Økende resistensproblemer ved luftveisinfeksjoner

Behandling av infeksjoner har blitt vanskeligere fordi mange bakterier har lært å beskytte seg mot antibiotika. Nå har en ny type antibiotikaresistens dukket opp hos Haemophilus influenzae, viser en fersk doktorgradsavhandling fra overlege Dagfinn Skaare ved mikrobiologisk avdeling ved SiV.

Bilde av Dagfinn Skaare
 

Haemophilus influenzae er en vanlig årsak til ørebetennelse, bihulebetennelse og luftveisinfeksjoner. Barn og pasienter med KOLS og cystisk fibrose er spesielt utsatt. Mange blir friske av seg selv, men når det trengs antibiotika har legene fått færre effektive midler å velge mellom.

- Opprinnelig var Haemophilus lette å behandle. Men på 1980-tallet dukket det opp penicillinresistente stammer. Siden 2000 har resistens økt kraftig, og hos hver tredje pasient med Haemophilus er bakteriene nå helt eller delvis resistente mot penicilliner og lignende antibiotika, sier PhD-kandidat Dagfinn Skaare ved Helsefakultetet, Universitetet i Tromsø.

Han er overlege ved mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold og har forsket på antibiotikaresistens hos Haemophilus fra norske pasienter i perioden 2004 – 2013 i samarbeid med Folkehelseinstituttet og flere norske sykehus.

Fredag 20. mai kl. 12.15 disputerer han for sin doktorgrad ved Universitetet i Tromsø.

Les mer om disputasen her.

Ny og alvorlig utvikling

Mer enn halvparten av resistente Haemophilus har mutasjoner som beskytter dem mot intravenøse antibiotika som brukes til å behandle alvorlig syke pasienter. Dette er en ny og alvorlig utvikling.

- Årsaken er sammensatt. Blant annet spres resistensgener mellom bakterier. Når en resistent Haemophilus dør, blir genene disponible for andre bakterier i nærheten. De plukker opp genbiter og kan dermed selv bli resistente, forklarer Skaare.

Han påpeker at antibiotika også er en viktig faktor for økt resistens. I nærvær av antibiotika har resistente bakterier et konkurransefortrinn sammenlignet med bakterier som ikke er resistente. Fra 2000 til 2012 økte forbruket av bredspektret penicillin med nesten 80% i Norge. Det er sannsynlig at dette har bidratt til økt resistens.

- Dessuten spres bakterier mellom mennesker. Vi ble overrasket da vi oppdaget at en resistent Haemophilus-stamme i Norge også var funnet hos pasienter med blodforgiftning i Sverige, Spania og Canada. Kombinasjonen alvorlig sykdom, resistens og stor utbredelse er urovekkende.

Verdens mest resistente

- Vi fant også verdens mest resistente Haemophilus hos tre pasienter ved et norsk sykehus. Den var resistent mot nesten alle antibiotika, sier Skaare.

Han mener at det er nødvendig med strakstiltak.

- Redusert bruk av antibiotika er aller viktigst. Og godt smittevern er viktig for å hindre spredning i helseinstitusjoner.

- I tillegg bør overvåkingen styrkes. Vårt team har utviklet en genteknologisk metode som gjør det mulig å sammenligne resistente Haemophilus fra hele verden. Dette er et nyttig verktøy for å utarbeide målrettede tiltak, f.eks vaksine.

Skaare og hans team har også forsket på hvordan man best kan avgjøre om Haemophilus fra pasienter er resistente. Prosjektet har resultert i nye og bedre metoder ved mikrobiologiske laboratorier i Norge og resten av Europa.