Fedmestudie ved SiV publiseres i prestisjefylt forskningsblad

Forskning ved Sykehuset i Vestfold publiseres i dag i et av verdens mest anerkjente tiddskrift, JAMA. – Dette er stort. Prestisjen er høy, forteller senterleder Jøran Hjelmesæth ved SSO.

Kirurg og avdelingssjef Rune Sandbu og senterleder Jøran Hjelmesæth er henrykte over å få studien publisert i et så anerkjent forskningstidsskrift.

I dag publiseres et temanummer av det profilerte internasjonale vitenskapsbladet JAMA, der stipendiat Gunn Signe Jakobsen, senterleder Jøran Hjelmesæth samt 6 andre medforfattere ved Sykehuset i Vestfold og Senter for sykelig overvekt har fått en artikkel publisert.

JAMA er en av verdens ledende og mest anerkjente tidsskrift for legevitenskapen og aksepterer bare fire prosent av artiklene de får tilsendt. Tidsskriftet kommer ut 48 ganger i året og American Medical Association står bak.

Fedmeopererte ble fysisk friskere

Hjelmesæth og Jakobsen har i artikkelen sammenlignet resultatene av fedmekirurgi hos nesten 1000 pasienter med resultatene til et tilsvarende antall pasienter som ikke ble fedmeoperert, men fikk annen behandling. De har dermed for første gang sett på både langtidsfordeler og ulemper med en slankeoperasjon på en stor gruppe mennesker sammenliknet med medisinsk spesialistbehandling.

Funnene er interessante. De fant blant annet at pasienter som ble fedmeoperert hadde større sannsynlighet for å bruke medisiner mot depresjoner, søvnløshet og angst i tillegg til smertestillende medisiner.

– Vi vet fra før at forekomsten av depresjon og angst er høyere hos pasienter med sykelig overvekt, og det er også en økt selvmordsfare etter kirurgi. Vi vet imidlertid ikke hva som er årsaken til dette, men det har vært spekulert at en betydelig vektreduksjon ikke bare er positivt for alle, og at tidligere fedme har kunnet beskytte mot uønsket oppmerksomhet. I tillegg kan det være vanskelig å forholde seg til en ny og svært forandret kropp, sier senterleder Hjelmesæth.

På den andre siden ble pasienter som gikk gjennom fedmeoperasjon fysisk friskere. Bruken av medisiner mot høyt blodtrykk, diabetes type 2 og høyt kolesterol ble betydelig redusert. Mange pasienter kunne slutte med medikamenter og ble friske av sin sykdom (diabetes og høyt blodtrykk).

– Vi så at kirurgisk behandling ga en god og varig effekt. I tillegg var det færre kirurgisk behandlede som fikk høyt blodtrykk og diabetes, altså en forebyggende effekt. Fedmeoperasjon er derfor bedre enn medisinsk spesialistbehandling for behandling og forebygging av disse viktige sykdommene, sier Jakobsen.

Gunn Signe Jakobsen_web.jpg

(Stipendiat og førsteforfatter Gunn Signe Jakobsen) FOTO: PRIVAT

Pasienten kan selv ta informerte valg

I studien har halvparten av pasientene gått gjennom fedmekirurgi, halvparten har fått ikke-kirurgisk behandling. Dataene SiV-forfatterne har vurdert går tilbake til 2005 og pasientene er fulgt opp over en tiårsperiode.

– Våre resultater om gode effekter på fedmerelaterte følgesykdommer og økt fare for bivirkninger er spesielt interessante. Dette fordi de bringer ny kunnskap som vil ha betydning for hvordan pasienter bør informeres om fordeler og ulemper før de eventuelt velger en operasjon, uttaler senterlederen.

I en rapport fra Kunnskapssenteret i 2014 etterspørres det dokumentasjon på effekten av fedmeoperasjoner. De mente det ikke var dokumentert godt nok at fedmeoperasjoner blant annet fører til lavere dødelighet, gir betydelig vekttap og reduserer forekomsten av diabetes type 2. De etterspurte også hvordan en operasjon påvirker angst, depresjoner og eventuelle bivirkninger.

– Ved å vise til disse resultatene kan pasientene selv ta et informert valg. De kan sette ulempene opp mot gevinstene og bestemme selv om de ønsker en operasjon eller ikke. Hvor  viktig er det å bli kvitt diabetes hvis man samtidig får magesmerter eller risikerer flere mage-tarmoperasjoner? Nå kan vi fortelle hvor stor risiko pasientene har ved å velge en behandling over en annen, sier Hjelmesæth.

Rune Sandbu er avdelingssjef og kirurg ved SiV og SSO. Han mener 15 år med konsentrert og god jobbing har gitt resultater.

– Denne studien kommer av den lange og gode fartstiden vi har her på sykehuset, der god pasientsikkerhet er i høysetet, uttaler han.

Administrerende direktør Stein Kinserdal ved SiV er glad for at forskningen ved sykehuset og SSO får annerkjennelse i JAMA.

– Gratulerer, og takk for deres store bidrag til kunnskap og pasientbehandling, kommenterer han.

Om studien:

• Forskningen brukte data fra SSOs eget pasientregister, Reseptregisteret og Norsk pasientregister på operasjoner og komplikasjoner
• 1888 pasienter var med i studien
• Gjennomsnittsalderen på pasientene var 43,5 år
• Gjennomsnittlig BMI ved oppstart var 44,2
• JAMA er forkortelse for The Journal of the American Medical Association
• Gunn Signe Jakobsen er førsteforfatter og stipendiat, Jøran Hjelmesæth seniorforfatter.
• Disse har også bidratt: avdelingssjef Rune Sandbu (SSO og SiV), forsker Milada Småstuen (SSO og SiV), forsker Njord Nordstrand (SSO og SiV), overlege Dag Hofsø (SSO og SiV), overlege Morten Lindberg (Sentrallaboratoriet SiV) og seksjonsleder Jens Kristoffer Hertel (SSO og SiV).