– Vil ikke anbefale dagens språkrobot

I ett år testet spesialrådgiver Anders Johansen og fagkonsulert Torunn Mayer ved Glenne ut hvordan en sosial robot kan motivere og hjelpe i språkopplæringen for barn med autismespekterforstyrrelse (ASF). – Resultatene skal publiseres i en fagartikkel, forteller de.

Fagkonsulent Torunn Mayer sto for selve treningen med barna. Johansen registrerte dataene. Bildet er en illustrasjon og barnet på bildet er ikke pasient ved Sykehuset i Vestfold.

Prosjektleder Johansen, som også er leder av den regionale kompetansetjenesten for Helse Sør-Øst ved Glenne, forklarer at de ønsket å teste ut robotteknologi som et supplement i språkopplæringen som tilbys ved Glenne.

– Funnene viser imidlertid at det per dags dato ikke er kostnadseffektivt å bruke en slik robot til språkopplæring, sier han.

For dårlig robot

En av grunnene til konklusjonen er at roboten ikke er egnet til formålet.

– Vi fant mange barrierer i prosjektet. Flere av dem går på robotens kvalitet. Roboten Romibo er satt sammen av skjørt materiale, og ungene kunne ikke kose med den. Den hadde heller ikke ansiktsmimikk, det førte til at enkelte barn ikke klarte å identifisere hvor lyden kom fra. Det skapte en avstand mellom dem. I tillegg fungerte ikke bevegelsesfunksjonen, forteller Johansen.

Roboten hadde også flere problemer med dataløsningen. Blant annet ble forbindelsen mellom kontrollen og roboten brutt.

– Løsningen benyttet seg av Siri talesyntese. Da blir ikke talen naturlig, og noen ord blir nesten uforståelig. Ikke bare for barna, men også for voksne, sier prosjektlederen.

To barn gjennomførte

Johansen og Mayer plukket ut seks barn med autisme som de besøkte i barnehagen. Av disse fant de at kun to hadde ferdighetene som trengs for å gjennomføre slik språktrening.

– Ett av barna var generelt redd for leker og ble ikke fortrolig med roboten selv etter fire møter. De andre manglet basisferdighetene som kreves, dermed kom vi ikke i posisjon for å trene ordentlig, forteller Mayer.

To av barna fikk gjennomført øvelsene. Treningen gikk ut på at Mayer først sjekket om barnet kunne ord, for eksempel begrepsforståelsen av en fiskeøse. Deretter trente de til barnet hadde lært seg hvordan en fiskeøse ser ut, for deretter å sjekke resultatene noen uker senere. Den sosiale roboten sto for all kontakt under treningen.

– La oss si at roboten fungerer slik dere ønsker, hvilke fordeler kan det gi i språkopplæring?

– Vi tror det vil være motiverende for et barn å forholde seg til en figur av og til. De er godt kjent med læreren, en sosial robot vil være et fint supplement. Men de kan ikke erstatte en lærer, svarer Johansen.

– Personer med ASF har ofte vansker med generalisering av ferdigheter. Ved at barna må forholde seg til andre ting enn mennesker, kan de samtidig lære generalisering, fortsetter Mayer.

Kriterier

Prosjektet fant også ut at det er viktig å definere kriterier for hvilke barn som kan få nytte av å trene med en sosial robot.

– Alle barna var opptatt av roboten, men som sagt hadde ikke alle basisferdighetene. At bare to barn ble med i prosjektet ordentlig er en svakhet, men vi mener det er et pluss å ha funnet ut at kriterier for å velge ut barn må på plass, sier Mayer.

– Prosjektet kan ikke anses som bunnsolid forskning, men som en pilot gir det gode vurderinger av hva som må være på plass før man setter i gang et mer systematisk forskningsprosjekt, mener Johansen.

Prosjektleder Anders Johansen og roboten Romibo.

Prosjektleder Anders Johansen og roboten Romibo.