SiV er tildelt over 22 millioner i forskningsmidler

Sykehuset i Vestfold har fått innvilget hele fem søknader om forskningsmidler fra Helse Sør-Øst for 2021. 

Smilende kvinne ute i naturen som hopper opp i luften
Tre av forskningsprosjektene har fått regionale forskningsmidler i den ordinære utlysningen, mens to har fått midler til helseforskning ved ikke-universitetssykehus i regionen. SiV får dermed tildelt totalt 22,8 millioner kroner i forskningsmidler fordelt over de neste seks årene. 

Forskning på Parkinsons

Doktorgradsprosjektet «Identifying clinical subtypes and novel biomarkers to facilitate personalized medicine – A prospective study of Parkinson's disease» med overlege Natasha Demic (nevrologisk avdeling, SiV) som doktorgradskandidat er ett av prosjektene som har fått innvilget midler. 

Prosjektet er et samarbeid mellom nevrologisk avdeling ved SiV og nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Denne prospektive studien vil undersøke pasienter med Parkinson tidlig i sykdommen og studere årsakene til ulikt sykdomsforløp hos disse, samt undersøke nytten av nye biomarkører i spinalvæske. Studien vil føre til ny kunnskap som potensielt kan endre klinisk praksis og legge grunnlaget for persontilpasset behandling av denne alvorlige sykdommen. 

Hepatitt-forskning

Kronisk hepatitt B er en virussykdom som angriper leveren. Dagens behandling hemmer effektivt viruset og hindrer videre skade på leveren, men viruset utryddes ikke fullstendig og de fleste må ta tabletter resten av livet. Overlege Asgeir Johannessen ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved SiV har fått midler fra Helse Sør-Øst til sin studie «Nuc-Stop-studien». 

Midlene vil gå til finansiering av en doktorgradskandidat. I denne studien undersøker man om det å slutte med dagens behandling kan sette i gang en gunstig immunrespons og fjerne hepatitt B-viruset for godt. Hypotesen er at man ved å tillate en viss leverbetennelse over tid, kan øke sjansen for at pasientene blir varig virusfri. Totalt 11 sykehus og 127 pasienter i Norge, Sverige, Danmark og Etiopia deltar i studien, som er ledet av Johannessen. 

Den overnevnte behandlingen av kronisk hepatitt B er utilgjengelig for de fleste som bor i fattige land og gis på verdensbasis til under 1% av de som er rammet av sykdommen. Som et resultat av dette tar hepatitt B nesten én million liv hvert år. I den nå Helse Sør-Øst finansierte studien «Chronic hepatitis B: improving care and scaling up treatment in sub-Saharan Africa» vil Asgeir Johannessen og kollegaer bane vei for enklere og rimeligere behandling i fattige land. Studien er et norsk-etiopisk samarbeid hvor man håper å kunne bringe hepatitt B under kontroll i Afrika. Dette skal oppnås ved å ta i bruk ny teknologi for å enklere påvise hvem som trenger behandling, og samtidig forenkle og strømlinjeforme retningslinjer. 

Fedmeforskning

Overvektskirurgi er assosiert med langtidsvektreduksjon, men hvordan slik kirurgi påvirker sosial interaksjon, sosiale erfaringer og vektinduserte stigma er lite kjent. Senterleder og professor Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved SiV fikk tildelt postdoktorstipend fra HSØ til studien «How gastric bypass and sleeve gastrectomy change social experiences and biomarkers of well-being». 

Gjennom å studere 140 pasienter som har gjennomgått to forskjellige vektreduserende kirurgiske inngrep, ønsker Hjelmesæths forskningsgruppe å belyse hvordan dette påvirker daglig sosialt samvær og underliggende mekanismer. Deres hypotese er at overvektskirurgi har en positiv påvirkning på sosialt samvær, sosiale erfaringer og velbefinnende, gjennom en endring i oppfatning av eget kroppsbilde, belønningssystemer og hormoner knyttet opp mot belønning. 

Helse Sør Øst innvilget også 50% forskerstipend til prosjektet «The Big Obesity Picture (BOP)». I prosjektet vil forskere ved Senter for sykelig overvekt anvende epidemiologiske prinsipper og metoder på et nasjonalt utvalg av pasienter som har fått behandling for fedme. Ved å kombinere kliniske epidemiologiske studier med molekylære analyser og resultater fra pågående kliniske studier utført ved senteret, tar forskerne sikte på å identifisere forskjellige grupper pasienter som responderer ulikt på forskjellige behandlingsstrategier. 

Denne kunnskapen kan bidra til mer persontilpasset behandling (presisjonsmedisin) i form av rett behandling, til rett pasient, til rett tid. Sist, men ikke minst, vil innsikt i interaksjoner mellom sykdomsbiologi, personlige og miljømessige faktorer, samt sosiale faktorer som påvirker helse kunne gi muligheten til å måle og spore sykdom i samfunnet og etablere tiltak for å styrke folkehelsen.