Helsenorge

Fedmeforskning ved SiV publisert i ledende medisinsk tidsskrift

– Det er en anerkjennelse å bli publisert i et av de store medisinske tidsskriftene, en fjær i hatten å komme gjennom nåløyet, forteller sisteforfatter Jens Kristoffer Hertel.

(F.v.) Heidi Borgeraas, Kathrine Aglen Seeberg, Berit Mossing Bjørkås, Jøran Hjelmesæth, Heidi Omre Fon, Jens Kristoffer Hertel og Hanna Lakso.
Han er seksjonsleder ved Senter for sykelig overvekt (SSO) ved Sykehuset i Vestfold, og har sammen med resten av teamet fra Osebergstudien nylig fått offentliggjort forskningsresultatene i Annals of Internal Medicine, verdens ledende indremedisinske tidsskrift.

– Dette viser at forskningen som gjøres ved SiV og SSO holder høy internasjonal standard. Det er klart det er en stor vitenskapelig anerkjennelse, sier Hertel.

Å få publisert en artikkel i et slikt tidsskrift gjør at resultatene blir lagt merke til og lest av et større publikum.

– Jeg må få takke sykehuset som har muliggjort studien ved å satse på oss. Dette er en klinikkovergripende studie, både Kirurgisk klinikk, Medisinsk klinikk, sentrallaboratoriet og røntgenleger fra Klinikk medisinsk diagnostikk har deltatt. Vi er stolte og glade for teamarbeidet på tvers av klinikker, sier han.

– Potensiell skummel tilstand

I studien har forskningsteamet inkludert 109 personer med sykelig overvekt og diabetes type 2. Pasientene ble vilkårlig delt i to grupper, hvor begge gikk gjennom overvekstkirurgi. En gruppe ble operert med den såkalte gastrisk bypass-metoden, den andre med sleeve-gastrektomi. Overvektskirurgi er en effektiv måte å få redusert vekten, og forskerne ville se hvilken effekt de to operasjonsmetodene hadde på ikke-alkoholisk fettleversykdom. 

Fettleversykdom blir ofte oversett av helsepersonell, og en stor studie tyder på at minst tre av fire med fedme og diabetes type 2 har sykdommen. Sykdommen gir ikke symptomer eller plager i seg selv, men kan på sikt føre til alvorlige komplikasjoner dersom den ikke behandles.

– Personer med mye fett i leveren kan utvikle arrvev. Arrvev er den største årsaken til alvorlig leversvikt og leverkreft, og mye fett i leveren er dermed en potensiell skummel tilstand, sier sisteforfatter Hertel.

​Overraskende resultater

Resultatene overrasket forskningsteamet. Nesten alle pasientene var kvitt fettet i leveren ett år etter både gastrisk bypass og sleeve-gastrektomi.

– Vi ble overrasket over hvor fort leveren tømte seg for fett, forteller sisteforfatteren.

Gastrisk bypass er mest effektiv på vektreduksjon. De som gikk gjennom denne operasjonen, gikk i snitt ned 29 prosent av kroppsvekten. De som gjennomgikk sleeve-gastrektomi, gikk i snitt ned 23 prosent av vekten.

– Vi trodde en større vektreduksjon ved gastrisk bypass ville være mer effektiv for å bli kvitt leverfettet, men operasjonsmetodene var like effektive. Det viste seg at de første 10 prosentene du går ned i vekt er viktigst, sier Hertel.

Hvis du har fedme og diabetes type 2, vil du sannsynligvis få mye mindre fett i leveren om du går ned 10 prosent i vekt. Studien viste også at fettinnholdet i leveren sank mest de første fem ukene etter operasjonene, med hele 68 prosent.

– Hvis pasienten har fettleversykdom så vil vektreduserende kirurgi være en god behandlingsmetode. Resultatene av studien vil spille inn i det totale behandlingsvalget, sier sisteforfatteren.

Fakta:

  • Kathrine Aglen Seeberg er førsteforfatter på studien. Andre som har jobbet med studien er Dag Hofsø, andreforfatter Heidi Borgeraas, senterleder Jøran Hjelmesæth ved SSO, røntgenavdelingen, kirurgisk avdeling, sentrallaboratoriet, statistikere, samt hele Osebergteamet på forskningslabben i SSO.
  • Studien er en del av Osebergstudien.
  • Man vet ikke hvilke resultater operasjonene gir på lang sikt, og forskningsteamet planlegger en femårsoppfølging av pasientene.
  • Personer med BMI ≥40 eller BMI ≥35 med vektrelatert tilleggssykdom, defineres som personer med sykelig overvekt.

​Relevante le​nker:

Bildetekst:​

Oseberg-teamet, her representert ved (f.v.): Heidi Borgeraas (forsker), Kathrine Aglen Seeberg (overlege og PhD-stipendiat), Berit Mossing Bjørkås (forskningsbioingeniør), Jøran Hjelmesæth (senterleder og professor), Heidi Omre Fon (forskningssykepleier), Jens Kristoffer Hertel (seksjonsleder) og Hanna Lakso (forskningssykepleier). Andre sentrale personer i Oseberg-teamet var ikke tilstede da bildet ble tatt.​