Koronavaksinering av SiVs ansatte

Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging av smittsomme sykdommer. Hensikten med vaksinasjon er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlig bivirkninger. Helsepersonell har blitt prioritert for å kunne opprettholde driften av sykehuset. 

Se nettmøte om koronavaksinasjon av ansatte her


Når kan jeg vaksinere meg?

Sykehuset har fått i oppgave å vaksinere våre ansatte. SiV følger prioriteringskriteriene fra Helsedirektoratet, hvor de som har pasientkontakt og er kritiske for driften først skal få vaksine. Deretter vil resten få tilbud om vaksine. 

Du vil få beskjed på SMS eller fra leder om når du skal ta vaksinen, både første og andre dose. Det er viktig at du har registrert korrekt telefonnummer i GAT. Du må også godta at sykehuset kan kontakte deg på denne måten. Slik godtar du at sykehuset kan sende deg SMS.

Ansatte som av sykdomsgrunner bør prioriteres høyere, må ta kontakt med sin fastlege.

AstraZeneca-vaksinen fortsatt på pause

​Folkehelseinstituttet vil videreføre pausen med vaksinering med AstraZeneca-vaksinen i det norske koronavaksinasjonsprogrammet. Beslutningen vil revurderes innen tre uker. 

Beslutningen om pause innebærer en vanskelig avveining mellom den åpenbare nytten av vaksineringen for å beskytte risikogruppene mot de mulige alvorlige bivirkningene som nå mistenkes, og risikoen for alvorlige bivirkninger. Det er fortsatt mye uavklart rundt de mistenkte alvorlige bivirkningene, og det er Folkehelseinstituttets vurdering at det er riktig å bruke mer tid på å få ytterligere kunnskap om disse alvorlige hendelsene. 

En rekke prosesser er satt i gang nasjonalt og i samarbeid med våre naboland, og FHI avventer også ytterligere vurderinger fra EMA og andre europeiske land. 


De som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinene får foreløpig ikke tilbud om dose 2 inntil situasjonen rundt bruk av AstraZeneca-vaksinen er avklart. FHI kommer tilbake med mer informasjon om hvordan disse personene kan vaksineres videre. Data fra de kliniske studiene og oppfølgingsstudiene i Storbritannia viser at det er god beskyttelse allerede noen uker etter første dose, særlig mot alvorlig sykdom.


Hvor kan jeg vaksinere meg?

SiV har valgt en sentralisert løsning. Det betyr at de aller fleste får time til vaksinering ved sykehuset i Tønsberg i vestibylen i underetasjen.

Hver og en har et selvstendig ansvar for å holde forsvarlig og anbefalt avstand gjennom hele vaksinasjonsprosessen.

Hvem vaksinerer meg?

Vaksineutvalget er ansvarlig for vaksineringen. Bedriftshelsetjenesten og smittevernseksjonen står for det praktiske arbeidet.

Valg av vaksine til risikogrupper med høy risiko

Gruppene med særlig høy risiko for alvorlig forløp av covid-19 (alder fra 65 år og oppover samt de som har sykdommer som i lenken under) bør gis en av de vaksinene som kan dokumentere høyest grad av beskyttelse og som til enhver tid er tilgjengelige. Per nå er dette mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna.

Her finner du informasjon om sykdommer/tilstander som kan gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19


Kan jeg gå tilbake til arbeid etter vaksinen?

Siden vaksinene er relativt nye, ønsker vi å se hvordan du reagerer på vaksinen de påfølgende 20-30 minuttene. Dette for å være trygg på at du ikke opplever alvorlige bivirkninger, men også for å fange opp disse hvis det skulle skje. Lege vil være til stede under vaksineringen. 

Hvilke bivirkninger er vanlige?

Moderna-vaksinen er en RNA-vaksine og likner på Pfizer-vaksinen. 

