Forskning ved SiV kan endre verdens fedmeoperasjoner

Når pasienter skal opereres for fedme kan de ofte velge mellom to type operasjoner. Nå har forskning ved Senter for sykelig overvekt i Tønsberg vist hvorfor pasienter med diabetes type 2 bør velge den ene.

Dag Hofsø er stolt over at forskningen deres ved Senter for sykelig overvekt og Sykehuset i Vestfold kan hjelpe pasienter rundt om i verden.

Årlig opereres rundt 700.000 pasienter for fedme rundt om i verden. Mange av disse sliter med diabetes type 2, en vanlig følgesykdom av overvekt.

– Forskningsresultatene viser at de som opereres med såkalt gastrisk bypass oftere blir kvitt diabetes type 2, enn de som opereres med sleeve-gastrektomi, forteller initiativtaker bak studien og  seniorforsker Dag Hofsø ved Senter for sykelig overvekt (SSO).

Han er overlege, har en phd innen diabetes og er hovedansvarlig og førsteforfatter bak studien som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet Diabetes & Endocrinology.

– Hovedresultatet av studien er at 75 prosent av pasientene som ble operert med gastrisk bypass ble kvitt diabetes type 2, mot 48 prosent etter sleeve-gastrektomi, sier Hofsø.

Pasienter som blir kvitt sykdommen får normalt blodsukker uten medisiner.

– Det er mange fordeler ved dette. Pasientene slipper å ta tabletter, de reduserer risikoen for senfølger av diabetes type 2 og blir kvitt stigmaet som ofte følger med sykdommen, forteller Dag Hofsø.

– De fleste får den minst effektive behandlingen

På verdensbasis blir rundt 100.000 pasienter med diabetes type 2 årlig operert for fedme. Den vanligste operasjonstypen er sleeve-gastrektomi, dermed får de fleste den minst effektive behandlingen.

– Basert på våre resultater bør behandlere vurdere å anbefale gastrisk bypass som førstevalg, mener Hofsø.

Ved gastrisk bypass mistet pasientene 29 prosent av kroppsvekten, de som ble operert med sleeve-gastrektomi mistet 23 prosent. Trolig ligger hovedforklaringen i forskjellen i vektnedgangen.

– Det er sannsynlig at vektforskjellen i stor grad kan forklare hvorfor flere ble kvitt sykdommen, sier Hofsø.

Denne vurderingen støttes av en australske nestor innen fedmeforskning, Paul O`Brien. I Lancet Diabetes & Endocrinology, som er det høyest rangerte diabetes- og hormontidsskriftet i verden, skriver han at SSO og Hofsøs forskning har bevist at det er en viktig forskjell mellom de to operasjonsmetodene.

– Det er hyggelig at artikkelen ble akseptert og at den har fått så mye oppmerksomhet, sier Hofsø.

Det ligger mye prestisje i det å bli akseptert i et slikt tidsskrift.

– Men først og fremst er forskningen viktig for pasientene, påpeker førsteforfatteren.

Omfattende arbeid

Studien startet i 2011 og inkluderer flere avdelinger og seksjoner ved Sykehuset i Vestfold, i tillegg til SSO. Kirurgisk avdeling med seksjon for gastrokirurgi og øre-nese-hals, medisinsk avdeling med seksjon for gastromedisin, radiologisk avdeling inkludert seksjon for nukleærmedisin og sentrallaboratoriet, har alle samarbeidet tett med SSO.

– Det har vært en utrolig ressurskrevende studie der mange personer har vært involvert for å gjøre alle undersøkelsene, forteller Hofsø.

De har blant annet gjennomført nærmere 600 glukosetoleransetester for å måle insulinproduksjon og -følsomhet. Hver slik test tar tre timer.

– Alle forskningsmedarbeiderne og pasientene har vist en utrolig ståpåvilje. Jeg er svært takknemlig for dedikasjonen deres og for at SiV bruker ressurser på dette, sier han.

Kun operasjonsteamet visste

Sjef Rune Sandbu ved kreft- og kirurgiavdelingen var med på å designe studien fra kirurgenes side. De er de eneste som har visst hvilken operasjon hver enkelt pasient fikk.

– Kirurgen åpnet en konvolutt like før operasjonen der det sto hvilken operasjon man skulle utføre. Etterpå skulle ikke teamet fortelle noen hvilken operasjonsmetode pasienten hadde fått, forteller han.

Bakgrunnen for dette er at verken pasient eller helsepersonell skal være med på å påvirke utfallet. Studien er såkalt trippel-blindet, og betyr at pasient, oppfølger og statistiker ikke vet hvilken operasjon pasienten har fått. Dermed utelukker de mange feilkilder i forskningen.

– Det er fascinerende å se hvordan to ulike operasjoner påvirker det fysiologiske i pasienten, uttaler Sandbu.

Han berømmer samarbeidet mellom SSO og sykehuset.

– Jeg er imponert over oss selv. Vi har hatt et tett og langvarig samarbeid på tvers av klinikkene og har koblet sammen hele sykehusets kompetanse. Det er uvanlig innen kirurgi at man klarer å gjennomføre slike store kontrollerte randomiserte studier, sier avdelingssjefen.

Sandbu_web.jpg

Sjef Rune Sandbu ved kreft- og kirurgiavdelingen.