Blant de første i landet med eget alkoholforløp

Som et av de første sykehusene i landet, har SiV nå fått på plass et helhetlig alkoholforløp.

Prosjektleder Elin Katrine Vestly
Elin Katrine Vestly har ledet prosjektet med det nye alkoholforløpet i et og et halvt år.

​Målet med SiVs helhetlige alkoholforløp er å bedre behandlingskvaliteten, pasientsikkerheten og – tilfredsheten, og å optimalisere ressursbruken.
Bakgrunnen for opprettelsen av forløpet er oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014. Oppdraget gikk ut på å etablere et helhetlig pasientforløp for pasienter med skadelig bruk eller avhengighet av alkohol. Det var også satt som mål at tverrfaglig spesialisert rusbehandling skulle etablere systemer ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer.

– Alkohol er en medvirkende årsak til mer enn 60 somatiske sykdommer. Det er derfor et klart potensiale i å fange opp pasienter med skadelig alkoholbruk tidligere, forteller Elin Katrine Vestly, spesialrådgiver i KPR og prosjektleder for alkoholforløpet ved SiV.

Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge, ifølge Folkehelserapporten fra 2014. Rapporten sier også at alkoholforbruket har økt med 40 prosent på 20 år.

Fokus på alkoholforbruk

Vestly har jobbet med pasientforløpet i et og et halvt år sammen med omtrent 50 personer. I april ble status endret fra prosjekt til drift.

– Det er viktig å ha fokus på pasientenes alkoholforbruk og informere dem om konsekvensene det kan få, forteller Vestly.

Gjennom prosjektet har de nå standardisert en del av behandlingen for alkoholavhengige, definert inngang til behandling og ulike behandlingsnivåer.

– Jeg tenker at forløpet rydder litt opp for oss som jobber innenfor rusfeltet. Det er et uoversiktlig fagfelt med mange aktører, og for at vi skal få til en god behandling kreves det godt samarbeid, sier Vestly.

Hun forteller videre at det er essensielt at helsepersonell spør pasientene om alkoholforbruket deres.

– Noen mener at alkoholforbruk er en privatsak, men når vi kan spørre om pasienten har opplevd i endringer i avføringen, bør vi også kunne spørre  om når de tok et glass vin sist, påpeker prosjektlederen.

Skal ikke rette pekefinger

Pasientforløpet beskriver tiltak i både primærhelsetjenesten og på spesialistnivå.
AUDIT-testen (Alcohol Use Disorder Identification) brukes som et kartleggingsverktøy for skadelig bruk av alkohol. Dette er det mest brukte og best validerte verktøyet for å identifisere problemfylt bruk av alkohol.

– Skåren på denne testen blir lagt til grunn for hvilket behandlingsnivå pasienten skal inn i og hvem som har behandlingsansvaret, forteller Vestly.

– Pasientene skal få informasjon om mulige konsekvenser av alkoholforbruk. Det handler ikke om at vi skal ta fra dem kosen eller rette en pekefinger mot noen, men vi må gi saklig informasjon og veilede pasientene, og gi behandling til dem som trenger det, legger hun til.

Ved innføring av forløpet blir det også satt fokus på sykehusets egen evne til å fange opp pasienter med underliggende alkoholavhengighet.

15-20 prosent av alle somatiske innleggelser ved norske sykehus er rusrelaterte.
De nye nettsidene til pasientforløpet for alkoholavhengighet finner man nå på siv.no/alkohol. Her kan pasienter selv vurdere sitt eget alkoholforbruk, blant annet gjennom AUDIT-testen.

– Vi håper at både ansatte og folk utenfra vil bruke sidene. De er i hovedsak skrevet for pasientene, fastlegene og kommunene, men vi ønsker selvfølgelig at ansatte også bruker de, avslutter Vestly.