13 spennende doktorgrader

I perioden 2016-2018 har 13 ansatte ved SiV avlagt doktorgrad. Her kan du lese om avhandlingene og få et innblikk i den spennende forskningen som foregår ved sykehuset.

Bilde av deltakere på doktorgradsmiddag
Bilde fra markering av doktorgradene

Informasjon om doktorgradsavhandlingene:

Ingeborg Helene Ulltveit-Moe Eikenæs

Ingeborg disputerte den 19. april 2016 ved Universitet i Oslo, med avhandlingen «Unnvikende personlighetssforstyrrelse og sosial fobi – studier av hvordan personligheten fungerer, tilknytning og opplevelser som barn». Hovedfunnene i denne avhandlingen er at pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse hadde lavere funksjon innen sentrale områder av personlighetsfungering, som selvbilde, identitet og relasjonelle problemer, sammenlignet med pasienter med sosial fobi. Pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse rapporterte også mer alvorlig grad av omsorgssvikt i barndommen enn de med sosial fobi.

Brit Andenæs Blaauw

Brit disputerte 12. februar 2016 ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen «Primary recurrent headache among adolescents. Prevalence and risk factors». I sin avhandling har Brit og hennes medarbeidere vist at forekomsten av hodepine hos ungdom ser ut til å øke og at det er sammenheng mellom hodepine og psykiske plager. Både symptomer på angst eller depresjon, atferdsvansker og oppmerksomhetsproblemer er hyppigere hos ungdom med hodepine og ser også ut til å øke risikoen for å utvikle hodepine.

Heidi Borgeraas

Heidi Borgeraas disputerte 8. november 2016 ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen «Risk Factors And Biomarkers Of Cardiovascular Disease: Prospective observational studies of the associations between trans fatty acids, body mass index and asymmetric dimethylarginine in patients with suspected coronary heart disease». Hovedresultatene fra arbeidet viser at overvektige kvinner med symptomer på hjertesykdom hadde 50 % lavere risiko for hjerteinfarkt sammenliknet med normalvektige kvinner. Menn med fedme og symptomer på hjertesykdom hadde derimot 60 % høyere risiko for hjerteinfarkt og 80 % høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom sammenliknet med normalvektige menn. Den tidligere observerte gunstige effekten av overvekt eller fedme hos pasienter med etablert hjerte- og karsykdom ble altså kun observert blant kvinner.

Dagfinn Skaare

Dagfinn disputerte 20. mai 2016 ved Universitetet i Tromsø, med avhandlingen «Non-beta-lactamase-mediated beta-lactam resistance in Haemophilus influenzae - Mechanisms, epidemiology and susceptibility testing». I doktorgraden kartla Dagfinn og hans medarbeidere mekanismer, klonalitet og kliniske karakteristika hos norske Haemophilus influenzae med kromosomal antibiotikaresistens. Praktisk talt alle resistente isolater hadde endringer i penicillinbindende protein 3 og slik resistens økte i perioden 2004-2007. Resistens mot bredspektrede cefalosporiner var assosiert med multiple mutasjoner og ble vanligere i løpet av perioden 2006 – 2013.

Inge Ringheim

Inge disputerte 16. desember 2016 ved NTNU, med avhandlingen «Postural strategy, lumbar muscle activation and variation related to prolonged standing and sitting in chronic low back pain». I doktorgraden fant Inge og hans medarbeidere sammenheng mellom variert muskelbruk i korsryggen og utvikling av muskeltretthet. Denne sammenhengen er lik hos pasienter med kroniske korsryggsmerter og friske personer. Pasienter med kroniske korsryggsmerter synes å ha vansker med å slappe av i muskler som er blitt aktivert og har redusert toleranse for sitting og ståing over tid.

Pål Suhrke

Pål disputerte 9. mars 2017 ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «The incidence and treatment of breast cancer in Norway over three decades. The relationship between mammography. hormone therapy use and overdiagnosis.». I sin avhandling har Pål og medarbeidere undersøkt hvordan forekomst og behandling av brystkreft i Norge har blitt påvirket av oppstarten av det offentlige mammografiprogrammet fra 1996 samt hormonbehandling under og etter overgangsalderen. Avhandlingen viser at det har vært en liten reduksjon i brystkreftforekomst i Norge fra starten av 2000 tallet som kan settes i sammenheng med redusert bruk av hormoner under og etter overgangsalderen. Men fallet er betraktelig lavere enn den store økningen i brystkreftforekomst som kom da mammografiscreening ble introdusert i 1996. Den økte brystkreftforekomsten har medført at antall kvinner som opereres for brystkreft har økt betraktelig.

Anne Marie Gabrielsen

Anne Marie disputerte 19. januar 2017 ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen «Pulmonary function in subjects with morbid obesity undergoing surgical and non-surgical weight loss treatement: Associations with measures of obesity, obstructive sleep apnea and serum N-terminal pro-B-type natriuretic peptide levels». Anne-Marie og hennes medarbeidere har målt lungefunksjonen til personer med sykelig overvekt før og et år etter fedmekirurgi eller intensiv livsstilsbehandling. Budskapet fra avhandlingen er at sykelig overvektige pasienter har redusert lungefunksjon og at denne funksjonen bedres ved vektreduksjon. Kirurgisk behandling gir større vektreduksjon enn livsstilsbehandling og bedrer derfor også lungefunksjonen i større grad enn livsstilsbehandling.

