– Tønsbergprosjektets måte å jobbe på er et tigersprang fremover

For å kunne bygge raskere, billigere og bedre måtte Tønsbergprosjektet (TP) utvikle nye digitale verktøy. – Vi ville ikke gjøre kompromisser på kvalitet. Derfor kunne vi ikke arbeide på den tradisjonelle måten, forteller Steen Sunesen fra TP.

I såkalte ICE-møter kommer alle beslutningstakerne sammen for å finne de beste løsningene. Møtet har klare mål. – Slik får alle parter høre alles argumenter. Når alle er med blir det mer robuste beslutninger og færre omkamper, mener Steen Sunesen.

Sunesen innehar stillingen «digital collaboration champion» i TP. Det betyr at han leder gruppen som jobber med digital samhandling.

– I tradisjonell tenkning må man velge mellom to faktorer av tid, kostnader og kvalitet. TP ønsker derimot alle tre, nemlig å bygge billigere, kjappere og med samme kvalitet. For å få til dette måtte vi finne nye måter å arbeide på, forteller han.

En del av løsningen ble en digital plattform som samler alle faggrupper og miljøer.

– I denne felles plattformen bygger vi hele bygget digitalt før arbeidet med det konkrete bygget starter, forklarer Sunesen.

For eksempel vil et vindu i den digitale modellen ha all informasjon om de egenskaper det reelle vinduet vil ha.

TP - BIM.jpg

(BIM-modellen er plottet inn med de egenskapene som de ekte veggene, vinduene osv vil ha)

Riktige beslutninger til rett tid

Ved at alle miljøer modellerer digitale bygg på samme åpne format kan de lettere kommunisere med hverandre. Det gir mindre manuelt arbeid med informasjonsdeling og er dermed kostnadsbesparende.

– I tillegg er vi fullt koordinert. Samhandlingsverktøyet gjør oss i stand til å planlegge sammen og diskutere løsninger direkte på skjerm, uttaler Sunesen.

Han forteller også at den digitale modellen er utvidet med tre prosessverktøy som TP har utviklet:

  • en beslutningsarena der de hele tiden har oversikt over hvilke beslutninger som skal tas, når de skal tas og hvem som skal avklare. 
  • den andre delen fører avvik mellom den digitale versjonen av bygget og den konkrete. På den måten kan de fange opp eventuelle feil eller mangler og finne nye løsninger. 
  • den tredje delen gir tilgang til all informasjon fra produsenter og systemer i hele byggets levetid. Dette samles i en database som er en del av den digitale modell av bygget.

– Disse verktøyene gir bedre samarbeid og bedre oversikt. Ingenting blir glemt og det blir lettere å kommunisere og finne gode løsninger, forklarer Sunesen.

Bedre samhandling fører til at de riktige beslutningene blir tatt til rett tid.

– Det å slippe å jobbe med midlertidige beslutninger sparer alle parter for veldig mye risiko og i siste ende tid og penger, fortsetter han.

TP - Digital samhandling2b.jpg

(Slik kan et møtereferat se ut)

– Et vellykket eksperiment

Men det er ingen tvil om at en ny arbeidsform og nye verktøy fører til utfordringer for dyktige folk som har vært i bransjen opp mot 30 år.

– Jeg må innrømme at denne måten å jobbe på delvis har vært et eksperiment. Men det er blitt et vellykket eksperiment. Læringskurven har vært bratt, jeg håper TP kan bli en mal på hvordan arbeid med prosjektering skal være i fremtiden. Ved å jobbe på denne måten får sykehuset et bedre, raskere og rimeligere bygg, sier han.
Sunesen kaller arbeidsmåten en ny æra.

– Det er kanskje litt flåsete sagt, men TP har tatt et tigersprang fremover innen bransjen. Jeg må få skryte av Sykehuset i Vestfold som har turt å gi oss muligheten til å jobbe slik. Sykehuset har vist seg som Norges mest fremoverlente byggherre, uttaler lederen for digital samhandling.

TP - Steen Sunesen.jpg

(Steen Sunesen er arkitekt og prosjektleder i LINK arkitektur, og jobber nå som leder for den tverrfaglige gruppen for digital samhandling i Tønsbergprosjektet.)