Slik jobber portørene på sykehuset

De kan kunsten å skravle med pasienter og får servert mange livshistorier på fem minutter. De kjenner hver krik og krok på sykehuset og går opptil 30.000 skritt i løpet av arbeidsdagen.

Portør Ib Karlsen skyver en pasientseng inn i heisen mens han snur seg mot kamera
KJENT PÅ HUSET: Ib Karlsen og de andre SiV-portørene kjenner hver krik og krok på sykehuset og går opptil 30.000 skritt i løpet av dagen. 
De er en svært populær yrkesgruppe ved Sykehuset i Vestfold (SiV) med mange avdelinger som vil ha tak i dem. Portørene! 

De transporterer pasienter til og fra undersøkelser og mellom avdelinger, og må helst være gode på å kommunisere med andre mennesker. For portørene arbeider i nær kontakt med både pasienter og helsepersonell, og det blir mange samtaler i løpet av arbeidsdagen. 

Portørene frakter også medisiner, mat og utstyr gjennom husets lange korridorer, opp og ned etasjer. 

– «Jeg skjønner ikke hvordan dere finner frem». Akkurat den frasen har vi hørt tusenvis av ganger fra pasientene vi frakter. Men vi finner frem! beroliger portør Monika Marta Betiol Larsen.

–  Jobben som portør kan også være fysisk krevende, men som vi pleier å si til pasientene: Vi er sterke og spreke, legger hun smilende til.   

Livshistorier på fem minutter 

Sykehusene trenger gode portører som sikrer en effektiv pasientlogistikk og god pasientbehandling. Larsen har jobbet i portørtjenesten ved SiV siden 2007 og sett en enorm utvikling av yrket i løpet av årene.

Portøren er en del av spesialist- og primærhelsetjenesten og har fått mer ansvar og omfattende arbeidsoppgaver enn tidligere, noe som stiller større krav til kompetanse og personlig egnethet. 

I dag gis yrkesgruppen mulighet til egen fagutdanning, og flere av SiV-portørene er i gang med å ta fagbrevet. 

– Med utdannelsen kan vi tilby enda sikrere pasienttransport og vi får en faglig tyngde som vi til nå kun har opparbeidet oss gjennom erfaring, sier Larsen.

VARIERT: – Jobben som portør handler ikke bare om å frakte fra A til B, sier Monika Marta Betiol Larsen.

Utdanning til fagarbeider er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring. Lærerplanen sier at «portørfaget skal bidra til å dekke samfunnets behov for sikker transport, forflytting og sikring av pasienter og brukere av helsetjenester og ivareta nødvendige helsefaglige støttefunksjoner». 

– Portøryrket er veldig sosialt, vi arbeider i nær kontakt med både pasienter og helsepersonell og snakker med hele huset. Pasientene er flinke til å skravle med oss og vi får høre mange livshistorier på fem minutter. Vi gjør en innsats i å møte hver enkelt pasient med omsorg, respekt og et varmt smil, sier Larsen.

Ved SiV er portørene atskilt i to grupper. Den ene gruppen tar hånd om pasienter og rent utstyr og den andre gruppen med portører har ansvaret for avfallshåndteringen, som inkluderer skittentøy, matavfall og brukte instrumenter og utstyr.

– Jobben handler ikke bare om å frakte fra A til B. Det er mye som ligger bak. Vi må kunne samarbeide med ulike yrkesgrupper, ha god kjennskap til hva andre avdelinger driver med og vi må klare å forholde oss til mange ulike mennesker, nevner Larsen.

Portørene møter pasienter i sårbare situasjoner og må kunne kommunisere profesjonelt og omsorgsfullt. De må ha evne til arbeide under tidspress og tidvis under psykisk og fysiske krevende forhold. De må være i god form da arbeidet innebærer mange tunge løft av pasienter og mye gåing.

– Vi går mellom 20.000 og 30.000 skritt i løpet av en dag på jobb, sier Larsen.

Er ikke helsepersonell 

Til sammen har SiV 16 portører som tilhører Forsyningsavdelingen med Svein Jøran Frantzen som seksjonsleder. Avdelingen ligger under Servicedivisjonen, som leverer interne tjenester til sykehuset, samt til Sykehuset i Østfold og Vestre Viken HF.

HÅNDTERER AVFALL: Portør Gunnar Strøm tar hånd om avfall som skittentøy og brukt utstyr.

Foruten transport av pasienter internt på sykehuset, har portørene oppgaven med å transportere prøver, sterilgods og å frakte døde personer («mors») ned til kapellet.

–  Selv om vi portører går rundt i hvitt tøy, er vi ikke helsepersonell. Det betyr at vi ikke har lov til å håndtere alt av medisinteknisk utstyr som for eksempel oksygenkolber som er festet til pasientsengen eller intravenøse væsker, presiserer Larsen.

Hvor portørene til enhver tid skal befinne seg, styres av det interne håndsettet som har forbindelse med portørenes elektroniske kommunikasjonssystem (portørcom). 

På den får portørene sms'er med informasjon om hvert oppdrag, som sendes ut via en server. En ledig portør trykker da «ok» på oppdraget og setter i gang med å utføre jobben.

–  Det er et fint system, men vi portører har ikke oversikt over hvor mange oppdrag som står i kø.  Det kan noen ganger være en utfordring, for vi er svært populære på sykehuset og mange etterlyser oss rundt på avdelingene, sier Larsen.