Kortere kartleggingstid i BUPA poliklinikk

Kartleggingstiden for nye pasienter ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk er kortet ned fra 55 dager til 40 etter et forbedringsarbeid.

Publisert 31.05.2022
Sist oppdatert 16.06.2022
En gruppe kvinner som smiler
Pasientene opplever bedre flyt etter forbedringsprosjektet til (f.v.) Inger Tidemann Bjelland, Bente Nærdal og Tanya Marie Ryder. – Tallene viser at behandlingen og hjelpen er raskere og med bedre kvalitet, sier de.
– Fristen for å kartlegge nye pasienter er på 42 dager. Vi lå på 55 dager, forteller avdelingspsykolog og prosjektveileder Tanya Marie Ryder, konsulent Bente Nærdal og tidligere psykologspesialist og prosjektleder Inger Tidemann Bjelland ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset i Vestfold.

Sammen med psykolog Per Gunnar Karlsen og klinisk barnevernspedagog Kirsti Brosø Bergh gjennomførte de et forbedringsprosjekt i poliklinikken i regi av Helse Sør-Østs læringsnettverk ledelse og kvalitetsforbedring i BUP. Målet var å standardisere kartleggingen og journalføringen av alle nye pasienter innen seks uker.

– Det startet etter pakkeforløp psykiske lidelser – barn og unge ble innført. Vi ville kvalitetssikre at utredningen av pasientene ble gjort med god kvalitet og raskest mulig, forteller Tidemann Bjelland. 

Behandlerne ønsket også mer informasjon om pasientene i basisutredningen, i tillegg til definert tid til drøfting av sakene sammen med teamet. Et team har ulike roller, men består alltid av en lege og en psykolog, én som må være spesialist. Det kan også være for eksempel pedagoger eller  sosionomer avhengig av behov.

– Utfordringen var å finne tid til drøfting, forteller Tidemann Bjelland.

Drøftingstid for teame​​t

Prosjektet definerte og beskrev ni kartleggingstiltak klinikerne bruker. Disse skulle gjennomføres ved to anledninger, en førstegangssamtale og en halvdags utredning. 

– Klinikerne gjennomførte allerede gode kartlegginger, men det ble kanskje ikke journalført likt. Det ble dermed vanskelig å finne igjen informasjon. Ved å definere og standardisere tiltakene, enkelt sagt navngi skuffene, ble det lettere for hver enkelt behandler, forteller Nærdal.

De fant også et behov for å sette opp fastsatt tid i avtalebøkene til drøfting innad i teamet allerede ved førstegangssamtalen.

– På den måten sikrer vi at hver pasient drøftes. Disse klinikerne har travle hverdager, det kan være vanskelig for kontorpersonalet å finne ledig tid til at alle skal møtes, forteller Tidemann Bjelland.

Gode notater, struktur i journalen og fastsatt drøftingstid fører til raskere konklusjon og dermed at pasienten kommer raskere til riktig behandling. 

– Det fungerte veldig bra. Nå har det gått litt tid, kanskje vi må øke bevisstheten litt igjen, smiler Nærdal.

Lagt merke til

Arbeidet har blitt lagt merke til. Prosjektet vant en annen plass for beste forbedringsarbeid i Helse Sør-Østs læringsnettverk innen ledelse og kvalitetsforbedring i barne- og ungdomspsykiatrien.

– Men det aller gøyeste er at posteren vi sendte inn til Institute for Healthcare Improvements Scientific Symposium i USA ble akseptert. Det var givende å få ut budskapet, forteller Ryder.

– Det var også veldig nyttig å lære metodene for forbedringsarbeid. Gevinsten ved å lære og gjøre klinikken bedre oppleves meningsfullt, legger Nærdal og Tidemann Bjelland til.
IHI 2021 Forum Poster Submission


Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling p​​​å helse-sorost.no