De er hjernene bak en ny storstilt studie som innebærer 11.000 pasienter

Får 15 millioner til forskning på betablokker

– Vi skal vurdere om pasienter som har hatt hjerteinfarkt bør bruke betablokkere eller ikke, forteller Jan Erik Otterstad og Vidar Ruddox. De jobber begge ved Sykehuset i Vestfold (SiV) og er idemakerne og gründerne bak studien BETAMI. Nylig ble studien tildelt nesten 15 millioner kroner av Program for klinisk behandlingsforskning.

 

Dagens hjertepasienter får en helt annen behandling enn pasientene fikk i gamle dager. Dette gjelder både i den akutte fasen, nye medisiner og i rehabiliteringen.

– Dette vet vi redder liv. Spørsmålet vi nå stiller oss er hvordan betablokker også spiller inn. I gamle dager var man avhengig av denne typen medisiner, men med dagens behandling er det ikke sikkert alle pasienter behøver dem, forteller Otterstad.

– Vi skal rett og slett finne ut om de gamle medisinene virker, legger Ruddox til.

Individuell vurdering av pasienter

For pasientene kan studiens funn bety færre medisiner og færre bivirkninger.

– Vi vet at mange av pasientene synes bivirkningene er plagsomme. Mange er i aktiv alder og opplever å bli slappe, impotente og kalde, sier Otterstad og Ruddox.

Sykepleier Toril Liodden ved poliklinikk hjerte ved SiV møter daglig hjertepasienter. Hun er enig i legenes vurdering.

– Pasienter som behandles med betablokker beskriver ofte ubehagelige bivirkninger i hverdagen og det er viktig å få avklart om behandlingen gir ønsket effekt. De bivirkningene vi ofte får høre om er kalde hender og føtter, de føler seg bremset i forbindelse med trening og sist, men ikke minst, forteller en del menn at de får ereksjonsproblemer, noe som også ofte knyttes til denne behandlingen, sier Liodden.

– Mange av dem som opplever å få akutt hjerteinfarkt har vært friske og kanskje medisinfrie frem til denne hendelsen. Ofte har de mål å slutte helt med medisiner, men sannheten er at de fleste bør ha forebyggende behandling. Betablokker har tidligere vært standardbehandling, en slags startpakke sammen med annen behandling. Det vil bety mye å få avklart om behandlingen med betablokker er nødvendig for dagens hjerteinfarktpasienter, fortsetter sykepleieren.

Sykehuset i Vestfold har omtrent 300 pasienter som får hjerteinfarkt årlig. Otterstad og Ruddox mener at omtrent halvparten av disse egner seg til studiene.

11.000 pasienter

Nå er de altså sikret 15 millioner kroner fra Program for klinisk behandlingsforskning. Men de trenger 15 millioner til.

– Heldigvis har vi andre steder å søke også, smiler Otterstad.

BETAMI er en kontrollert studie der halvparten av pasientene får betablokker, den andre halvparten ikke. Deretter skal de følge de rundt 11.000 pasientene over tre år.

– Tanken kom til oss for drøye to år siden. Vi skrev et innlegg i Tidsskrift for den norske legeforening. Da professor Dan Atar ved Oslo Universitetssykehus, en av Norges største innen faget, leste innlegget tente han på ideen, forteller Otterstad.

Atar har tatt på seg rollen som chairman ved studien, Otterstad er co-chairman.

– Det er godt å ha et kjent navn innen faget som brekkstang, mener hjertespesialisten.

Ruddox har fått stilling som studiesekretær.

– Det betyr at jeg skal koordinere og gjøre mange av oppgavene, sier han.

13. desember skal de ha sitt første møte for å sette i gang arbeidet. Det er en stor studieorganisasjon som skal landes, med folk fra OUS, St. Olav, Haukeland, Universitetet i Oslo og Universitetet i Nord-Norge i tillegg til tre sykehus i Danmark.

– En tilsvarende studie i Sverige gjøres også nå, så studien får et stort datamateriale, sier Otterstad.

BETAMI:
BEta-Blocker Treatment after Acute Myocardial Infarction in revascularized patients with preserved left ventricular systolic function (BETAMI trial)