De fleste bivirkninger oppstår de første dagene etter vaksinasjon, og går over i løpet av et par dager. Det er vanligere å oppleve bivirkninger etter dose 2:
  • De fleste vaksinerte får smerter og hevelse på stikkstedet
  • Andre vanlige bivirkninger er tretthet, hodepine, muskel- og leddsmerter, frysninger, kvalme/oppkast, hovne og ømme lymfekjertler i armhulen, feber
  • Bivirkninger er sjeldnere blant eldre enn hos yngre voksne
  • I de aller fleste tilfellene er bivirkningene milde eller moderate. 
Under 10 prosent får plagsomme bivirkninger. Disse er ufarlige, men kan påvirke dagliglivet de få dagene det varer.

Comirnaty fra Pfizer er en mRNA-vaksine der en relativt stor andel av de vaksinerte, 1-2 dager etter vaksinasjon, opplever lokale bivirkninger i form av smerte på injeksjonsstedet samt mer generelle bivirkninger som tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger og leddsmerter.

Symptomene er stort sett milde eller moderate og går over etter noen dager, men kan gjøre at en mindre andel av de vaksinerte ikke er i stand til å arbeide i denne perioden. Sykehuset vaksinerer derfor ikke alle i en enhet samtidig.

Les preparatomtalen av Comirnaty-vaksinen

Les mer om koronavaksinene på Folkehelseinstituttets sider

Eventuelle bivirkninger av koronavaksinene meldes til bedriftshelsetjenesten på epost angtho@sthf.no

Hvor melder jeg inn bivirkninger?

Eventuelle bivirkninger av koronavaksinen meldes til bedriftshelsetjenesten på epost til angtho@sthf.no

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hvem blir prioritert? 

Kriterier fra FHI er fulgt med lokal tilpasning og samstemming øvrige HF i HSØ

Må jeg likevel kle meg med smittevernutstyr dersom jeg er vaksinert? 
Ja

Dersom jeg takker ja til vaksine, er det eventuelt vi som er vaksinerte som må jobbe når de uvaksinerte er syke? 

Ja

Kan vi få vaksine på post? 

Nei

Kan jeg jobbe den dagen jeg blir vaksinert? 

Ja

Gjelder smittevernreglene også når jeg er vaksinert? 

Ja

Hva gjør jeg hvis jeg får bivirkninger?

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via helsenorge.no

Alvorlige hendelser er hendelser som:
  • medfører vedvarende uførhet eller nedsatt funksjonsevne
  • forårsaker eller forlenger et sykehusopphold
  • er en medfødt anomali/misdannelse
  • er en annen medisinsk viktig hendelse (f.eks. kramper eller synkope)
  • er livstruende (for eksempel anafylaksi)
  • resulterer i død
  • Hendelser som ikke faller inn under definisjonen for alvorlige, er lite alvorlige.
Straksallergisk reaksjon og andre hendelser som kan utgjøre kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine meldes til Folkehelseinstituttet. Andre, mindre alvorlige uønskede hendelser etter vaksinasjon kan meldes hvis det ønskes råd fra Folkehelseinstituttet om videre vaksinasjonsopplegg.

Bør jeg vaksineres hvis jeg har gjennomgått covid?

Utfra den kunnskapen vi har i dag anbefales også personer som tidligere har gjennomgått covid-19 å vaksinere seg, så langt de er i fin form og ikke har senvirkninger av sykdommen når det er tid for vaksinasjon. Det anbefales at koronavaksinen gis tidligst 3-4 uker etter at man er symptomfri.

Kan jeg få koronavaksine samtidig med andre vaksiner?

Ved sterk indikasjon for å gi andre vaksiner tett opptil en koronavaksine, er det en fordel å gi vaksinene med så langt intervall som mulig, og vi anbefaler minimum en uke.

Når virker vaksinen?

Full effekt inntrer i løpet av 1 uke etter dose 2. I kliniske studier har vaksinen vist å gi fra 60% til 95% beskyttelse mot symptomatisk covid-19.

Beskytter vaksinen mot det muterte viruset? 

Antagelig.

