Behandler psykisk syke på nett

Nå kan denne gjengen tilby psykisk syke selvhjelpsbehandling på internett.

Medlemmer av prosjektgruppen samlet ute
PROSJEKTGRUPPEN: Fra venstre: Tine Nordgreen (kursholder), Torkild Brekke, Elin Katrine Vestly, Arne Repål, Daniel Bendiksen, Arild H. Aasen, Ida Christine Bjørke, Hege Wigernes Stuvøy, Eirik Paulsen Walderhaug og Lillian Rydning.

– Dette handler mye om å møte pasientene der de er. Når vi nå har sikre tekniske løsninger på plass, er det naturlig å også møte pasientene på internett, sier psykolog Daniel Bendiksen.

Sammen med fem andre terapeuter fra klinikk psykisk helse og rusbehandling, er han med i prosjektet «eMestring - terapeutassistert internettbehandling». Målgruppen er i første omgang pasienter med sosial angst og panikk-lidelse, som er gitt rett til nødvendig helsehjelp.

– Dette er også en måte å møte de pasientene som har lidelser som gjør det vanskelig å komme til hjelperne. I tillegg kommer man kjapt i gang med en behandling som er nyttig, forklarer Bendiksen.

Basert på kognitiv terapi

Terapeutassistert internettbehandling pågår i dag i Helse Vest, hvor det er et samarbeid mellom Helse Vest og Uni-versitetet i Bergen.

E-terapeutene fra KPR er dermed de første utenfor Helse Vest som har fått anledning til å prøve ut prosjektet.

– Det er et strukturert, forskningsbasert behandlingsopplegg basert på kognitiv terapi, forklarer prosjektleder Arne Repål.

Opplegget består av ni moduler som pasientene skal gjennom i løpet av 14 uker.

De seks e-terapeutene skal i første omgang jobbe med den nettbaserte behandlingen en dag i uken. Da vil de blant  annet gi tilbakemeldinger til pasientene på oppgaver de har gjennomført, og fange opp pasienter som faller ut eller som trenger annen oppfølging.

Repål mener fleksibiliteten er et av de viktigste fortrinnene med denne behandlingsmetoden.  

– På denne måten slipper pasient og terapeut å møtes fysisk. Det er en fordel fordi vi ser at de fleste pasientene jobber på dagtid. Nå kan de følge behandlingen og jobbe med oppgavene de får på ettermiddag og kveld, sier han.

Kortere ventetid

Ett av målene med prosjektet er å gjøre passiv ventetid om til aktiv behandling.

– Vi ønsker også å se om vi på denne måten kan frigøre ressurser som kan bidra til å redusere ventetid for pasienter som har behov for standard behandling, sier Repål.

– De første pasientene er allerede rekruttert. Nå må vi jobbe for at tilbudet blir bedre kjent.