Akuttmottakets data kan forebygge ulykker

I litt over ett år har akuttmottaket ved SiV registrert og rapportert hvor, når og hvordan veitrafikkskader har oppstått hos pasienter som har kommet inn. Opplysningene skal gis fylkeskommunen for å hjelpe dem i å forebygge ulykker.

(f.v) Senterleder Runar Danielsen og seksjonsleder Jeanett Aasland-Borgenvik fra akuttsenteret ved Sykehuset i Vestfold, sammen med rådgiver Mari Espetvedt og rådgiver Henriette Auensen i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
– Sykehuset har et samfunnsmedisinsk oppdrag. Hvis det å registrere dataene kan føre til at ulykker ikke skjer, vil vi selvsagt bidra til det, sier senterleder Runar Danielsen ved akuttsenteret.

Skaderegistreringen er et samarbeid mellom SiVs akuttmottak og Vestfold og Telemark fylkeskommune. Opplysningene sendes Norsk pasientregister. Fylkeskommunen vil søke om å få dem utlevert derifra.

– Ulykkesskader er et stort folkehelseproblem. De påfører også samfunn og individ store økonomiske og sosiale omkostninger, og kan i stor grad forebygges, forteller prosjektleder Henriette Auensen i fylkeskommunen.

Manglende skadedata er en kritisk faktor for å kunne prioritere innsats og tiltak.

– Dette er et forprosjekt der vi vil se hva vi kan lære av å stedfeste ulykkene, og samtidig få bedre statistikk på forhold rundt ulykkeshendelser, sier Auensen.

Det endelige målet er å forebygge ulykker gjennom informasjonen akuttmottaket, legevakten og ambulansene henter inn.

– Da kan vi gjøre både fysiske og ikke-fysiske forbedringer, forklarer prosjektlederen.

– De fleste ønsker å hjelpe med informasjon

Fokuset er på de myke trafikantene med fremkomstmiddel, som for eksempel syklister, skatere og sparkesyklister.

– Mange ulykker er såkalte ene-ulykker, ulykker der kun en person er involvert. Da er det mye informasjon vi ikke får inn, siden politiet ofte ikke involveres, sier Auensen.

Seksjonsleder Jeanett Aasland-Borgenvik for kontorseksjonen ved akuttsenteret har tatt ansvaret for registreringen ved SiV.

– Tidligere har vi registrert rundt 60 prosent av ulykkene. Nå registrerer vi alle. 
Vi startet i november 2019. Erfaringen hittil er at vi har god oversikt over alle som kommer hit selv eller kjøres med ambulanse, sier hun.

Aasland-Borgenvik forteller om motiverte ansatte som stadig gjør nye erfaringer.

– Et slikt arbeid krever god dialog med pasientene, og vi opplever at de fleste er samarbeidsvillige, sier hun.

Data som registreres er blant annet hvor ulykken traff sted, tidspunkt, om personen brukte hjelm /beskyttelse, alvorlighetsgrad av skade og grunnen til reisen.

– Vi bruker Google maps for å finne riktig sted, men det krever at pasienten er ganske kjent i området. Likevel opplever vi verktøyet som nyttig og presist, sier hun.

Vil spre Vestfolds metode til andre

Johan Lund er en nestor innen trafikksikkerhet i Norge. Han berømmer den jobben akuttmottaket, legevakten og fylkeskommunen har startet. 

– Hvis man i Vestfold klarer å gi opplysningene tilbake lokalt, vil det være uhyre spennende. Det vil gi akuttmottaket og legevakten motivasjon til å fortsette registreringen, sier han.

Lund har tidligere gitt innspill som rådgiver til fylkeskommunen. Nå håper han å spre metoden til andre byer.

– Arbeidet i dette pilotprosjektet er veldig bra. Når et sykehus er positive og ser at de har en rolle i forebygging av ulykker, vil det tilføre datagrunnlaget mye. Jeg håper det kan gi grunnlag for et nasjonalt prosjekt, kalt Fyrtårnprosjektet. Dette nasjonale prosjektet, hvis det godkjennes, vil tilføre ressurser til sykehus slik at arbeidet kan prioriteres, sier Lund, som er leder for Fyrtårnprosjektet.

Personvernhensyn

Å få utlevert informasjon om skadested, tid, alder og kjønn er utfordrende med tanke på personvernet. Fylkeskommunen er nå i en søknadsprosess med Helsedirektoratet og Norsk pasientregister hvor det blir sett på hvordan de kan få utlevert data uten at personvernet brytes.

– Å bruke disse dataene vil være unikt i Europa. Det blir spennende å se hva fylkeskommunen får ut, sier Lund.

Henriette Auensen gleder seg til å få dataene. Først da kan analysene starte og tiltak vurderes.

– Det blir spennende å se resultatene. Hvis de viser behov for hastetiltak, kan man selvsagt vurdere å gjøre tiltak. Dataene skal gi et beslutningsgrunnlag for fylkeskommunen, sier hun.

Fakta:

  • Prosjektet startet i november 2019 og skal gå i fire år
  • Myndighetene får allerede informasjon fra politiregisteret, men mange ulykker, som sykkelulykker, når aldri politiet
  • Opplysningene vil kategoriseres og anonymiseres
  • Det er frivillig for pasientene å dele opplysningene