HbA1c som diagnostisk verktøy for diabetes

HbA1c er en blodprøve som er et uttrykk for gjennomsnittlig konsentrasjon av blodsukkeret over en periode på åtte til tolv uker.

 

​Den har i mange år vært brukt til kontroll av pasienter med kjent diabetes mellitus. For å stille diagnosen diabetes har man til nå brukt fastende blodsukker og/eller 2-timers blodsukker etter en glukosebelastning. Fra september 2012 anbefaler Helsedirektoratet at HbA1c ≥ 6,5 % bør brukes som det primære diagnostiske kriterium for diabetes i Norge.

Anbefalingen om bruk av HbA1c til diagnostikk av diabetes kommer etter en gjennomgang i en arbeidsgruppe fra Norsk Endokrinologisk Forening og Norsk Selskap for Medisinsk Biokjemi og er i overensstemmelse med anbefalinger fra WHO og European Association for the Study of Diabetes (EASD).

Fordelene med å bruke HbA1c er at pasienten slipper å faste og prøven kan tas når som helst på døgnet. Analytten forbrukes ikke av blodcellene slik som glukose, og er derfor stabil etter at prøven er tatt.

*Hvis pasienten ikke har symptomer på diabetes eller det ikke foreligger klinisk mistanke om diabetes, kreves to HbA1c og/eller glukoseverdier over de diagnostiske grensene før diagnosen stilles.

Analysen kan ikke brukes diagnostisk ved følgende tilstander:

  • Svangerskap: Egne glukosebaserte diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes gjelder.
  • Raske endringer i glukosemetabolismen: Rask utvikling av type 1 diabetes.
  • Endret levetid for erytrocyttene: For eksempel ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, større blødninger og transfusjoner. Enkelte hemoglobinvarianter kan føre til falskt lave HbA1c-verdier.

Både HbA1c- instrumenter på sykehus og i primærhelsetjenesten kan brukes til å stille diagnosen diabetes. Det settes imidlertid spesielle krav til analytisk kvalitet for at den skal kunne brukes diagnostisk, se http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-forening-for-medisinsk-biokjemi/norsk-selskap-for-medisinsk-biokjemi/Nyheter/HbA1c-som-diagnostikum-ved-diabetes/. På Sentrallaboratoriet passer vi på at vi ligger innenfor disse kravene, men legekontorer eller poliklinikker som ønsker å benytte HbA1c diagnostisk, må også kunne dokumentere tilstrekkelig god kvalitet. Kravene som må dokumenteres er:

  • Avvik på maksimalt ca. 7% fra ”sann verdi” ved deltakelse på ekstern kvalitetskontroll for HbA1c (Noklus-kontroller).
  • Intern kvalitetskontroll analyseres hver dag, og variasjonskoeffisient, CV skal være maksimalt 2 %.

Helle B. Hager
Avdelingsoverlege, Sentrallaboratoriet