Årlig lyser Helse Sør-Øst RHF ut regionale forskningsmidler. I år lyste de ut ca. 130 millioner kroner til helseforskning i regionen, hvor man kunne søke om midler til doktorgradsstipend, postdoktorstipend eller åpen prosjektstøtte. Utlysningen gjaldt alle fag- og forskningsområder, og i år var inntil 10 mill. kroner målrettet til prosjekter innen fire tematiske områder. 

I alt ble 500 søknader vurdert i prosessen om de konkurranseutsatte regionale forskningsmidlene for 2022, hvorav totalt 80 ble tildelt midler. Sykehuset i Vestfold (SiV) sendte totalt inn 24 søknader, hvorav 5 av prosjektene ble tildelt midler. Suksessraten til SiV var dermed høyere enn snittet og på over 20% (5 av 24). Les mer informasjon om de fem prosjektene til sist i saken.

De regionale helseforetakenes felles vurderingskriterier er lagt til grunn for vurderingen av søknadene, hvor vitenskapelig kvalitet og forventet nytteverdi er viktig. Vurderingen av søknader er utført av vurderingskomiteer med høyt kvalifiserte, habile medlemmer rekruttert fra både internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer.

Av totalt 267 søknader, hvorav 32 prosjekter ble tildelt midler til doktorgradsstipend mottok SiV 3 av tildelingene. Av totalt 86 søknader, hvorav 18 prosjekter ble tildelt midler til postdoktorstipend mottok SiV 2 av tildelingene.

Målet med studien er å bedre forståelse og identifisering av smerte for barn med alvorlig cerebral parese (CP) og dermed gi disse barna en mer målrettet smertebehandling. Barn med alvorlig CP er vanligvis ikke i stand til å si ifra om smerte, og eventuell smerte er derfor vanskelige å tolke - selv for foreldrene. Gjennom studien ønsker forskerne å etablere en modell for å forutsi smerte som er gjennomførbar innenfor habiliteringstjenestene. Utvikling av modellen vil skje i nært samarbeid med forskere ved Gillette Children’s Specialty Healthcare i USA, og baserer seg på data fra både USA og en internasjonal undersøkelse om smerte hos barn med CP (CPPain, STHF/SiV). De norske deltakerne vil bli rekruttert fra Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP). 

Forskningsprosjektet er knyttet til ulike genendringer ved lungekreft med fokus på NTRK og ROS-1 og er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Universitetssykehus (OUS) og Vestre Viken (VV). NTRK og ROS-1 er to attraktive mål for medikamentell behandling og der behandling er tilgjengelig. Gjennom studien ønsker forskerne å finne ut hvor hyppig disse genendringene forekommer i kreftsvulster hos norske pasienter som blir operert for lungekreft og sammenligne ulike metoder som blir brukt for å detektere slike genendringer. Anne Pernille Dyrbekk er stipendiat i prosjektet. Prosjektet er ledet av professor Odd Terje Brustugun (VV) som også er hovedveileder. Biveiledere er Pål Suhrke (SiV), professor Åslaug Helland (OUS) og Marius Lund-Iversen (OUS).​

Forekomsten av antibiotikaresistente Haemophilus influenzae bakterier øker over hele verden, noe som truer effektiv behandling av infeksjoner forårsaket av denne bakterien. Antibiotikaresistens spres ved at bakterier utveksler genetisk materiale. Dette kan eksempelvis skje ved at ICEr overføres fra en bakterie til en annen. ICEr er selvoverførende genetiske elementer som kan bære en rekke resistensgener. Forekomsten av ICEr og deres rolle i spredning av antibiotikaresistens i H. influenzae er lite kjent. For å forhindre spredning av antibiotikaresistens har flere studier undersøkt muligheten for å utvikle såkalte inhibitorer, som kan hindre overføring av genetisk materiale mellom bakterier. Evnen disse inhibitorene har til å hindre overføring av ICEr er ukjent. Hovedmålene til dette forskningsprosjektet er å bestemme ICEr sin rolle i spredning av antibiotikaresistens i H. influenzae i Skandinavia, samt å bestemme om inhibitorer kan hindre spredning av ICEr, og dermed også hindre spredning av antibiotikaresistens. 

Dette prosjektet undersøker to økende utfordringer for helsevesenet, nemlig overvekt og demens. Forskerne ønsker å bedre forståelsen av hvordan forskjellige mål på overvekt gjennom livet påvirker risikoen for å utvikle demens når man blir eldre. Prosjektet skal benytte data fra en rekke store helseundersøkelser og register, som vil gi mulighet til følge en person fra 20-års alder til alderdom. Genetisk risiko vil også inkluderes i analysen. Dette er et omfattende prosjekt hvor forskerne ønsker å dra nytte av eksisterende data for å skape ny og nyttig kunnskap om forebygging av demens.

Diabetes er en alvorlig sykdom som gjør skade på mange ulike organsystemer over tid, deriblant øyebunn. I vestlige land er diabetesforandringer i netthinnen den vanligste årsaken til at mennesker i yrkesaktiv alder mister synet helt eller delvis. For å forebygge dette er det nødvendig med jevnlige undersøkelser (screening).  Dette er en resurskrevende oppgave som involverer manuell gjennomgang av bilder og dybdescan av netthinnen. For å øke effektiviteten og redusere ressursbruken på denne oppgaven kan man bruke kunstig intelligens til å finne pasientene som trenger tettere oppfølging og eventuell behandling. Dette prosjektet har som mål å lage en algoritme for å automatisere denne oppgaven. Om det lykkes, kan man raskt sette dette systemet ut i praktisk bruk i hele Norge. Diagnostiseringen vil da kunne bli mer effektiv og presis, noe som vil komme pasienter, behandlere og samfunnet til gode.

Ønsker du å vite med om forskningsprosjektene eller komme i kontakt med Forsknings- og innovasjonsavdelingen ved SiV, ta kontakt med forsknings- og innovasjonsrådgiver Kine Andenæs: forskning@siv.no.