Endret referanseområde for TSH

Vårt nåværende referanseområde for TSH på 0,35-5,0 mIE/L (anbefalt av reagensleverandøren) er betydelig videre enn det de fleste andre laboratorier her i landet bruker. Med virkning fra 15.04.2010 endres referanseområdet for TSH. Nytt referanseområde er 0,50 – 3,6 mIE/L for begge kjønn ved alder > 20 år.

 

​Referanseområder omfatter som regel de sentrale 95% av verdiene i en antatt frisk befolkning. De senere år har de blitt vanlig å ekskludere personer med forhøyet antistoff mot thyreoperoksidase (anti-TPO) ved etablering av referanseområdet for TSH. Høye verdier av anti-TPO forekommer hos de fleste pasienter med autoimmun thyreoideasykdom, spesielt ved Hashimotos tyreoiditt. Økt anti-TPO innebærer en økt risiko for utvikling av hypotyreose.

Ved den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995-97 (den såkalte HUNT-studien) som omfattet hele befolkningen over 20 år, ble TSH målt på alle kvinner og ca. halvparten av mennene. Hos dem som hadde TSH > 4.0 mIE/L målte man i tillegg anti-TPO. Man beregnet referanseverdier for TSH (sentrale 95%) etter at alle med økt anti-TPO ( >200 kIE/L) var ekskludert, og fant da et referanseområde på 0,48-3,6 mIE/L for kvinner og 0,56-3,4 mIE/L for menn.

TSH-målingene i forbindelse med HUNT-studien ble utført av Hormonlaboratoriet, Aker universitetssykehus, og resultatene fra denne er basis for det referanseområdet som Hormonlaboratoriet benytter i dag. Vi har sammenliknet vår TSH-metode med metoden som benyttes ved Hormonlaboratoriet, og vi har ikke funnet noen signifikant forskjell på metodene. Samtidig med at vi innfører det samme referanseområdet for TSH for voksne som Hormonlaboratoriet, endrer vi også referanseområdet for barn slik at det også er det samme som det Hormonlaboratoriet bruker.

Hva innebærer endringen?

Endringen av referanseområdet innebærer at flere pasienter vil få diagnosen subklinisk eller latent hypotyreose, som er definert som høy TSH 3,6-10 mIE/L og samtidig normal konsentrasjon av fritt T4 og fritt T3. Det er vanligvis få eller ingen symptomer på hypotyreose og den vanligste årsaken i Norge er kronisk autoimmun tyreoiditt. Når prøvesvarene viser latent hypotyreose, bør derfor anti-TPO måles. Det er internasjonal enighet om at tyroksinsubstitusjon bør startes når TSH > 10 mIE/L og det samtidig er høye verdier for anti-TPO. Hvis anti-TPO derimot ikke er forhøyet, og det ikke er noen annen åpenbar årsak til økt TSH , bør det særlig hos innvandrere undersøkes om pasienten kan ha jodmangel. Det gjøres ved å bestemme utskillelsen av jod i døgnurin (sendes til Hormonlaboratoriet).

Mild hypotyreose

Ved TSH mellom 3,6-10 mIE/l, normale verdier for fritt T4 og fritt T3 og
hypotyreosesymptomer (ofte uspesifikke) kan det, hvis pasienten ønsker det, og særlig hvis anti-TPO er økt, være indikasjon for å prøve tyroksinbehandling i 6 - 12 måneder for å vurdere effekten på symptomer. TSH bør ligge i nedre halvdel av referanseområdet ved behandling med tyroksin.

Helle Borgstrøm Hager
Medisinskfaglig ansvarlig overlege

Referanser:

  • Bjøro T et al. Prevalence of thyroid disease, thyroid dysfunction and thyroid peroxidase antibodies in a large, unselected population. The Health Study of Nord-Trondelag (HUNT). Eur J Endocrinol. 2000 Nov;143(5):639-47.
  • Urdal P, Brun A og Åsbeg A. Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi, 4. utgave 2009.
  • Zurakowski et al. "Paediatric reference intervals for serum thyroxin, triiodothyronin, thyrotropin and free thyroxin" Clin Chem 45: 1087, 1999.