i henvisningen kan dermed inneholde langt flere legemidler enn pasienten faktisk tar. I tillegg kan legemidler forskrevet av andre leger mangle. Inntil journalsystemene har en bedre funksjon til å hjelpe til med denne oppryddingen, må fastlegene
fortsatt ta på seg ansvaret med å se over legemiddellisten i henvisningene. I henvisningen bør det opplyses om lista nylig er gjennomgått, og eventuelle usikkerheter angis.

Sykehuset baserer seg i praksis i stor grad på at legemiddellister tilsendt fra fastleger er oppdatert. I mange tilfeller inneholder listene feil. Dette fører til feilbehandling av inneliggende pasienter, feil informasjon ved
utskrivelse, og det er en betydelig trussel for pasientsikkerheten. Derfor er det avgjørende at aktørene i helsetjenesten kvalitetssikrer legemiddelinformasjonen og samhandler bedre på dette området.

Hva kan pasienten gjøre?

Pasientene bør etterspørre oppdatert legemiddelliste fra fastlegen, sørge for å oppdatere denne selv og medbringe den ved all kontakt med helsevesenet.

Tips: Pasienten kan ta bilde av legemiddellisten med telefonen sin!

Fra Statens legemiddelverk og Direktoratet for e-helse

  • Forskrivningsmodul (FM) er programvaren i det elektroniske
    journalsystemet for orskrivning av e-resepter.
  • Reseptformidleren er et sentralt register over aktive resepter. Denne er tilgjengelig for apotek, for pasienter i MineResepter, og for forskrivende leger når samtykke innhentes fra pasient. Det er ingen formkrav til hvordan samtykket innhentes!
  • Fire uker etter siste ekspedering, blir resepten fjernet fra Reseptformidleren, men fjernes ikke automatisk fra Legemidler i bruk-oversikten i journalsystemet! Resepter slettes også når de har gått ut på dato, normalt etter ett år. For p-piller gjelder resepten i tre år. Det er forskrivende lege som har ansvaret for at Reseptformidleren inneholder resepter for de legemidlene som pasienten skal bruke.
  • Legemiddelsamstemming er å lage en aktuell liste over alle legemidler pasienten tar nå. Denne listen kalles Legemidler i bruk
    (LIB).
  • Legemiddelgjennomgang er en systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge
    pasientskader. Dette utføres av legen alene, eller sammen med
    farmasøyt og/eller sykepleier. Pasient og pårørende kan delta.
    Legemiddelgjennomgang utføres ved endringer i pasientens tilstand
    eller omsorgstilbud og årlig for pasienter som bruker flere enn tre legemidler. En legemiddelgjennomgang forutsetter en samstemt legemiddelliste.
  • Mine resepter finnes på www.helsenorge.no. Hver innbygger har
    tilgang til sine aktive resepter ved å logge inn med elektronisk ID.

Legemiddelgjennomgang av farmasøyt ved SiV

Farmasøyter fra Sykehusapoteket jobber bl.a. med samstemming på
flere sengeposter og ved akuttmottaket. Farmasøytene gir råd om legemiddelbehandling og -håndtering, utfører legemiddelgjennomganger,
samt andre oppgaver knyttet til legemidler. Legemiddelgjennomgang
forutsetter en samstemt legemiddelliste.

Per Sandvand, farmasøyt
Per.Sandvand@sykehusapotekene.no

Susanne Prøsch, praksiskonsulent
SUSPRO@siv.no

Kari Wessel Larsen, praksiskonsulent
LARKAR@siv.no