Sykdom og medisinbruk

Vaksinasjon av personer som bruker antikoagulasjonsmidler

Antikoagulasjon skal ikke tas samme morgen som vaksinen settes (Warfarin (marevan) og DOAK (Lixiana, Eliquis, Xarelto og Pradaxa)). Dette for å unngå intramuskulær blødning. Vaksinene kan settes, men disse gruppene bør observeres i 30 min. Antikoagulasjondoser kan tas etter vaksinasjonen. Les mer om dette på FHIs sider.

Vaksinasjon av personer i karantene

Personer som er i karantene, har økt risiko for å være smittet med SARS-CoV-2 og skal ikke møte til vaksinasjon inntil karantenen er fullført. 

Vaksinasjon av personer i isolasjon

Personer som er i isolasjon på grunn av påvist SARS-CoV-2-infeksjon, anbefales å vente med vaksinasjon til minst tre uker etter at isolasjonsperioden er over og de er symptomfrie. De skal ikke teste seg for SARS-CoV-2 på nytt før vaksinasjon.

Vaksinasjon ved forkjølelse 

Selv om det ikke er kontraindisert å ta vaksine ved forkjølelse, skal personer med slike symptomer holde seg hjemme og ikke møte opp til vaksinasjon. 

Vaksinens betydning for karantene

Det er foreløpig usikkert hvor godt vaksinene beskytter mot smittespredning. Det arbeides med hvordan vaksinerte skal forholde seg til regler for testing, karantene og isolering. Foreløpig vil vaksinerte måtte forholde seg til samme anbefalinger og regler som uvaksinerte, unntaket er ventekarantene. Personer som er vaksinerte (3 uker eller mer etter første dose) behøver ikke å være i ventekarantene.  

Godkjenning av vaksinene

Norge er en del av det europeiske legemiddelsamarbeidet. Legemiddelmyndighetene legger til rette for rask utvikling og godkjenning av koronavaksiner. Selv om europeiske legemiddelmyndigheter la opp til raske prosesser, ble de strenge kravene til kvalitet, effekt og sikkerhet oppfylt. En vaksine blir bare godkjent dersom nytten vurderes som større enn risikoen.

Statens legemiddelverk har vurdert dokumentasjonen og godkjent vaksine for bruk i Norge, i samarbeid med europeiske legemiddelmyndigheter. 

Vaksinenes effekt

Vi vet at vaksinene som nå settes gir en akseptabel effekt (mellom 60-95%), men vi vet ikke hvor lenge effekten varer. 

Trygghet

Alle vaksiner har bivirkninger, de fleste er milde og forbigående. Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.

Vi vet mye om vanlige og mindre vanlige bivirkninger hos voksne, men sannsynligvis mindre om bivirkninger hos barn, eldre og gravide. Vi vet lite om langtidsbivirkninger etter vaksinasjon. 

Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Sykehusene og kommunene rapporterer inn til disse. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.

Informert valg

Det er naturlig at noen er avventende før vi vet mer om de vaksinene som er i utviklingsprosessen. Folkehelseinstituttet skal informere om hvordan effekten er og hvilke bivirkninger de godkjente vaksinene har slik at alle selv kan ta et informert valg.  

Får man covid-19 av å ta vaksinen?

Ingen av vaksinekandidatene inneholder levende koronavirus, så man får ikke covid-19 av å ta dem. Men man kan som en bivirkning få forbigående symptomer som minner om det man kan ha ved, for eksempel, mild influensa. Dette er bivirkninger som viser at immunforsvaret vårt jobber med vaksinen, og altså ikke covid-19 sykdom.  

Hvem skal få vaksinen?

Det er en pågående prosess med å definere hvilke grupper som skal anbefales vaksine. Regjeringen fastsetter denne prioriteringen etter råd fra Folkehelseinstituttet. På grunn av begrenset tilgang, er det en prioritering av vaksinen i starten. Folkehelseinstituttet anbefaler at eldre, risikogrupper og helsepersonell prioriteres. Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene omfattes av vaksinetilbudet. 

Det er de definerte risikogruppene som har størst risiko for alvorlig forløp og død. Ved å beskytte disse med vaksiner, vil vi redusere alvorlig sykdom og dermed også redusere belastningen på helsevesenet og alle som jobber der.     

