Ny analyse: 25-OH-vitamin D (kalsidiol)

Vitamin D er et prohormon og finnes som vitamin D2 (ergokalsiferol) eller vitamin D3 (kolekalsiferol). Vitamin D3 syntetiseres i hud under påvirkning av sollys.

 

​De viktigste kostkildene til vitamin D3 er tran, vitaminisert margarin og fet fisk. Vitamin D2 finnes hovedsakelig i vegetabilske oljer, i vegetabilsk kost, som tilsetning til margariner og i vitamintabletter.

Vitamin D2 og D3 omsettes likt i kroppen og må aktiveres før det blir biologisk aktivt. Det hydroksyleres først til 25-OH-vitamin D i lever. 25-OH-vitamin D har ingen metabolsk effekt, men er det beste mål for Vitamin D status. Transformeringen til den biologisk aktive formen 1,25-(OH)2 -vitamin D (kalsitriol) skjer ved videre 1-hydroksylering i nyrene. Merk at måling av 1,25-(OH)2-vitamin D ikke er indisert ved mistanke om vitamin D-mangel, men først og fremst ved utredning av hyperkalsemi.

Kalsitriol øker absorpsjonen av kalsium og fosfat fra tarm, og aktiverer sammen med PTH osteoklaster i benvev med økt frigjøring og omsetning av kalsium og fosfat fra ben. Vitamin D-mangel gir nedsatt absorpsjon av kalsium og fosfat fra tarm, og dermed redusert dannelse av benvev. Resultatet blir rakitt hos barn og osteomalasi hos voksne.

Nye undersøkelser tyder også på at vitamin D-mangel kan påvirke risikoen for hjerte-karsykdom, kreft, autoimmune sykdommer og infeksjoner. Dette er foreløpig bare undersøkt i epidemiologiske studier og vi må avvente randomiserte kliniske studier før vi kan si sikkert om det foreligger en årsakssammenheng. Bestemmelse av 25-OH-vitamin D er indisert ved alle former for mistenkt vitamin D mangel, for eksempel ved symptomer i form av diffuse skjelett- eller muskelsmerter eller screening av pasienter med høy risiko for vitamin D-mangel, for eksempel eldre og enkelte innvandrergrupper.

Referanseområdet: 37 – 131 nmol/L

Referanseområdet dekker over årstidsvariasjoner. I Norge er gjennomsnittlig konsentrasjon funnet å være ca. 10 nmol/L høyere i tidsrommet august-september enn i tidsrommet oktober-januar.

Tolking:

Fordi mange personer i referansepopulasjonen ikke har optimal vitamin D-status, vil tolkning i forhold til referanseområdet ikke gi det riktige inntrykk av pasientens tilstand. Rakitt og osteomalasi opptrer sjelden ved konsentrasjoner over ca. 30 nmol/L, men en rekke av de andre gunstige effektene av vitamin D inntrer først ved høyere verdier. Med dagens kunnskap er en forenklet klassifisering av vitamin D status i den generelle befolkningen gitt ved:

Årsaker til vitamin D-mangel er mange, men de fleste ellers friske personer har rett og slett for lite soleksponering og/eller for lite inntak av vitamin D, som i vesentlige mengder bare finnes i fet fisk. Andre årsaker er fettmalabsorpsjon (vitamin D absorberes med fett), bruk av visse legemidler (for eksempel glukokortikoider og noen antiepileptika), nefrotisk syndrom (tap av D-vitamin i urinen) og nyresvikt. Forgiftning forekommer meget sjelden.

Morten Lindberg
Overlege

Helle B. Hager
Avdelingsoverlege