Syv kliniske behandlingsstudier ble tildelt 129,4 millioner kroner fra Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK). Nesten 40 av disse gikk altså til SiV.

– Det er stort at vårt sykehus fikk nesten 40 millioner kroner, smiler Löffeler som er overlege ved urologisk seksjon ved SiV.

– Det viser at også forskningsmiljøer utenfor universitetssykehusene kan lage gode prosjekter, fortsetter han.

Löffelers forskning på prostatakreft blant eldre fikk, som en av fem forskningsprosjekter, støtte.

– Først kjente jeg på en ubegrenset glede, men fort kom følelsen av ansvar. Jeg var egentlig forberedt på å få avslag, ikke så forberedt på å få tilslag, ler overlegen.

– Vi har mye jobb foran oss, legger han til.

Prosjektet er en fase tre-studie som skal se om standardbehandlingen som brukes på yngre pasienter med ikke-metastatisk høyrisiko-prostatakreft, også gir lignende effekt på menn som er 75 år eller eldre.

– Dagens behandling av de eldre er ofte konservativt for å unngå bivirkningene som strålebehandling eller kirurgi medfører. De fleste urologer i Norden mener at kurativ behandling av eldre gjør mer skade enn nytte. Samtidig ser man fra registerstudier at mange eldre menn dør av prostatakreft, slik at det er mulig at vi underbehandler en del menn med den nåværende behandlingstrategien. Vi skal se om direkte kurativ behandling, altså stråling og kirurgi, forlenger livet og forbedrer livskvaliteten til eldre menn (>75 år) på sikt, sier Löffeler. ​

960 pasienter skal inkluderes. 480 skal gis aggressiv behandling, resten skal gis tradisjonell behandling.

– Vi må ut i hele Norge og Skandinavia for å få inkludert nok pasienter. Målet er å rekruttere folk i løpet av 4-5 år, så må disse følges opp i ytterligere ti år. Statistisk sett vil rundt halvparten da ha gått bort, forteller overlegen.

Underveis skal de rapportere på opplevd livskvalitet.

– Vi har fra første stund hatt et tett samarbeid med prostatakreftforeningen (PROFO), sier Löffeler.

Resultatene vil kunne endre behandlingen for de eldre.

– Kurativ behandling er tøff. Det kan for eksempel være slik at livskvaliteten blir dårligere av behandlingen, men at pasientene kan vinne noe levetid. Det er viktig informasjon for eldre pasienter som ofte setter livskvalitet høyere enn vunnet levetid. Uansett hva studien viser, vil den kunne gjøre oss bedre til å informere pasientene om hva som er best for dem, sier Löffeler.​

Senter for sykelig overvekt (SSO) fikk, som en av to, støtte til forskning på behandling av fedme hos yngre.

– Vi ble kjempeglade da vi fikk tildelingen. Det er utrolig motiverende, sier senterleder Jøran Hjelmesæth ved SSO, som også er professor ved Universitetet i Oslo.

SSO starter en randomisert studie for å undersøke tilleggseffekten av legemiddelbehandling for ungdom med alvorlig fedme. Målet er å finne en bedre behandling for ungdom med alvorlig fedme som står i fare for å utvikle fedmerelaterte følgesykdommer, som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, kronisk fedme og for tidlig død. 

De som har en kroppsmasse-indeks over 35 har alvorlig fedme. Forskningsprosjektet vil undersøke hvilken effekt en lavkaloridiett, digital kognitiv adferdsterapi (eCBT) og legemidler vil gi, sammenliknet med de som kun får en lavkaloridiett og eCBT.

– Dette er en pasientgruppe som har vært vanskelig å hjelpe. I hele verden har behandlingsresultatene vært skuffende, sier Hjelmesæth.

Tidligere forskning har vist at kirurgisk behandling er effektiv (4XL-studien), men både globalt og nasjonalt er det behov for et ikke-kirurgisk behandlingsalternativ. 

– Vi har lært at det ikke er så vanskelig å gå ned i vekt, problemet er å holde vekten. Deltakerne i denne studien skal derfor først gå ned gjennomsnittlig 10 prosent i vekt, for deretter trekke lodd om de skal få et medikament, semaglutid, som gir dem mindre sult og mer metthetsfølelse, og større sjanser til å holde den nye vekten stabil over tid. To tredjedeler skal få medikamentet, en tredjedel får narremedisin, forteller senterlederen.

Pasienter fra hele landet blir invitert med.

– Håpet er at studien skal hjelpe de pasientene som deltar, men vi ønsker også å vise hvor viktig det er å få hjelp etter en vektnedgang med et fedmereduserende medikament, sier Hjelmesæth.​

For å følge opp pasientene digitalt rundt om i Norge skal de blant annet utarbeide e-helseløsninger.

– Mye skal gjøres digitalt. Vi skal sammen med dyktige forskere i Bergen etablere en digital plattform der pasientene skal få kognitiv atferdsterapi, sier Hjelmesæth.

Forskningsmidlene skal brukes til å utvikle og planlegge studieopplegget samt ansette studiesykepleiere og forskere. De skal involvere barneavdelinger ved seks helseforetak i landet, i tillegg til eksperter innen fedmeforskning i USA, Sverige og Australia. 

– Det viktigste er likevel kontakten med ungdommene. Det er viktig å komme i dialog med dem, de kjenner hvor skoen trykker og kan hjelpe oss til å utvikle gode praktiske elektroniske helseverktøy tilpasset brukerne, mener prosjektleder Hjelmesæth.