Jill Hervik

Jill disputerte 7. juni 2017 ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen «Acupuncture for the treatment of hot flashes in breast cancer patients». Kvinner med østrogensensitiv brystkreft tilbys antiøstrogen terapi og en av de vanligste bivirkningene av dette er hetetokter. Medisiner vanligvis brukt mot hetetokter i dag har ofte uakseptable bivirkninger. I sin avhandling har Jill og hennes medarbeidere sett at risikoen for bivirkninger fra denne typen medikamenter øker i pasienter med høyere doser, og de har undersøkt om akupunktur kan være en behandling for hetetokter hos brystkreftpasienter medisinert med tamoxifen. Hetetoktene ble betydelig redusert i akupunkturgruppen. Budskapet fra studien er at akupunktur er et trygt behandlingsalternativ for brystkreftopererte kvinner som plages av hetetokter, og kan være et bidrag til at antiøstrogen medisineringen ikke avsluttes for tidlig.

Lars Thomas Seeberg

Lars disputerte 19. oktober 2017 ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen «The impact of minimal residual disease in blood, bone marrow and lymph node metastases on survival in patients with colorectal liver metastases». I sin avhandling har Lars og hans medarbeidere vist at kreftceller i blodet påvirker sykdomsforløpet hos pasienter med spredning av kreft fra tykk- og endetarm til lever. En blodprøve som påviser sirkulerende kreftceller kan identifisere pasienter med høyere risiko for tidlig tilbakefall og kortere levetid. Det ble også vist at kreftceller i benmarg er uten prognostisk betydning for denne aktuelle pasientgruppen.

Tone Langjordet Johnsen

Tone disputerte 1. juni 2018 ved Universitetet i Sørøst-Norge, med avhandlingen «Work and Subjective Health Complaints - Exploring the role of knowledge, expectancies and social support». Tone og hennes medarbeidere viste at mange subjektive helseplager og/eller hjelpeløshet og håpløshet, hang sammen med angst og depresjon. Videre viste de at måten vi gir sosial støtte til kolleger er av betydning for subjektive helseplager og arbeidsplassfaktorer som har sammenheng med helse og sykefravær. iBedrift er ett tiltak som har til hensikt å formidle kunnskap om helseplager på et tidlig stadium, og iBedrift rettet mot ryggplager har vist seg å ha positiv effekt på sykefravær. I denne avhandlingen ble det undersøkt om det å videreutvikle iBedrift-tiltaket til også å omhandle psykiske helseplager ville gi en ytterligere positiv effekt. I en randomisert kontrollert studie ble de to modellene sammenliknet, men det ble ikke funnet noen forskjell i sykefravær og helse.

Tor Audun Klingen

Tor Audun disputerte 20. Februar 2018 ved Universitetet i Bergen, med avhandlingen «Vascular invasion by tumor cells, and other prognostic factors in a population-based breast cancer study». Ved brystkreft har det vært vist at kreftceller i kar har betydning for utvikling av metastaser og dårlig prognose, men det er gjort få studier som skiller mellom spredning av kreftceller via lymfekar og blodkar. I denne avhandlingen viste Tor Audun og hans medarbeidere at kreftceller i blodkar var sterkt assosiert med aggressive tumortrekk, intervallkreft og dårlig prognose sammenlignet med spredning via lymfekar. Avhandlingen har også undersøkt andre faktorer i svulstenes mikromiljø som har vist seg å ha betydning for hvor aggressivt svulstene oppfører seg, og hvordan det går med pasientene.

Joakim Oliu Moe

Joakim disputerte 15. mars 2018 ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen «Trends and variation in health and senescence among the elderly in Norway». I sin avhandling fant Joakim og hans medarbeidere at eldres funksjonsevner bedret seg fra 1986 til 2008. Levealderøkningen i denne perioden medførte trolig ikke forlengelse av uførhet før døden, men var snarere flere leveår med bevegelighet og selvhjulpenhet. Bedringen flatet imidlertid noe ut etter 2000. Funksjonsbegrensninger og uførhet forekom hyppigst hos lavt utdannede, ikke-gifte og kvinner. Videre fant han at selv om dødeligheten falt betydelig fra 1961 til 2009, og døden dermed ble stadig mer forskjøvet til eldre år, var utviklingen mindre gunstig blant lavt utdannede enn høyere utdannede eldre, og forskjellene i forventet levealder økte.

Gunn Signe Jakobsen

Gunn Signe disputerte 4. mai 2018 ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen «Bariatric surgery and specialized medical treatment for severe obesity. Impact on cardiovascular risk factors and postsurgical pharmacokinetics of atorvastatin». I sin avhandling fant Gunn Signe og hennes medarbeidere at det å ha utviklet fedme før 12 års alder, å ha høyere kroppsmasseindeks og være yngre når de oppsøkte behandling kjennetegnet pasienter som valgte kirurgisk framfor medisinsk behandling av fedme. Pasienter som valgte kirurgisk behandling fikk størst bedring av alle følgesykdommene sine og denne bedringen holdt seg over tid. Den kirurgiske behandlingen førte til endringer i medisinopptaket vist ved ett høyere opptak av kolesterolsenkende medisin kort tid etter operasjon, en endring som deretter normaliserte seg på lang sikt.