I verdenstoppen på å gjenkjenne hjertestans

AMK Vestfold-Telemark er best i klassen på å forstå tidlig at pasienten har hjertestans. Livreddende førstehjelp kan dermed komme raskt i gang. 

Klinikkoverlege Jon Erik Steen-Hansen foran operatørene i AMK-sentralen i Tønsberg
BEST I KLASSEN: AMK Vestfold-Telemark gjenkjenner raskt om det er snakk om hjertestans. – Operatørene fortjener ros for den jobben de gjør, sier klinikkoverlege Jon Erik Steen-Hansen.

Norske AMK-sentraler er i verdenstoppen på å forstå tidlig i nødsamtalen at pasienten har hjertestans. Av de norske som det finnes data fra, er AMK-sentralen i Tønsberg aller best. 

Hjerte- og lungeredning kan dermed settes raskt i gang og mer enn dobler sjansen for overlevelse.

Det viser en fersk studie utført av en gruppe forskere og publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Resuscitation (Gjenoppliving), fagpublikasjonen til European Resuscitation Council.

Forskerteamet har systematisk lyttet og dokumentert fra alle nødsamtaler på 113 som handlet om hjertestans og intervjuet AMK-operatører. De har målt hvor lang tid operatørene har brukt på å gjenkjenne hjertestans hos pasienten og når første brystkompresjon er utført, og sammenlignet funnene med internasjonal litteratur.

– Publikum forbinder gjerne hjertestans med en person som ikke puster og ikke har puls. I virkeligheten er det slik at når hjertet stopper, blir personen umiddelbart bevisstløs, men fortsetter som regel å puste noen minutter.  Det er lett både for den som er på stedet og for AMK-operatørene å ta feil av situasjonen i disse første minuttene. Og for hvert minutt som går, reduseres pasientens mulighet for å overleve, forklarer klinikkoverlege Jon Erik Steen-Hansen ved AMK Vestfold-Telemark.

AMK Vestfold-Telemark best 

I undesøkelsen sammenlignes AMK-sentralene i Oslo, Fredrikstad og Tønsberg og operatørenes evne til å gjenkjenne symptomer på hjertestans gjennom nødtelefonen. I tillegg er de blitt målt på evne og tidsforbruk med å få publikum til å starte hjerte- og lungeredning.

NØDSAMTALER: Avdelingssjef Grete Bø ved AMK Vestfold-Telemark har travle dager på jobb.

AMK Vestfold-Telemark var signifikant bedre enn de to andre AMK-sentralene til å erkjenne at det forelå hjertestans og signifikant raskere til å få publikum til å utføre livredning.

– I og med at AMK er så dyktige på å forstå hva som skjer på stedet så raskt, vil pasientene med hjertestans ha bedre sjanse til å overleve enn om det motsatte hadde vært tilfelle, sier Steen-Hansen.

Han er stolt over innsatsen til medarbeiderne ved AMK-sentralen i Tønsberg, som betjener Vestfold og Telemark. Dersom en person får hjertestans, kan brystkompresjoner redde hans eller hennes liv. 

Av alle nødsamtalene, gjenkjenner operatørene i Tønsberg hjertestans i 94 prosent av tilfellene, Oslo 89 prosent og Fredrikstad 78 prosent. Tønsberg scorer også best på umiddelbar erkjennelse av hjertestans (92 prosent).

– Det er første gang i Norge at AMK-sentraler måles på denne måten og operatørene fortjener ros for jobben de gjør. Det er ekstremt viktig at AMK-sentralen raskt forstår at det foreligger hjertestans slik at de kan få en person på stedet til å utføre brystkompresjoner umiddelbart før pusten har stanset helt opp. Da er sjansen til å overleve aller størst. Slike kompresjoner pumper blod til hjernen i påvente av ambulansen, sier Steen-Hansen. 

Ulike beskrivelser   

Han viser til at AMK-sentralen i Tønsberg i 15 år har brukt sitt eget konsept i AMK-opplæringen basert på den norske hjelpehåndboken for medisinsk nødhjelp.

– Vi gjorde våre egne studier og har utarbeidet interne startkort, som forteller hvordan operatørene skal innlede samtalen, og instruksjonskort. Hva sier innringerne om bevissthet og pust? Innringerne beskriver situasjonen svært forskjellig og bruker sjelden uttrykket bevisstløs, men isteden «får ikke kontakt», «har ramla om», «har kollapset» og «er helt ute». Da gjelder det for operatørene raskt å forstå at det foreligger hjertestans, forteller Steen-Hansen.

RUTINER: AMK-sentralen i Tønsberg følger egne rutiner for medisinsk nødhjelp. 
I den nye undersøkelsen som er publisert i desember-utgaven av Resuscitation er Steen-Hansen og fagutvikler i AMK Vestfold-Telemark, Susan R. Hebbert, blant medforfatterne. 

Hovedforfatter er Camilla Hardeland, som er Phd-stipendiat på AMK og hjertestansbehandling ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. De andre medforfatterne er Kjetil Sunde, Helge Ramsdal, Linda Soilammi, Fredrik Westmark, Fredrik Nordum, Andreas E. Hansen og Theresa M. Olasveengen. 

​Her kan du lese artikkelen i det medisinske tidskriftet Resuscitation.