Risikogrupper omfatter: 

• beboere i sykehjem  
• personer over 65 år
• personer i alderen 18–64 år som har en eller flere av sykdommer som vi vet gir økt risiko for alvorlig forløp og død dersom de får koronavirus

Rekkefølgen kan også endres avhengig av hvor mye smitte det er i samfunnet, hvor stort press det på helsevesenet, hvilke vaksiner vi får tilgang til og kunnskap om hvordan de enkelte vaksinene virker på ulike aldersgrupper og risikogrupper.  

Det kan være aktuelt å anbefale vaksinen til en større del av befolkningen når FHI vet mer om vaksinene som godkjennes og hvordan pandemien utvikler seg. 

Gravide og ammende

Vaksinene har vist seg å være trygg for ammende.

Kan noen bli pålagt å vaksinere seg?

All vaksinasjon i Norge er frivillig. Selv om vaksinasjon er frivillig, har arbeidstaker plikt til å medvirke til å redusere risiko. Dersom arbeidsgiveren vurderer at vaksinasjon gir vesentlig reduksjon av smitterisiko forbundet med å utføre bestemte oppgaver, men arbeidstakeren ikke tar imot vaksinasjon, kan arbeidsgiveren nekte vedkommende å utføre disse oppgavene. 

Smittevernsrådene vil fortsatt gjelde

Selv om noen har fått vaksine, vil det ta lang tid før alle som anbefales vaksinasjon får tilbudet. 

I mellomtid må vi huske: 
• god hånd- og hostehygiene
• å holde 2 meter avstand til andre enn de du bor med. Unngå fysisk kontakt, inkludert håndhilsing og klemming. Bruk munnbind hvis du ikke klarer/kan holde tilstrekkelig avstand. 
• dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon, må du holde deg hjemme og du bør ta en test.

Organisering

Koronavaksinasjon vil være en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Kommunene får plikt til å sørge for et vaksinasjonstilbud til personer i prioriterte grupper som bor eller oppholder seg i kommunen. Dette betyr at sykehusansatte med forhold som betyr at de bør prioriteres, må ta kontakt med sin fastlege.

Vaksine og vaksinasjon blir gratis for den som blir vaksinert. 

Folkehelseinstituttet gir retningslinjer for leveranse, lagring og distribusjon og gjennomføring av vaksinasjon til kommuner og helseforetak. De er også ansvarlig for varemottak, lagring og distribusjon av koronavaksinene. Vaksiner som skal transporteres og lagres ved -70 °C vil bli distribuert direkte til ulike regionale mottakssteder for videre distribusjon. 

Folkehelseinstituttet jobber sammen med RHFene, statsforvalterne og sykehusapotekene for å etablere en trygg og pålitelig logistikk. 

Detaljert planlegging av vaksinering lokalt må være gjort før vaksinen ankommer, slik at alle vaksinene blir satt i tidsvinduet vaksinen er holdbar. Sykehuset i Vestfold har et vaksineutvalg som jobber med dette. Bedriftshelsetjenesten ved sykehuset får ansvar for å vaksinere våre ansatte.

Vaksinasjonskort og vaksinasjonssertifikat

Vaksinasjonskort

Et vaksinasjonskort er en oversikt over hvilke vaksiner som er registrert på deg. Du kan logge deg inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no og laste ned det elektroniske kortet ditt. Koronavaksinasjon vil også bli synlig på kortet.

Du vil få beskjed på SMS om tidspunkt for dose to av vaksinen.

Vaksinasjonssertifikat

Både EUs myndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO) ser på muligheten for å innføre et globalt vaksinasjonssertifikat for dem som er koronavaksinert (slik som for gulfebervaksinasjon). Tanken er at dette skal gi visse rettigheter til å fly, krysse grenser og delta på arrangementer. Dersom dette blir aktuelt, vil regjeringen vurdere om det skal innføres i Norge. I så fall vil vi komme tilbake med informasjon om hvordan sertifikatene skal utstedes, og hvilke rettigheter de gir.






Fant du det du lette etter?