En sykehusfilosof har de samme oppgavene som en sykehusprest, men med en noe annen bakgrunn og tilnærming. Prest og samtaletjenesten kan by på flere perspektiver i et enhetlig landskap.
– Det er viktig for meg å påpeke at jeg jobber sammen med min kollega Liselotte Wettby, som er sykehusprest, og at vi tilbyr den samme tjenesten. Min faglige bakgrunn kommer imidlertid fra et dialogfilosofisk ståsted, med en litt annen vekting enn den sjelesørgeriske tradisjonen. Selv om jeg også har god tyngde i teologi, bringer jeg med meg en annen spisskompetanse og et annet faglig prisme. Mye er likt, men noe er også forskjellig. En slik flerstemmighet er, for meg, et ubetinget gode, sier Thorud.
Som filosof har han et særlig blikk for etiske og eksistensielle problemstillinger som tilhører menneskelivet, samt hvordan dette kan ivaretas og reflekteres over i møter med pasienter, pårørende og ansatte.
– Filosofi er en del av den fellesmenneskelige undringen rundt det flertydige og gåtefulle fenomenet vi kaller livet. Hva vil det egentlig si å være menneske? Hvordan kan vi orientere oss i spennet mellom visshet og uvisshet? Og etter hvilke verdier eller perspektiver bør vi leve? En klok teolog lik en klok filosof vil være åpen for å tenke høyt rundt hvordan vi kan forstå disse spørsmålene på en åpen og samspillende måte. Vår felles tjeneste handler derfor om å møte, romme og reflektere over det menneskelige i gode samtaler, med et særlig blikk for de opplevelser der sårbarhet, sykdom og død gjør seg gjeldende, forteller sykehusfilosofen.
Filosofisk praksis
Thorud har kun vært i stillingen noen dager og må bruke litt tid på å gjøre seg erfaringer, vokse inn i rollen og bli kjent med de ulike avdelingene.
– Med skolering i det som kalles filosofisk praksis, et 7-årig utdanningsløp der relasjonelle ferdigheter spiller en sentral rolle, har jeg et godt utgangspunkt for å berike sykehusets helhetlige tilbud. Det vil nok også hjelpe at jeg har en del erfaring med menneskemøter, undervisning og dialogiske prosesser i grupper, men jeg har likevel mye å lære. Ikke bare av den lange erfaringen til prestene, men også av den brede kompetansen de forskjellige profesjonene på et sykehus har. Hittil har det nesten vært en overveldende opplevelse å erfare hvor flinke og dyktige folk som virker på de ulike avdelingene. Jeg er i bunn og grunn veldig ydmyk for det jeg nå trer inn i, sier Thorud.
Han skal også veilede, ivareta og undervise ansatte ved sykehuset der det er behov for det.
– Et sykehus og vi som jobber her, står overfor en kontinuerlig strøm av sammensatte situasjoner, vanskelige vurderinger og krevende valg der målrettet behandling må finstemmes med ivaretagelsen av menneskets iboende verdighet. Med min erfaring og kompetanse kan jeg her bidra til å tydeliggjøre, men også nyansere, vår egen selvforståelse og hva som står på spill i de ulike tilfellene. Jeg opplever sjelden at dette fører til enkle og entydige svar, men det er likevel en stor verdi i å bli klokere på seg selv og den situasjonen vi står i. Og nytteverdien av dette er, i alle fall for meg, nokså åpenbar. Ved å tematisere etisk, eksistensiell og relasjonell tematikk i fellesskap blir vi tryggere og mer reflekterte som profesjonelle aktører. Vi kan opparbeide oss en stødighet til å stå i det åpne, mener Thorud.
Førsteinntrykket ved SiV har vært godt. Han opplever at tilbudet er verdsatt, anerkjent og ønsket.
– Jeg har blitt ønsket velkommen på en forbilledlig måte og inspireres av den interessen jeg møtes med rundt omkring på sykehuset. At jeg nærmest fra første dag har blitt involvert i tverrfaglige møter og blitt kastet ut i å lede etiske refleksjonsgrupper tar jeg som en stor tillitserklæring. For ikke å glemme alle samtalene med pasienter og pårørende jeg har hatt allerede. Dette er nye og sterke erfaringer for meg, men jeg opplever også modning og vekst i å kjenne på et slikt ansvar. Kort sagt, jeg er veldig glad for å være på plass og ser frem til fortsettelsen, forteller sykehusfilosof Thorud.