Innfører fire gode vaner for pasientkommunikasjon

Dårlig kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter er ofte kilde til klagesaker. Det vil Sykehuset i Vestfold gjøre noe med.

De første legene som gjennomførte kommunikasjonskurset
De første legene som gjennomførte kommunikasjonskurset ved SiV ga gode tilbakemeldinger.

– Det er bra at det settes av tid til et slikt kurs utenfor sykehuset. Det hadde ikke vært det samme om dette ble presentert på et morgenmøte, sier SiV-legene Cora Wærp, Tone Bergene Aarbrekk, Silje Gill og Randi H. Bjerkreim.

På tampen av et todagers kurs i klinisk kommunikasjon for leger, «Fire gode vaner», er de ikke i tvil om at kurset er nyttig for alle.   

– Det viktigste vi tar med oss er innsikten om at vi har tid til en god samtale, selv i en travel hverdag. Det tar ikke lenger tid, og kan føre til at andre ting går lettere.

Forskning viser nemlig at god kommunikasjon med pasienten ikke bare gir færre klagesaker, men også bedre behandling, etterlevelse og mestring. 

Fire gode vaner

Kursopplegget er basert på en modell fra Diakonhjemmet, som igjen bygger på den amerikanske helseorganisasjonen Kaiser Permanentes modell «Four habits».

I Norge har professor Pål Guldbrandsen tilpasset opplegget til norske forhold, og på kurset blir deltakerne kjent med de fire gode vanene: Invester i begynnelsen, utforsk pasientperspektivet, vis empati og invester i avslutningen (se flere detaljer på lommekortet).

Tanken er at praktisk trening på enkle grunnferdigheter gjør konsultasjonen mer effektiv. Derfor er også rollespill en sentral del av kurset. 

– Det er jo uvant og utenfor komfortsonen. Men rollespillet var virkelig-hetsnært og gjenkjennbart. Man får anledning til å reflektere over ting man gjør i en konsultasjon, og man får kjenne på å være både i pasientrollen og i legerollen, sier overlege ved gastromedisin, Tone Bergene Aarbrekk.

– Det er bra å trene på dette. Det handler ikke om å gjøre alt på nytt, vi har jo hørt disse tingene før, men nå får vi satt det i et system og sett hvordan vi kan bruke det i hverdagen, sier hun.

Interne instruktører

Undervisningsopplegget er testet ut i en randomisert studie ved Akershus universitetssykehus. Den viste en endring i legenes kommunikasjonsatferd i retning av mer kommunikasjon i tråd med de fire gode vanene. Bedringen ble gjenspeilet både i pasienttilfredshet og i legenes opplevelse av egen mestring.

Ni kursledere fra SiV har vært gjennom et to dagers opplæringskurs, og det er disse instruktørene som skal lede kursene ved SiV fremover. Blant dem er psykologspesialist Karoline Rønningen og overlege Carl-Erik Tuv.

– Jeg opplever at kurset gir en god mulighet for å få mer kunnskap om og trening i å kommunisere med pasienter på en hensiktmessig og målrettet måte. I tillegg til å øke sannsynligheten for å oppnå ønsket medisinsk resultat, så vil god klinisk kommunikasjon medføre at pasientene føler seg bedre møtt og ivaretatt. For legen vil det kunne medføre en mer meningsfylt og givende praksis. Jeg tror også kurset gir en mulighet til å få reflektere rundt egen praksis, noe det erfaringsmessig blir lite tid til i en hektisk hverdag, sier Rønningen.

Gode tilbakemeldinger

Hun er også fornøyd med tilbakemeldingene fra deltakerne på det første kurset.

– Etter det første kurset rapporterte flere av deltagerne at de hadde lært noe som kunne være nyttig i den kliniske hverdagen. Deltagerne var aktive og kom med mange innspill. Ferdighetstrening kan være litt uvant og utfordrende, men vi erfarte at deltagerne tok utfordringen og at det genererte nyttig læring. Jeg opplever det som menings-fylt og morsomt å være med å holde disse kursene, sier hun.

Overlege Carl-Erik Tuv mener kurset er nyttig for alle leger.

– Uten god kommunikasjon får man ikke til god behandling. Det gjelder alle typer behandlinger og behandlere, enten man er indremedisiner eller ortoped. Da er det nyttig å ha noen redskaper i verktøykassen som man kan bruke under en konsultasjon, sier han.

Neste kommunikasjonskurs for leger arrangeres i april 2016.